Strategiplan

Flerspråklighet har alltid stått sentralt innen forskning og formidling i Norge. I tillegg til norsk har forskere benyttet seg av internasjonalt kommuniserbare språk. I dag er engelsk det internasjonale publiseringsspråket, og for å kunne kommunisere forskning internasjonalt er det viktig å beherske engelsk, både allmennspråket og fagterminologien. Det er imidlertid essensielt å ivareta morsmålet i arbeidssituasjonen til den enkelte forsker slik at hun eller han kan føle seg komfortabel og godt kjent med språket som brukes innen både forskning og formidling. Dette bidrar samtidig til å ivareta og utvikle nasjonalspråket.

EDITs virksomhet

På bakgrunn av observasjonene ovenfor og siktemålet å sette samspillet mellom norsk og engelsk i forskningsfokus, ble EDIT (English-Norwegian Database of Interdisciplinary Translation) startet 1. august 2001. Med sitt fokus på komparative og kontrastive språkstudier er prosjektet en arena for forskerrekrutter som ønsker å utvikle og foredle sine forskerinteresser innenfor disse rammene. EDIT er en åpen og dynamisk forskningsgruppe, hvor deler av forskningsgrunnlaget skapes gjennom det praktiske språkarbeidet. Det er et unikt og nyskapende prosjekt i humanistisk sammenheng, bl.a. er prosjektet selvfinansierende gjennom språkarbeidet, og det er et forskningsprosjekt som samtidig retter seg mot et viktig praktisk behov.

Tre begreper utgjør fundamentet i EDIT: forskning, anvendelse og formidling. Den anvendte siden er tett og uløselig knyttet til forskningen; de teoretiske problemstillingene utforskes i og gjennom språkarbeidet, og nye teoretiske problemstillinger utkrystalliserer seg gjennom denne prosessen. Forskningen er således integrert i både det praktiske og teoretiske arbeidet. Formidling innbefatter det praktiske språkarbeidet som bidrar til en kvalitetssikring av språk i vitenskapelige sammenhenger, og slik sett også til formidling av forskning og kultur på tvers av faggrenser. I tillegg utgjør tekstmaterialet som genereres i EDIT et verdifullt supplement til undervisning og forskning relatert til oversettelse og komparative/kontrastive språkstudier.

Aktivitetene i EDIT-prosjektet kan oppsummeres som tre Ser: språkarbeid, språkforskning og språkapplikasjon. De tre Sene i EDIT representerer aktiviteter som er nært knyttet sammen og delvis overlappende, og som gjensidig forutsetter hverandre. Språkarbeid står for det som kan betraktes som grunnstammen i prosjektet; oversettelse mellom norsk og engelsk av vitenskapelige tekster, språkvask og korrekturlesing. Språkforskningen er nært knyttet til språkarbeidet og det overordnede temaet er kontrastive og komparative språklige studier (herunder bl.a. oversettelsesteoretiske problemstillinger, kartlegging og utforskning av ord og terminologibruk innen forskning og formidling og studier av informasjonsstruktur i de to språkene). Språkapplikasjon referer til den nettbaserte tospråklige terminologidatabasen med spesialiserte faguttrykk i kontekst som prosjektet utvikler på grunnlag av de to andre Sene. Databasen er et språkverktøy som skal være fritt tilgjengelig på Internett.

Mål og visjoner

Hovedmålene i EDIT er å

1. bidra til styrking av både norsk og engelsk språk innen forskning og formidling i Norge gjennom
   • å utføre pålitelige oversettelser av vitenskapelige arbeider mellom norsk og engelsk
   • å publisere forskningen i prosjektet
   • å gjøre forskning og forskningsresultater tilgjengelig, bl.a. gjennom terminologidatabase på Internett
2. være en aktiv bidragsyter i forskning innenfor språkfag gjennom
   • å være en arena for forskerrekruttering og forskningsutvikling
   • å bidra med materiale til undervisning relatert til oversettelse og komparative språkstudier
   • å legge til rette for studentprosjekter gjennom å bidra med materiell og miljø
3. utvikle kompetansen på samspillet mellom norsk og engelsk gjennom forskning knyttet til
   • andrespråkslæring
   • komparative studier av informasjonsstruktur
   • terminologi og terminologibruk i vitenskapelige kontekster
   • oversettelsesteori
4. bidra til å skape flerspråklige nasjonale ressurser i form av språkapplikasjoner innen forskning og formidling gjennom
   • en kontinuerlig utvikling og oppdatering av terminologidatabasen
   • gjennomgående sørge for grundig dokumentasjon av prosjektet (både i form av teknisk dokumentasjon og retningslinjer for arbeidet i prosjektet)
5. skape og delta aktivt i samarbeidsrelasjoner med faggrupper med relaterte forskningsinteresser, bl.a. komparative språkstudier og språkteknologi
6. på sikt ha en delt finansiering mellom rene forskningsmidler og midler generert gjennom praktisk språkarbeid, noe som kan oppnås gjennom å aktivt søke forskningsmidler fra NFR og andre tilgjengelige forskningsmidler