Havellen har en sirkumpolar utbredelse og hekker fra Alaska (USA) gjennom det nordlige Canada, Grønland, Island, Svalbard, Fennoskandia, Kolahalvøya (Russland) og Sibir (Russland). Arten forekommer både i fjellområder og i lavlandet, ofte langt fra kysten. Det er antatt at havellen er en trekkfugl, men trekkrutene er dårlig kjent. På Svalbard hekker arten hovedsakelig på Bjørnøya og i de vestlige delene av Spitsbergen. Spredte par hekker på holmer og langs kysten av fastlandet på Spitsbergen. Tellinger av overvintrende sjøfugler på vestkysten av Spitsbergen har vist at deler av svalbardbestanden overvintrer i isfrie områder langs vestkysten av Spitsbergen, primært langs kysten av Nordenskiöld Land og Prins Karls Forland. Haveller kan observeres langs iskanten tidlig om våren. Viktige overvintringsområder for arten er trolig langs kysten av Nord-Norge og Baltikum.

Vanligvis hekker havellen nær ferskvannsdammer og tjern på tundraområder. Arten hekker ikke i kolonier, men flere par kan hekke relativt tett i samme område. Havellen hekker ofte i eller i nærheten av rødnebbternekolonier og nyter godt av ternenes forsvar mot fjellrev, polarmåke og tyvjo. Hannen er svært territoriell, og han legger ofte beslag på det samme området år etter år. Territoriet omfatter vanligvis en ferskvannsdam hvor den intense kurtisen foregår. Utenom hekketiden oppholder havellene seg i kystnære områder. De viser stor variasjon i habitatbruk, og de kan utnytte næring på varierende dyp. Dietten består hovedsakelig av virvelløse dyr, men de beiter også på plantemateriale. På Svalbard er vingesnegler, muslinger, krepsdyr og ulike insektslarver viktige byttedyr.

Hekkingen starter så snart vannene er fri for is, vanligvis i slutten av juni. Reiret er en grunn fordypning i underlaget som hunnen skraper ut, og som fôres med plantemateriale og dun. Som regel plasseres reiret helt åpent i terrenget, men fuglen kan også kamuflere det ved å hekke under drivtømmer eller liknende. Havellehunnen trykker hardt på reiret, og hun forlater ikke eggene før fredsforstyrreren er på kloss hold. Eggene er lysegrå til lyst olivengrønne, og normal kullstørrelse er fire til ni egg. Hunnen ruger eggene i 24–29 dager. Hannene forlater hunnene tidlig i rugeperioden og trekker ut på sjøen hvor de foretar fjærfellingen, enten enkeltvis eller i mindre grupper. Hunnen feller fjærene senere. Hunnen og ungene forlater reiret umiddelbart etter klekking og forflytter seg til ferskvann i nærheten av hekkeplassen. Her oppholder de seg en periode, før de så drar ut til sjøen. Ungene blir flygedyktige etter fem til seks uker. Havellen blir kjønnsmoden i en alder av to år. Høyeste kjente levealder på en fugl ringmerket i Norge (inkl. Svalbard) er åtte år.     

Havellens bestandsstørrelse på Svalbard er ikke kjent, men det er grunn til å tro at den ligger i størrelsesorden 500–1000 hekkende par. Det foregår ingen bestandsovervåking av arten. Den europeiske hekkebestanden er på over 690 000 par, og den regnes som stabil. På Svalbard er den delen av bestanden som overvintrer i isfrie områder på vestkysten av Spitsbergen meget sårbar for forstyrrelse og forurensning. Vinteren er energikrevende, samtidig som mange fugler er samlet på svært begrensete områder, noe som gjør dem sårbare for f.eks. olje på sjøen.