Framtidens muligheter er store
Nye fornybare energikilder kan gi et betydelig bidrag til en klimagassfri energiproduksjon i Norge, men produksjonsanleggene vil i dag oftest ha lav lønnsomhet eller være avhengig av statlig støtte. På sikt kan teknologisk utvikling og endrede rammebetingelser som økte energipriser gjøre nye fornybare energikilder konkurransedyktige. Ved siden av bioenergi er det særlig varmepumper som kan være mest lønnsomt til oppvarming i dag. Lokale solpanel og små vindenergianlegg kan være et gunstig alternativ til nettutvidelser særlig i hytteområder.
Regjeringen satser på økt produksjon
I
Energimeldingen har Regjeringen satt seg som mål å produsere 3 TWh kraft med vindmøller og 4 TWh vannbåren varme med fornybare energikilder. I
Energiutredningen fra 1998 er potensialet for fornybare energikilder vurdert fram mot 2020. Utredningen viser at så mye som 136,5 TWh årlig kan dekkes av nye fornybare energikilder i framtiden dersom rammebetingelsene endrer seg. Det tilsvarer 15,5 TWh mer enn det totale elektrisitetsforbruket i Norge i 1998 på 121 TWh.
Økt satsing på vannbåren varme en forutsetning
En satsing på økt bruk av vannbåren oppvarming er en forutsetning for at nye fornybare energikilder skal kunne tas i bruk til oppvarming av boliger og yrkesbygg. Installasjon av fjern- og nærvarmesystem og dessuten distribusjonen av varmen i bygningene utgjør en stor del av den økte investeringskostnaden ved bruk av disse energikildene. Selve energikostnaden er derimot ofte lave. Bruk av ny fornybare energikilder vil derfor særlig være interessant for nye boligfelt, nye yrkes- og kontorbygg og bygninger som fyrer med olje eller el-kjel.
Hvordan beregne potensialet for nye fornybare energikilder?
Tabellen nedenfor viser potensialet som er beregnet i forbindelse med Energiutredningen i 1998.
Energikilde | Potensiale 2020 |
Bioenergi | 17,5 TWh |
Varmpepumpe | 10TWh |
Solvarme | 8TWh |
Vindkraft | 6TWh |
Bølgeenergi | 6TWh |
Saltkraftverk | 25TWh |
Geovarme | 64TWh |
Totalt | 136,5 TWh |
Kilde: NOU 1998:11
Om vindkraft i Norge
Fra naturens side med stabil høy vind inn fra havet, er norskekysten fra Lindesnes og nordover egnet for vindkraftproduksjon. Beregninger viser at vindmengdene øker opp fra havet, og en optimal lokalisering synes å være på høyder ca 200 m. (Ved å øke navhøyden til 72 m og ha større rotorblad kan man få møller som gir 1500/1650 kW og dette tror produsenten er en optimal vindmølle i Norge). Det er vesentlig at vindmøllene kan lokaliseres i nærheten av et eksisterende kraftnett, nye kraftlinjer kan bli kostbart og vanskelig å få gjennomslag for.
Vindkraft vil være variabel energiproduksjon. Skal man ha større vindmølleparker bør de derfor ikke ligge i enden av forsyningsnettet. Vindmøllene må også ettersees daglig og må ha vei eller annen tilgjengelighet. Miljøulempene med vindmøller må også tillegges vekt, da de både kan være estetisk skjemmende og fordi støy bidrar til å redusere muligheten for lokalisering i bebygde områder. Den største parken i Norge blir på Smøla med 60-70 MW effekt eller en årlig produksjon på 2-250 GWh.
Opprusting av vannkraftverk?
Kraftkommuner vil kunne vurdere muligheten for opprusting og utvidelse av ekstisterende kraftverk. Økt produksjon av fornybar energi vil kunne redusere behovet for forbrenning av fossile brensler og dermed indirekte redusere klimagassutslippet fra det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Mange av disse tiltakene krever imidlertid en høyere kraftpris for å bli lønnsomme. Ofte vil tiltakene særlig bli aktuelle når kraftverkene må moderniseres av andre årsaker.
Det totale potensialeet for videre utbygging av vannkraft er beregnet til 30 TWh, mens ca. 35TWh er varig vernet mot utbygging. Ca. en tredjedel av dette potensialet er knyttet til utvidelser. Statkraft engineering har beregnet effektiviseringspotensialet for eksisterende kraftverk (inkludert økt effektinstallasjon) til ca. 20TWh – altså ca. 17% av dagens produksjonskapasitet. Disse tiltakene er knyttet til utskifting av turbiner (10,3 TWh), Nye generatorer og transformatorer (4,1 TWh) og bedre utnyttelse av vannveier (5,6 TWh).
