Gester og tegn

(skrevet av Sonja Erlenkamp)

5. avsnitt: gester og språklige uttrykk

Så langt har vi sett på gester i kommunikasjon, men som nevnt i forrige kapitlet består tegnspråk av mye mer enn kun gester. Men hva er egentlig gester og hva er språklige symboler? Hva er forskjellen mellom de to i et tegnspråk? Det virker jo som om det er ganske enkelt å skille mellom gester og språklige symboler i et talespråk siden gester er visuell og språklige symboler er basert på lyder. Fullt så enkelt er det faktisk ikke. Vi kan også bruke lyd for å lage en form for "gest". For eksempel når vi etterligner dyrelyd eller hvordan et tog høres ut. Det kan falle under begrep "gester". I dette kapitlet skal vi se på en del begreper som vi trenger for å jobbe videre med gester og "ikke-gester".

Hva er altså gester?

I den mest vide forstånden er gester signaler eller "tegn" som vi bruker i kommunikasjonen vår i samspill med eller i tillegg til av ord.

Gester blir altså brukt i samspill med ord, samtidig som gester også kan stå for seg selv. Dette er en nok så vid definisjon og som du kanskje skjønner kan det bli vanskelig å ha et klart skille mellom tegn i tegnspråk og gester som del av visuell kommunikasjon. Gester er "signaler" som har en kommunikativ funksjon, men vi bruker gester i uttrykk hvor tolkningen av uttrykket er avhengig av ikke-språklige faktorer i situasjonen som for eksempel:

• hvem som snakker,
• tid og sted av samtalen
• bakgrunn til de som er involvert i samtalen

Dette betyr at en gest skiller seg fra et språklig uttrykk ved å være bundet til konteksten for å få sin betydning. Imidlertid er ikke dette en absolutt skille. Vi har noen gester som kan forstås uavhengig av konteksten og vi har mange språklige uttrykk som trenger en kontekst for å kunne forstås. Som for eksempel ordet "der" kun kan forstås ut ifra konteksten (altså situasjonen), mens gesten "V" altså "Victorytegnet" kan delvis forstås uten kontekst.

 Oppgave: finn  flere eksempler på gester som har en slags form for "betydning" uavhangig av konsteksten!

Skille mellom gester og språklige har innenfor lingvistikken lenge vært en måte å skille mellom det såkalte "nonverbale" og det "grammatiske". Gester ble ikke ansett som del av språket. Dette synet er imidlertid på vei til å endre seg og en del lingvister har blitt mer opptatt av å se på hvordan vi faktisk kommuniserer med hverandre enn å beskrive grammatisk mulige eller umulige setninger i et språk. Siden målet med LURT er å gi støtte i en språklæringsprosess kommer vi til å fokusere mest på hvordan man kommuniserer og hvordan man uttrykker ting. Selvfølgelig vil det også være noe "grammatikk" her, men vi skiller ikke mellom gester og språklige uttrykk i den forstand at det første ikke er del av språk. Heretter bruker vi begrepet "kommunikative uttrykk" for å snakke om noe innenfor tegnspråklig kommunikasjon uansett deres status som gester eller tegn.

Gestene som har en egen betydning uavhengig av konteksten er gestene som ble omtalt som symboler i kapitlet om "gester i språk". Både gester og såkalte språklige uttrykk har en kommunikativ funksjon, de kan være symboler og de kan være kontekstavhengig. Men hva er egentlig et symbol?

Spraklige symboler Et symbol er en form som kun har en betydning pga en konvensjon, dvs de som bruker symbolet er enige om hva det skal bety, det betyr ikke noe av seg selv. Se vi for eksempel et trafikkskilt så er det et symbol for noe fordi vi har lært oss (og blitt enige om) hva tegningen på trafikkskiltet skal stå for. En person som aldri har sett et slik trafikkskilt vil ikke skjønne dets betydning. Tegn i tegnspråk er alle sammen til en viss grad symboler, nemlig språklige symboler. Man må ha lært deres betydning for å skjønne hva de står for. Det samme gjelder talespråklige ord.

For å skjønne mekanismen bak et språklig symbol bør vi se litt på hvordan et symbol er bygget opp. Når vi snakker om språklige symboler så skiller vi mellom

• uttrykk (eller begrep)
• betydning
• form

Mer om dette kan du lese her:

http://www.indiana.edu/~hlw/Meaning/intro.html og http://www.indiana.edu/~hlw/PhonUnits/intro.html

Et eksempel på et språklig symbol på norsk er ordet "stol". Det norske ordet "stol" består av en form, det er her måten den skrives på, nemlig /s t o l/. Uttrykket består også av en betydning nemlig "en gjenstand man kan sitte på (med forskjellige egenskaper i tillegg)". Til sammen danner formen og betydning et uttrykk og dette uttrykke brukes som et språklig symbol i kommunikasjonen for å snakke om det vi oppfatter er en "stol" i vår virkelighet. Når vi sier "stol" er dette uttrykket fullstendig uavhengig av en enkel stol i vår virkelighet. Vi trenger ikke en gang å ha en stol tilstedet under samtalen for å snakke om en stol. Det holder å bruke uttrykket "stol" og alle samtalepartnere som kan norsk vil få en mental forståelse at det er en stol vi snakker om. Slik kan uttrykket stol står for en symbol for en virkelig stol eller virkelige stoler generelt.

Formen og betydningen er i talespråk sjeldent en naturlig kombinasjon. På engelsk kaller man en stol for "chair", man bruker altså en hel annen form for å uttrykke den samme betydningen. Når form og betydningen ikke har en naturlig sammenheng, men er mer "tilfeldig" kaller vi det for arbitrær. En definisjon av ordet arbitrær finner du i Ordliste. Som konsekvens kan personer som ikke kan norsk ikke forstår hvilken betydning formen "stol" har. Men hvordan kan nordmenn vite det da? De har lært det og det er en konvensjon innenfor norsk at meningen "en gjenstand man kan sitte på med forskjellie egenskaper" uttrykkes med formen "stol" og ikke med formen "gulk" for eksempel. Derfor kan man si at uttrykket "stol", dvs ordet som har en mening og en betydning som alle er enige om, er et språklig symbol innenfor det norske språket. Det motsatte av arbitrær er ikonisk, som betyr at det finnes en viss sammenheng mellom form og betydning som har sitt opphav i hvordan vi oppfatter det fra virkeligheten som vi vil snakke om. Ikonisitet er en viktig del av alle tegnspråk og vil bli drøftet i de neste kapitlene.

Mer om det og ikonisitet kan du finner her: http://www.indiana.edu/~hlw/PhonUnits/iconicity.html

Oppsummering

Som vi har sett kan også noen gester være symboler. Skillet mellom gester og språklige uttrykk er dermed ikke et klart skille i alle tilfeller. Når man kommuniserer visuelt (eller auditivt, dette gjelder nemlig også for talespråk)vil man noen ganger bruker gester og noen ganger "språklige uttrykk" og en del ganger blander man begge to sammen. I de neste kapitlene skal vi prøve å bygge på det vi har lært om gester så langt for å forstå bedre hvordan språklige uttrykk i tegnspråk fungerer.