Innfasing og delvis erstatting av fossil bensin og fossil diesel med etanol og biodiesel er tiltak som på kort og mellomlang sikt kan redusere utslipp av fossil CO2 fra biltrafikk. De biologisk baserte energibærerne kan brukes direkte som drivstoff i forbrenningsmotorer, eller de kan blandes med fossil bensin og diesel. Ved innblanding i fossile drivstoffer med opp 5 % bidrar de, uten at det er nødvendig med justeringer eller forandringer av motorer, til reduksjon klimagasser. Høyere innblanding enn 5 % vil kunne kreve noen tilpasninger av motorene og bør være godkjent av aktuelle bil- og motorprodusenter.

Biodrivstoffer med de samme egenskaper og bruksområder som de tradisjonelle energibærerne er det ideelle for bil- og oljeindustrien. En gradvis innfasing av fullstendigblandbare biodrivstoffer gir stor frihet både for produsenter av biomasse og for oljeselskapene. Fullstendig blandbare biodrivstoffer vil gjøre det mulig med en gradvis oppbygging av biomasseproduksjon.

Kraftig økt fremtidig etterspørsel og produksjon av fornybar energi er en forutsetning for så vel å erstatte fossile drivstoffer med CO2 - nøytrale. Ulempene med biodrivstoffer er at produksjonskostnadene foreløpig er betydelig høyere enn for fossil diesel og bensin. Utfordringen er å produsere fotosyntesebasert karbonholdig drivstoff billigst mulig med størst mulig virkningsgrad og utbytte. Kostnadene for produksjon av råvarene til biodrivstoff må ned for å utjevne konkurranseforholdet mot fossile drivstoffer.

Biodiesel

Mange produsenter av dieselmotorer godkjenner etter hvert 100 prosent biodiesel uten at garantiene for motorene svekkes. Biodiesel er ikke et ensartet produkt og kan ha forskjellige egenskaper avhengig av hvilke biologiske oljer som er utgangspunktet for produktet. En felles betegnelse for forskjellige biodieselprodukter er FAME, Fatty Metyl Esters. FAME fremstilles ved at fett eller oljeprodukter blandes med metanol og danner en metylester som egner seg som drivstoff i dieselmotorer.  

Bruk av biodiesel, FAME er et relativt enkelt og ukomplisert klimatiltak som er gjennomførbart i Norge. Hvor store utslipp av CO2 og hvor stor reduksjon av fossil CO2 som oppnås ved å erstatte fossil diesel med FAME produkter vil kunne variere. Reduksjonen er avhengig av hvordan biodiesel har blitt produsert og det er nødvendig med en livsløpsanalyse for å se hvor effektivt det er å produsere den type av biodiesel som blir brukt. Hvis fossil energi er betydelig innsatsfaktor i produksjonsprosessen blir det en begrenset klimaeffekt av å bruke biodiesel som drivstoff i stedet for fossil diesel. Innsats av kunstgjødsel i produksjon av raps og andre oljeholdige vekster vil og redusere klimaeffekten av tiltaket.

Biodiesel fra biologiske oljer i begrenset omfatning i Norge, men for å oppnå en stor nok omsetning for rasjonell drift importeres biologiske oljer. Biodiesel er dyrere å produsere enn fossil diesel men da den er fritatt fra avgifter kan den ofte selges til kunder for en konkurransedyktig pris.

Avgassmålinger viser at utslippene av NOx kan bli større med biodiesel enn med fossil diesel. Biodiesel er et sterkt løsningsmiddel som holder innsprøytingsdyser rene. Ved overgang til biodiesel kan utslippene av partikler bli store på grunn av at avsettninger av svart kullrester løses opp og kommer ut som partikler.  

Bioetanol

Bioetanol produseres i begrenset omfatning i Norge, men for å oppnå en stor nok omsetning og rasjonell drift kan etanol importeres. Etanol kan blandes med bensin, og kun små justeringer av motorene er nødvendige for er å få bensinbiler å bruke etanol på en effektiv måte.

Innblanding av bioetanol i fossil bensin er et relativt enkelt og ukomplisert klimatiltak forutsatt at dette gjøres av bensinforhandlerne. Hvor store utslipp av CO2 og hvor stor reduksjon av fossil CO2 som oppnås ved å erstatte fossil bensin med etanol vil kunne variere. Reduksjonen er, som for biodiesel, avhengig av hvordan etanolen har blitt produsert, og det er nødvendig med en livsløpsanalyse for å se hvor effektivt det er å produsere den etanolen som blir brukt. Hvis det brukes fossil energi s i produksjonsprosessen blir klimaeffekt av å blande inn etanol i fossil bensin redusert tilsvarende.

Etanol produseres i begrenset omfatning i Norge, men for å oppnå en stor nok omsetning for rasjonell drift kan etanol importeres fra lands om Brasil. Produksjon og transport av etanol fra lavkostland som Brasil stiller imidlertid sosiale spørsmål om utnyttelse av billig arbeidskraft og dyrking av mat. Biodiesel er dyrere å produsere enn fossil bensin, men da den er fritatt fra avgifter kan den ofte selges til en konkurransedyktig pris. Avgassmålinger viser at utslippene at det for moderne bensinbiler tilpasset etanolholdig bensin er marginale forskjeller av lokalt forurensende avgasser ved innbanding av etanol.

En stor del av Stockholms bybusser bruker etanol med et spesielt tilsetningsstoff som drivstoff i lett modifiserte dieselmotorer. Dette er da en spesielt drivstoff som kun egner seg for dieselmotorer og ikke for bensinmotorer. Det er kun en bussprodusent (Scania) som tilbyr slike busser i dag.

Andre generasjons biodrivstoffer

Oljeselskaper og forskningsmiljøer er opptatt av forskning og utvikling av prosesser for produksjon av biologiske energibærere som har samme bruks- og lagringsegenskaper som fossile drivstoffer. Disse drivstoffene kalles ofte andre generasjons biodrivstoffer og generelt for BTL, ”Biomass to liquids”.

Andre generasjons biodrivstoffer vil i motsetning til etanol og biodiesel, FAME produkter ikke ha begrenset lagringstid. BTL produkter har på lang sikt en stort fremtidsrettet potensial. Biodiesel og etanol fra landbruksvekster er første generasjons biodrivstoff. Stabile og fullt blandbare energibærere fra biologisk olje, sukkerholdige frukter, cellulose og lignin er et ønske fra bil- og oljeindustrien. BTL vil kunne bli neste generasjons syntetiske biodrivstoffer som gir forsumbare helseeffekter og energieffektiv fremdrift.