Havhestens utbredelse (trykk på kartet for større versjon)

Havhesten hekker vanligvis i løse kolonier i bratte, utilgjengelige klippevegger langs kysten og på nunataker i innlandet. Noen kolonier er store og tette, andre mer spredte. På Bjørnøya kan arten hekke på flatmark eller i jordskråninger med gress. Havhesten hekker ofte i kolonier med andre sjøfuglarter. Den returnerer ofte til samme reirplass hvert år, og den besøker også reiret utenom hekkeperioden.

Havhesten er en pelagisk sjøfuglart som tilbringer det meste av livet på åpent hav, bortsett fra i hekkesesongen – men selv da søker den næring over store havområder. Studier har vist at hekkende havhester både på Bjørnøya og Spitsbergen søker næring i de sentrale delene av Barentshavet og så langt sør som norskekysten i ungeperioden. Dietten domineres av pelagiske dyr som det er mulig å ta i havoverflaten, og fuglen kan karakteriseres som en alteter. På Svalbard er ulike arter av fisk, blekksprut, børstemark og krepsdyr dominerende. På Bjørnøya er lodde et svært viktig fødeemne. Den livnærer seg også på fiskeavfall fra båter. I arktiske områder kan havhesten observeres både i åpent hav og i isfylte farvann.

Foto: H. Strøm

Arten lever lenge og har lav reproduksjonsrate. Den har sen kjønnsmodning og legger kun ett egg pr. sesong. På Svalbard foregår eggleggingen i siste del av mai eller første del av juni. Egget legges direkte på underlaget som er jord eller stein. Ofte skraper havhesten en grunn grop i underlaget, og den legger små steiner rundt reirskåla.

Begge foreldrene deltar i rugingen som varer i ca. 50 døgn. I de to første ukene etter klekkingen vil den ene av foreldrene alltid oppholde seg i reiret og beskytte ungen. Men fra ungen er ca. 14 døgn gammel vil begge foreldrene søke næring og vekselvis returnere til reiret for å fôre og varme ungen. Ungen blir i reiret i omkring sju uker før den er flygedyktig. Reirunger av havhest forsvarer seg aktivt og effektivt ved å spytte en oljeaktig substans på eventuelle inntrengere – med god presisjon.

Havhesten blir ikke kjønnsmoden før etter ca. 10 år. Til gjengjeld er voksendødeligheten lav, noe som igjen medfører høy levealder. I Norge (inkludert Svalbard) er høyeste kjente levealder 13 år, men fra utlandet er det kjent at enkelte havhester har blitt over 50 år gamle.

Havhesten er en av Svalbards mest tallrike sjøfuglarter, men fordi hekkebestanden er vanskelig å taksere, foreligger det ikke noe godt bestandsestimat. På bakgrunn av dagens kunnskap er det grunn til å tro at hekkebestanden ligger i størrelsesorden en halv til én million hekkende par. Den europeiske hekkebestanden er stor, trolig på mer enn 2,8 millioner par, og regnes som stabil. Overvåking av hekkebestanden på Bjørnøya og i en koloni på Spitsbergen siden 1988 indikerer en relativt stabil bestand, men det kan være stor årlig variasjon med hensyn til hvor mange par som hekker. Bestanden i den boreale og lavarktiske sonen i det nordlige Atlanterhavet har økt i antall og utvidet hekkeutbredelsen de siste to hundre år. Årsaken til denne veksten i bestanden er ikke kjent, men forbedret næringstilgang gjennom menneskelig virksomhet – først i form av hvalfangsten, så gjennom fiskeriene – er en mulig årsak.