Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø, samt å øke bedriftenes konkurranseevne og innovasjon. Felles regler for alle EØS-land skal sikre at det indre markedet fungerer etter hensikten. REACH vil føre til at alle bedrifter får mer grunnleggende kjennskap til kjemiske stoffers helse-og miljøskadelige egenskaper, samt et større selvstendig ansvar for forsvarlig håndtering av de kjemiske stoffene.

Det grunnleggende ansvaret for å tilegne seg kunnskap pålegges produsenter og importører av kjemikalier. Videre innføres det krav om en mer effektiv kommunikasjon mellom leverandørene og brukerne av de kjemiske stoffene.

De viktigste elementene i REACH

De viktigste elementene i REACH er de REACH har fått sitt engelske navn fra, nemlig:

R: ”Registration” (registrering):
Produsenter og importører av kjemiske stoffer skal registrere sine stoffer til det Europeiske  Kjemikaliebyrået i Helsinki, Finland. Samtidig med registreringen skal det leveres opplysninger om stoffets helse- og miljøeffekter og om risikoen knyttet til bruk av stoffet.

E: ”Evaluation” (evaluering/ vurdering):
Myndighetene vurderer industriens forslag til nye tester. For utvalgte stoffer vurderes innsendte data, og om det er behov for mer informasjon for å avgjøre om bruk av stoffene bør reguleres.

A: ”Authorisation” (autorisasjon/ godkjenning):
De mest helse- og miljøskadelige stoffene skal kun brukes til formål som er godkjent av myndighetene.

CH: ”Chemicals” (kjemikalier)

• REACH tidslinje

Hvilke hovedelementer inneholder REACH

Registrering:
Produsenter og importører skal registrere alle rene kjemiske stoffer og stoffer i stoffblandinger til Kjemikaliebyrået (”Agency”) i Helsinki når stoffene foreligger i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. produsent eller importør. Med produsent menes den som produserer et stoff innen EØS-området. Med importør menes den som er ansvarlig for importen av et stoff til EØS-området. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er nye eller eksisterende stoffer og uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Hvis stoffene ikke er registrert innen gitte tidsfrister, er det ikke lov å ha stoffene på markedet.

Ved registreringen skal det gis opplysninger om stoffets effekter, dets klassifisering og merking, sikkerhetstiltak ved bruk og tilknyttede risikoer og forslag til ytterligere testing. Tidsfristen for registrering og mengden av opplysninger som skal leveres, avhenger spesielt av hvor store mengder som produseres/importeres og stoffenes egenskaper.

Nye stoffer (”non phase-in substances”), dvs. stoffer som ikke står på EINECS, skal registreres fra 1. juni 2008 og fortløpende når stoffene skal produseres eller importeres. Nye stoffer hvor forhåndsmeldingen allerede er akseptert før 1. juni 2008, anses som registrert og skal bare oppdateres når neste mengdeterskel nås.

Eksisterende stoffer (”phase-in substances”), dvs. stoffer som står på EINECS og på listen ”No Longer Polymer”, må preregistreres i perioden 1. juni 2008 til 1. desember 2008 for å få rettigheter til overgangsperiodene som er gitt for disse stoffene.

Forutsatt at stoffene er preregistrert, får eksisterende stoffer følgende overgangsperioder for registrering:

- Stoffer i mengder > 1000 tonn/år, CMR-stoffer i kategori 1 og 2 (i mengder > 1 tonn/år) og miljøskadelige stoffer klassifisert med risikosetningen R 50/53 (i mengder > 100 tonn/år) skal registreres innen 1. desember 2010.

- Stoffer i mengder > 100 tonn/år skal registreres innen 1. juni 2013.

- Stoffer i mengder > 1 tonn/år skal registreres innen 1. juni 2018.

Hvis eksisterende stoffer ikke er preregistrert, må de registreres fra 1.6.2008 og fortløpende når stoffene skal produseres eller importeres.

Med pr. år for eksisterende stoffer menes gjennomsnittlig mengde i løpet av de 3 siste årene.

Stoffer som inngår i kosmetikk og matemballasje, skal også registreres til Kjemikaliebyrået når de foreligger i mengder > 1 tonn/år. Fristene for registrering er de samme som for de øvrige stoffene. Dersom stoffene i kosmetikk og matvareemballasje er eksisterende stoffer, må de preregistreres i perioden 1. juni 2008 til 1. desember 2008 for å få rettigheter til overgangsperiodene som er gitt for disse stoffene. Det blir også krav til testing med hensyn til helse- og miljøeffekter for stoffer i kosmetikk og matvareemballasje. Den kjemiske sikkerhetsrapporten (CSR) derimot skal kun omfatte en vurdering av miljøeffekter, dvs. ingen vurdering når det gjelder helseeffekter.

• Registrering

Preregistrering:
Produsenter og importører skal i tidsrommet fra 1. juni 2008 til 1. desember 2008 preregistrere kjemiske stoffer som produseres/importeres i mengder over 1 tonn pr. år pr. produsent eller importør. Ved preregistreringen skal det gis opplysninger om firma, stoff og mengde.

For å spare ressurser og unngå unødvendige dyreforsøk og andre forsøk, kreves det at produsenter/importører av det samme stoffet normalt registrerer sammen og deler data opplysningene. Hvis det gjennom preregistreringen viser seg at det er flere registranter av samme stoff, skal det inngås en avtale om et samarbeidsforum (”Substance Information Exchange Forum”, SIEF) mellom disse registrantene. En av dem skal ta ansvar for deler av registreringen av stoffet til Kjemikaliebyrået på vegne av de andre, dette gjelder opplysninger om klassifisering og merking, sammendrag av tester og forslag til ytterligere tester. Andre opplysninger som firmaets identitet, stoffnavn, bruk og mengder, må leveres av hver enkelt til Kjemikaliebyrået. I visse tilfelle gis det mulighet til å registrere stoffet alene.

Det skal betales gebyrer for alle typer registreringer til Kjemikaliebyrået.

• Preregistrering

Unntak:
En rekke stoffer og/eller bruksområder er unntatt fra REACH eller deler av REACH.

• Unntak

Evaluering:
Kjemikaliebyrået i samarbeid med ansvarlige myndigheter skal vurdere dataene som er sendt inn ved registreringen og forslag til videre testing. Det skal avgjøres om det er behov for risikoreduserende tiltak gjennom autorisasjon eller restriksjoner, eller om informasjonen må gis til andre myndigheter som har ansvar for annet relevant regelverk.

• Evaluering

Informasjon i forsyningskjeden:
Kravene til utveksling av informasjon om fare og risikoer mellom leverandører og kunder utvides betraktelig og settes i større grad i system.

• Informasjon i forsyningskjeden

Autorisasjonsordningen:
Autorisasjonskravene i REACH gjelder fra 1. juni 2008. Spesielt problematiske stoffer skal ikke selges eller brukes med mindre EU-kommisjonen i samarbeid med ansvarlige myndigheter har godkjent den spesifikke bruken. Stoffene som underlegges autorisasjonsordningen (godkjenning) er stoffer som er CMR-stoffer (dvs. kreftfremkallende stoffer (kategori 1 og 2), arvestoffskadelige stoffer (kategori 1 og 2) og reproduksjonsskadelige stoffer (kategori 1 og 2)), PBT/ vPvB-stoffer(Kriterier for PBT/ vPvB-stoffer, jf. Annex XIII i REACH).

eller stoffer som har tilsvarende alvorlige egenskaper (f.eks. hormonforstyrrende stoffer eller potensielle PBT/ vPvB-stoffer hvor kriteriene ikke er oppfylt). Kravet om autorisasjon for stoffer gjelder uansett mengdegrense, dvs. også i mengder < 1 tonn/år.

For stoffer i stoffblandinger gjelder autorisasjon når mengdene av et CMR-stoff er > nedre klassifiseringsgrense, mens for PBT/ vPvB-stoffer, potensielle PBT/ vPvB-stoffer og hormonforstyrrende stoffer er mengdegrensen > 0,1 %.

PBT/ vPvB-stoffer i kosmetikk og matemballasje blir omfattet av autorisasjonsordningen, mens CMR-stoffer i kosmetikk og matemballasje unntas fra autorisasjonsordningen.

Det skal betales gebyrer for søknader om autorisasjon av stoffene.

• Autorisasjonsordningen

Restriksjoner:
Restriksjonsprosedyren skal være et sikkerhetsnett for å komplementere autorisasjonsordningen. Det skal fortsatt kunne innføres generelle risikobaserte forbud mot spesifikke stoffer/ spesifikk bruk av stoffer. I tillegg kan det ilegges forbud mot stoffer som ikke fanges opp av de strenge kriteriene i autorisasjonsordningen, men som likevel utgjør en like stor risiko. Kravet om restriksjoner skal gjelde uansett mengdegrense, dvs. også for mengder < 1 tonn/år. Alle stoffer som er regulert i dagens begrensningsdirektiv, blir tatt inn i REACH når begrensningsdirektivet opphører 1. juni 2009. Særnasjonale forbud mot stoffer som eksisterer i dag og er strengere enn kravene i EUs begrensningsdirektiv, kan beholdes inntil 1. juni 2013 forutsatt at restriksjonene har vært notifisert i EU.

Nasjonale myndigheter eller Kjemikaliebyrået (på oppdrag fra Kommisjonen) kan foreslå at et stoff, stoff i stoffblanding eller stoff i fast bearbeidet produkt bør ilegges restriksjoner på felleskapsnivå fordi det foreligger en uakseptabel risiko for helse eller miljø. Forslag til restriksjoner skal forberedes av nasjonale myndigheter eller Kjemikaliebyrået, og de mest egnede risikoreduksjonstiltak skal identifiseres. Det er lagt opp til en styrt prosess, og det er gitt strenge tidsrammer for restriksjonsprosedyren. Dermed forventes det at arbeidet med å innføre restriksjoner vil gå raskere enn i dag.

Restriksjoner skal ikke omfatte kosmetikk hvis risikoen bare er knyttet til helseeffekter.

Klassifisering og merking:
Bedriftene skal fremdeles ha ansvar for å klassifisere og merke sine stoffer og stoffblandinger i henhold til kriteriene for klassifisering for alle iboende egenskaper, inkludert klassifisering med hensyn til miljøeffekter (såfremt stoffene ikke står på Annex I til rådsdirektiv 67/548/EØF). Videre skal bedriftene melde sine klassifiseringer av stoffer til Kjemikaliebyrået når stoffene registreres. Industriens klassifisering skal tas inn i en database (”Classification and Labelling Inventory”) som opprettes hos Kjemikaliebyrået. Noe av informasjonen i databasen skal være offentlig tilgjengelig, mens annen informasjon bare skal være tilgjengelig for de som har levert informasjon om samme stoff. Hvis det er angitt ulik klassifisering for samme stoff, skal de involverte bedriftene bestrebe seg på å bli enig om en felles klassifisering for stoffet.

Når det gjelder harmonisert klassifisering og merking på fellesskapsnivå, skal myndighetene fra 1. juli 2007 normalt fokusere på stoffer som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige (CMR, kategori 1, 2 og 3), samt stoffer som er allergifremkallende ved innånding. I tillegg kan det fra sak til sak vedtas harmonisert klassifisering for andre egenskaper hvis det er nødvendig med en harmonisert klassifisering på fellesskapsnivå.

Dagens klassifiserings- og merkeregelverk vil samordnes med kommende nye globale regler om harmonisert klassifisering og merking (GHS, Globally Harmonised System) når disse er vedtatt i EU.

Faste bearbeidete produkter (varer)

Stoffer i faste bearbeidete produkter skal registreres til Kjemikaliebyrået når stoffene inngår i mengder totalt > 1 tonn/år og det er tilsiktet at stoffene skal lekke ut ved normal bruk. For stoffer hvor det ikke er mening at de skal avgis, skal stoffene notifiseres til Kjemikaliebyrået hvis stoffene tilfredsstiller kriteriene for autorisasjon og står på kandidatlisten, samt er i mengder totalt > 1 tonn/år og i konsentrasjon > 0,1 % i et fast bearbeidet produkt. Unntak fra notifisering kan gis hvis produsenten eller importøren kan utelukke at eksponering for stoffet skjer, inkludert fra avfall. Færre opplysninger skal leveres ved notifisering enn ved registrering av stoffene. Kjemikaliebyrået kan til enhver tid kreve at et stoff i et fast bearbeidet produkt skal registreres hvis det er grunn til å tro at stoffet frigis og utgjør en risiko for helse eller miljø. Det er samme overgangsordninger for registrering av stoffer i faste bearbeidete produkter som for de øvrige eksisterende stoffene, mens notifisering av stoffer i faste bearbeidete produkter gjelder fra 1. juni 2011.

Leverandører av faste bearbeidete produkter som inneholder stoffer som tilfredsstiller kriteriene for autorisasjon, skal gi mottaker tilstrekkelig informasjon til å ivareta sikker bruk. Den minste informasjonen som skal gis, er navnet på stoffet. På spørsmål fra forbrukere, skal leverandørene gi forbrukerne tilsvarende informasjon.

Virkemiddelbruk knyttet til offshore petroleumsvirksomhet

Det er ikke angitt at petroleumsvirksomheten offshore er unntatt fra regelverket. I Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) legges det til grunn at REACH også vil gjelde for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel slik flere av dagens regelverk gjør, blant annet forskrift om forhåndsmelding av nye stoffer, forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier og HMS-datablad forskriften. Det er viktig at landbasert og offshorebasert industri håndteres likt.

Nytt kjemikaliebyrå:
Det etableres et nytt Europeisk Kjemikaliebyrå i Helsinki fra sommeren 2007 (ECHA-European CHemicals Agency). Kjemikaliebyrået skal blant annet stå for den praktiske håndteringen av registreringen, samt vurderingen av testforslag og kontroll av om registreringene oppfyller kravene. Kjemikaliebyrået skal også stå for den praktiske administrasjonen av autorisasjonsordningen og for utarbeiding av veiledninger til industri og myndigheter, mm.