Eksempel på klassedannelse

Se på følgende figurer:

Figurene som du ser her kan du dele inn i klasser. Dermed har vi det første som trengs for å lage klasse: enheter, dvs flere enheter av samme type. I eksemplet her er det figurene. For å kunne ordne enheter i en klasse må enhetene være på noen områder like, og på andre områder må de være forskjellige. Det ville være vanskelig å lage klasser ut fra følgende enheter:

En hund, en trekant og en undervisningssituasjon har ikke så mye felles at det ville føles naturlig og dele dem inn i samme klassesystem. På den andre siden må enhetene være litt forskjellige ellers får man bare en klasse. Det ville for eksempel være umulig å lage flere klasser ut fra følgende enheter:

Dvs enhetene må være av samme typen, samtidig som noen av egenskapene de har må skille dem fra hverandre. Disse egenskapene bruker vi som kriterier for å bestemme hva slags klasser vi vil lage, og hvilken enhet hører hjemme i hvilken klasse. Figurene helt øverst på siden kan vi dele inn i klasser, vi kan blant annet bruke egenskapen form som et kriterium, da får vi følgende klasser:

- form

 klasse 1:                     klasse 2:                             klasse 3

Og dermed har vi det andre som trengs for å lage klasser: et kriterium. Men vi kan også bruke egenskapen farge som kriterium, da får vi andre klasser:

- Farge

 klasse 1:                     klasse 2:                             klasse 3

Eller vi kan bruke egenskapen størrelse som kriterium da får vi enda andre klasser:

- Størrelse

 Klasse 1:                     Klasse 2:                             Klasse 3

Hvis du ser på de forskjellige inndelingene vi nettopp har gjort er basert på egenskapene (eller kriteriene om du vil) form, farge og størrelse ser du at kriteriene ikke fører til samme klassene. Dette betyr imidlertid ikke at kriteriene ikke kan stemme overens . Se på følgende figurer:

Hvis vi bruker kriteriene størrelse og farge på figurene får vi samme inndeling:

- Størrelse og farge:

 Klasse 1:                     Klasse 2:                            Klasse 3

Kriterium form fører imidlertid til en annen inndeling:

-Form:

Et eksempel på figurer hvor alle kriterier stemmer overens ser du her:

Derfor er det viktig at man velger kriteriet eller kriteriene som man skal bruke veldig nøye. Men hvordan kan vi vite hvilket kriterium eller hvilke kriterier vi kan bruke?

Enhver klasseinndeling må ha en hensikt. Dvs man må ha et formål for å dele enheter inn i klasser. For å kunne avgjøre hva slags kriterier en skal bruke må man bestemme seg for et mål klasseinndelingen skal ha. Figurene ovenfor kan for eksempel deles inn i klasser fordi en bruke størrelsen på figurene som mal for å lage byggeklosser av forskjellige størrelser. Da ville det vært naturlig å bruke størrelse som kriterium.

Det mest generelle målet er det at man prøver å få oversikt over noe. Men en kan også ha andre mål som det å sortere etter bruksområder (kildesortering av søppel), eller for å behandle medlemmer av ulike klasser forskjellig (skatteyternes klassesystem).