Potensialet for lokal energiforsyning med biobrensel  vil variere fra kommune til kommune. Det er særlig bedrifter og større bygninger (for eksempel skoler og treforedlingsbedrifter) i skogrike mindre kommuner som egner seg godt for bruk av biobrensel til oppvarming. Her kan produksjon av energi også skape lokale arbeidsplasser og verdiskapning.

 

Årlig forbruk av bioenergi i Norge ble i energiutredningen anslått til å være 12,5 TWh i 1997 hvorav vedfyring stod for om lag halvparten. Potensialet for økt energiproduksjon med bioenergi er betydelig. Energiutredningen viser til et teknisk potensial på 30 TWh årlig, men en antar at bare en del av dette potensialet kan utnyttes med dagens privnivå. Lønnsomheten i energiproduksjon med biobrensel varierer mye blant annet etter tilgang på billig brensel og krav til rensing av utslipp. Generelt sett fører installering av kjeler for biobrensel til merkostnader sett i forhold til oljekjel, men prisen på trevirke ligger betydelig lavere enn for olje og gass.

 

Oppnådd reduksjon av CO2 -utslipp vil vanligvis ligge et sted mellom 100 - 380 tonn per GWh som erstattes av biobrensel, avhengig av hvor mye oljefyring som erstattes. I tillegg reduseres bruk av el til oppvarming.

 

Dersom det ikke er nødvendig med avanserte rensefilter – d.v.s. de planlagte anleggene står utenfor tettbygde strøk -  og tilgangen på brensel er god, vil biobrensel-anlegg kunne være lønnsomme tiltak. I anlegg som ikke drives og eies av byggherren, vil en gjerne gå inn i en avtale som sikrer eieren et prisnivå som kan sammenlignes med oljefyring. Mange av anleggene forutsetter i dag imidlertid investeringsstøtte for å bli lønnsomme. Gå inn og sammenlign med lønnsomheten i anlegg som allrede finnes i kommunen eller i nabokommunene.

 

Potensialet for å produsere energi i den enkelte kommune vil være avhengig av flere faktorer:

Først må potensialet i kommunen for å erstatte oljefyring og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er  planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, som for eksempel restavfall eller varmepumper.

 

Sannsynligheten for å gjennomføre tiltakene vil både være avhengig av interessen blant eierne av potensielle bygninger, når oljekjeler må byttes ut på grunn av aldersslitasje og om det vil være mulig å mobilisere interesserte partnere i kommunen.