Myrsnipen hekker sirkumpolart i Arktis og i de tempererte delene av Alaska, i den nordøstre delen av Canada, Øst-Grønland, Island, De britiske øyer, gjennom Nordvest-Europa, Svalbard og Sibir (Russland). Myrsnipen er en av de mest tallrike vaderne i verden. Arten er oppdelt i flere underarter som er geografisk isolerte.

Myrsnipene på Svalbard tilhører trolig underarten schinzii. På Svalbard hekker de på Bjørnøya og i de vestlige delene av Spitsbergen, primært i de frodigste delene av de store dalførene på Nordenskiöld Land. Det er sannsynlig at arten har en større utbredelse på øygruppen enn det som nå er kjent, men noen tallrik art er ikke myrsnipen på Svalbard. Fuglen ankommer Svalbard mot slutten av mai eller begynnelsen av juni, og høsttrekket starter allerede i slutten av juli og fortsetter utover i august. Europeiske hekkefugler (underarten schinzii) overvintrer i den nordvestre delen av Afrika.

Vi vet relativt lite om myrsnipens økologi på Svalbard. Den hekker og søker næring på fuktige myr og tundraområder, gjerne med rik vegetasjon. Områder med mindre dammer og tjern er foretrukket. Den opptrer også ofte i fjæresonen og i deltaområder, gjerne sammen med andre vadere. Under høsttrekket kan den opptre i flokker på opptil 50 individer. Myrsnipens diett består hovedsakelig av virvelløse dyr som den tar i tidevannssonen, ved ferskvannsforekomster eller inne på tundraen. Den kan også ta plantemateriale og en sjelden gang småfisk.

Myrsnipen hekker parvis eller i løse grupper, og den er territoriell på hekkeplassen. Den er monogam, og samme par hekker ofte gjentatte år på samme reirlokalitet. Reiret plasseres i flatt, fuktig terreng nær smådammer eller vann, gjerne i ei gresstue eller annen vegetasjon som gir skjul. Reiret etableres av hannen, men det ferdigstilles av hunnen. Det er skålformet, og fôres med gress og blader. Eggleggingen finner trolig sted i juni. Eggene er olivenfarget med mørke flekker i varierende bruntone. Rugetiden er 21–22 døgn, og eggene ruges av begge kjønn. Som hos de andre vaderne, forlater ungene reiret umiddelbart etter klekking. De blir passet på av begge foreldrene, men hunnen forlater familien før ungene er flygedyktige i en alder av tre til fire uker. Ungene blir samtidig uavhengige av hannen. Myrsnipen blir kjønnsmoden etter ett til to år. Høyeste kjente levealder på en fugl ringmerket i Norge (inkl. Svalbard) er 24 år.

Myrsnipens bestandsstørrelse på Svalbard er ikke kjent, og noen kartlegging av artens forekomst er ikke foretatt. Ut fra dagens kunnskap er det grunn til å tro at hekkebestanden teller et sted mellom 100 og 200 par. Den europeiske hekkebestanden er stor, og den teller mer enn 300 000 par. Bestanden i Nordvest-Europa har vært stabil de siste tiårene, mens den østlige delen av bestanden (Baltikum og Russland) har vist nedgang.