|
FELLES STILINGSSTRUKTUR FOR UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSSTILLINGER VED HØGSKOLER OG UNIVERSITETER
REGLEMENTER FOR OPPRYKK TIL FØRSTEAMANUENSIS, FØRSTELEKTOR OG FØRSTEBIBLIOTEKAR
FELLES STILLINGSSTRUKTUR
Departementet iverksetter med dette felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter fra l. februar 1995. Det legges til grunn at det skal være en enhetlig stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger i hele universitets- og høgskolesektoren, men med ulik vekt på stilingskategoriene. Nedenfor gis en oversikt over stillingene og generelle retningslinjer for kvalifikasjonsgrunnlag og vurderingskriterier ved tilsetting. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav. Retningslinjene vil kunne fravikes på enkelte punkter når det har meldt seg søker som har særlige forutsetninger for stillingen. Faglig kvalifikasjonsgrunnlag kan ikke fravikes. Tilsettingsmyndigheten kan stille krav om at den som blir tilsatt, forplikter seg til å gjennomgå en bestemt opplæring, f.eks. et pedagogisk opplegg, innen en fastsatt tidsfrist.
Sakkyndig vurdering av søkerne skal normalt foretas ved tilsetting i alle undervisnings- og forskerstillinger bortsett fra høgskolelærer/øvingslærer. For universiteter og vitenskapelige høgskoler viser vi til bestemmelsene om oppnevning av sakkyndige i kapittel 8 i universitetsloven. I høgskolesektoren skal styret ved tilsetting i stillinger som professor og høgskoledosent oppnevne tre sakkyndige. T o av de sakkyndige skal velges utenom vedkommende høgskole. Ved tilsetting i stiling som høgskolelektor oppnevner tilsettingsråd et sakkyndig utvalg med minst to medlemmer. Ingen av de sakkyndige kan være knyttet til vedkommende høgskole. Dersom det i forbindelse med tilsetting i stilling som høgskolelektor foreligger søknad om opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor, skal oppnevning av sakkyndige skje i samsvar med opprykksreglementene.
Departementet vil i eget skriv til høgskolene kommentere dette nærmere.
OVERSIKT OVER STILLINGENE OG GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TlLSETTING
Professor
Professor er den høgeste undervisnings- og forskningsstilling ved universiteter og høgskoler.
Kvalifikasjonsgrunnlag:
Vitenskapelig eller kunstnerisk nivå i samsvar med internasjonal og/eller nasjonal standard innenfor ulike fagområder.
Erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/elter høgere nivå.
Høgskoledosent
Høgskoledosent har vært den høgeste undervisnings- og forskningsstilling ved de tidligere regionale høgskolene med unntak for sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene som har hatt anledning til å nytte professorstillinger. Det forutsettes kvalifikasjoner godt utover førsteamanuensisnivå. Andre kvalifikasjoner enn reint vitenskapelige kan tillegges vekt dersom de er viktige for stillingen og på et høgt faglig nivå.
Departementets forutsetning er at ledige stillinger som høgskoledosent skal omgjøres til stillinger som professor etter fullmakt fra Stortinget. Høgskoledosent vil imidlertid kunne være et alternativt tilsettingsnivå dersom det ikke melder seg søker med professorkompetanse. Dette alternativet må i tilfelle tas med i kunngjøringsteksten. Departementet kommer tilbake til spørsmålet om omgjøring av høgskoledosentstillinger og høgskoledosent II-stillinger.
Det er ikke egen opprykksordning til høgskoledosent
Kvalifikasjonsgrunnlag:
Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet
Vitenskapelig avhandling eller utarbeiding av lærebøker eller ledelse og deltaking i forskningsprosjekt eller anerkjent forsøks- og utviklingsarbeid eller kunstnerisk virksomhet av høg standard på aktuelt fagområde
Relevant yrkespraksis
Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis vil normalt være det laveste nivå for tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Førsteamanuensis vil også være en opprykksstilling både i universitets- og høgskolesektoren. Kompetansekravene ved opprykk er de samme som ved tilsetting i stilling som førsteamanuensis. Vi viser til vedlagte reglement for opprykk til førsteamanuensis.
Departementet er kjent med at det på enkelte fagområder ved universiteter og vitenskapelige høgskoler vil være vanskelig å få søkere med full førsteamanuensiskompetanse. Vi minner om at det i slike tilfeller kan vurderes å foreta tidsbegrenset tilsetting som førsteamanuensis etter § 5 i forskriftene til tjenestemannsloven.
Kvalifikasjonsgrunnlag:
Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.
Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.
I visse fag vil kunstneriske kvalifikasjoner kunne likestilles med vitenskapelig kompetanse. Departementet har oppnevnt et eget utvalg til å vurdere og komme med forslag til kriterier for tilsetting av og opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner.
Førstelektor
Tilsetting i og opprykk til førstelektorstilling skal bygge på dokumentasjon av så vel pedagogiske som vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner. På enkelte fagområder tillegges også kunstnerisk virksomhet betydelig vekt. Kvalifikasjonene skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men kvalifikasjonsgrunnlaget er bredere. Vektleggingen av de ulike kriteriene kan variere med institusjonens oppgaver og virksomhet.
Førstelektor vil først og fremst bli en opprykksstilling både i universitets- og høgskolesektoren. Vi viser til vedlagte reglement for opprykk til førstelektor.
Kvalifikasjonsgrunnlag:
Høgere grads eksamen ved universitet eller høgskole eller tilsvarende høgere utdanning eller kunstneriske kvalifikasjoner på høgt nivå.
Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning i høgere utdanning.
Dessuten en eller flere av følgende kvalifikasjoner alt etter bredde eller dybde:
Vitenskapelig arbeid
Pedagogisk virksomhet
Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt/anerkjent forsøks- og utviklingsarbeid
Utarbeiding av lærebøker eller tilsvarende
Kunstnerisk virksomhet
Oppbygging av vitenskapelige samlinger
I tillegg legges det vekt på relevant yrkespraksis
Høgskolelektor
Ny høgskolestruktur er etablert fra 1. august 1994. Det er ønskelig å nytte samme stillingskategori ved tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling på samme nivå innenfor hver enkelt høgskole. I St.meld. nr. 40 (1990-91) gikk departementet inn for å nytte stillingsbetegnelsen høgskolelektor ved de nye høgskolene. I forbindelse med iverksetting av felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger og etablering av nye høgskoler har departementet fastsatt at stillingsbetegnelsen høgskolelektor skal nyttes ved tilsetting på dette stillingsnivået i høgskolesektoren. Det kan ikke foretas nytilsettinger i stilling som amanuensis. Nå tilsatte med stillingsbetegnelsen amanuensis beholder tittelen som en personlig ordning.
Ved kunngjøring av høgskolelektorstilling skal det opplyses at søkere kan be seg vurdert for tilsetting som førsteamanuensis eller førstelektor .
Høgskolelektor er normalt laveste stillingskategori for tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling i høgskolesektoren. Tilsetting som høgskolelærer kan unntaksvis kunngjøres som alternativ, jf. nedenfor under høgskolelærer. Hoveddelen av arbeidsoppgavene vil være knyttet til undervisning.
Kvalifikasjonsgrunnlag:
Høgere grads eksamen ved universitet eller høgskole eller tilsvarende høgere utdanning eller kunstnerisk virksomhet
Forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå
og/eller
Relevant yrkespraksis
Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning.
Universitetslektor
Universitetslektor kan nyttes i visse fag/fagområder ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Stillingen har erstattet stillingskode 1009 universitetslærer. Hoveddelen av arbeidsoppgavene vil være knyttet til undervisning.
Dersom det til stilling som førsteamanuensis ved universiteter og vitenskapelige høgskoler ikke er mulig å få søker med full kompetanse eller kompetanse for tidsbegrenset tilsetting, jf. ovenfor under førsteamanuensis, kan det vurderes å foreta tilsetting av universitetslektor. Det kan ikke foretas nytilsettinger i stilling som amanuensis. Nå tilsatte med stillingsbetegnelsen amanuensis beholder tittelen som en personlig ordning.
Ved kunngjøring av universitetslektorstilling skal det opplyses at søkere kan be seg vurdert for tilsetting som førsteamanuensis etler førstelektor.
Kvalifikasjonsgrunnlag:
Høgere grads eksamen ved universitet eller høgskole eller tilsvarende høgere utdanning eller kunstnerisk virksomhet
Relevant yrkespraksis
Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning.
Høgskolelærer/øvingslærer
Høgskolelærer er en stillingskategori som fortsatt, men i svært begrenset utstrekning, kan nyttes innenfor enkelte fag/fagområder i høgskolesektoren, f.eks. i den praktiske opplæringen av studenter. Tilsetting som høgskolelærer kan kunngjøres som alternativ til tilsetting som høgskolelektor dersom det ikke melder seg søker med kvalifikasjoner som høgskolelektor.
Høgskolelærer har adgang til å søke om opprykk til høgskolelektor. Søknad sendes til den høgskolen vedkommende er tilsatt ved. Tilsettingsråd oppnevner to sakkyndige til å vurdere søknaden. Ingen av de sakkyndige kan være knyttet til høgskolen. Nåværende ordning for helsefagutdanningene med sakkyndig vurdering av utvalg under Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag opphørte med virkning fra l. januar 1995.
Øvingslærer nyttes til oppgaver knyttet til veiledning i lærerutdanningen.
Kvalifikasjonsgrunnlag:
4 års høgere utdanning, av disse minst 2 års utdanning innenfor det fag/fagområde vedkommende skal undervise i
Relevant yrkespraksis
Praktisk-pedagogisk utdanning.
REGLEMENTER FOR OPPRYKK TIL FØRSTEAMANUENSIS, FØRSTELEKTOR OG FØRSTEBIBLIOTEKAR
Vi viser til at departementet tidligere har sendt utkast til reglementer for opprykk til førsteamanuensis og førstelektor til institusjonene til uttalelse. Utkast til reglement for opprykk til førstebibliotekar er også sendt til institusjonene til uttalelse. Departementet har deretter drøftet reglementsutkastene med tjenestemannsorganisasjonene og har nå fastsatt reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar.
I og med iverksettingen av felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger blir reglementet for opprykk til førsteamanuensis gjort gjeldende fra 1. februar 1995. Etter forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene blir ordningen med opprykk til førstelektor og førstebibliotekar også iverksatt med virkning fra 1. februar 1995
Institusjonene kan behandle søknader om opprykk til førsteamanuensis etter tidligere reglementer når søknadene er innlevert før 1. februar i år.
I forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene er det avtalt at tilsatt personale som får opprykk til stilling som førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar i henhold til de nye reglementene, innplasseres i laveste lønnstrinn for stillingen (nåværende lønnstrinn 43), men slik at de sikres to lønnstrinn over lønnsplasseringen i tidligere stilling (amanuensis, høgskolelektor, universitetslektor og universitetsbibliotekar).
Departementet har ellers følgende kommentarer til enkelte punkter i reglementene:
VURDERING AV SØKERE
Ved vurdering av intern søker for opprykk til førsteamanuensis skal utvalget bare avgjøre om søkeren har vitenskapelige kvalifikasjoner som tilsvarer doktorgradsnivå. Ved vurdering av søkere i forbindelse med tilsetting skal utvalget også vurdere søkernes øvrige kvalifikasjoner i forhold til det som generelt kreves i faglige stillinger, og andre krav som er tatt med i kunngjøringen.
At tilsettingsorganet tildeler opprykk i forbindelse med tilsetting, kan reise spørsmål om tilsettingsorganets kompetanse. Tilsettingsorganet kan ikke overprøve selve kompetansevurderingen, men avgjør hvilken søker som er best kvalifisert for stillingen på grunnlag av kravene i kunngjøringen og en vurdering av personlig egnethet.
ENSTEMMIG UTTALELSE FRA SAKKYNDIG UTVALG
Departementet har kommet til at sakkyndig utvalg må legge fram enstemmig uttalelse om opprykk for at institusjonen skal kunne gi søkeren opprykk. Dersom søkerne skulle kunne få opprykk ved uenighet i utvalget, ville dette kunne føre til svekking av det faglige nivået. Krav om enstemmig uttalelse fra de sakkyndige skal gjelde for alle opprykksreglementene.
MERKNADER FRA SØKER
Etter tidligere reglementer for opprykk til førsteamanuensis hadde søkerne høve til å klage på vedtaket. Dette vil ikke gjelde for de nye reglementene. Klage i denne sammenhengen vil i de fleste tilfellene egentlig være en klage på de sakkyndiges vurdering som ikke kan overprøves. Søkerne har høve til å komme med merknader til uttalelsen fra de sakkyndige. Slike reaksjoner fra søkerne må vurderes. Det kan f.eks. bli tale om å legge merknader fra søkere fram for de sakkyndige som må gi tilleggsuttalelse. Institusjonen har ansvaret for at søknadene er behandlet i samsvar med de vanlige reglene for korrekt saksbehandling i offentlig forvaltning.
Reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar følger vedlagt.
Jan S. Levy e.f.
ekspedisjonssjef |
Kjell Myhren e.f.
ekspedisjonssjef |
Vedlegg:
| 
