2.4 Legeerklæring (sykemelding)

2.5 Ulike tiltak som bør vurderes i forbindelse med sykemelding

2.6 Dette bør en merke seg i forbindelse med sykefravær

2.7 Hva skjer når retten til lønn under sykdom opphører?

2.8 Permisjon ved overgang til rehabilitering/attføring/uførepensjon

2.9 Hva får UiTø refundert fra folketrygden?

2.1 Melding om sykefravær

Arbeidstakere skal så snart som mulig gi melding om sykefraværet til sitt lokale arbeidssted, se 1.1.3. Meldingen må gis første fraværsdag såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding.

2.2 Dokumentasjon av sykefravær

Reglene om dokumentasjon reguleres av folketrygdloven. Som gyldig dokumentasjon av sykefravær regnes egenmelding jf. Ftrl. §§ 8-23 til 8-26 og legeerklæring jf. Ftrl. § 8-7. UiTø har inngått Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (1.1.7). Dette innebærer at vi kan benytte flere egenmeldinger enn det som følger av Ftrl. § 8-24 (se 2.3).

2.3 Egenmelding

Egenmelding kan benyttes som dokumentasjon av sykefravær for inntil 8 kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager pr. 12-måneders periode. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager med egenmelding med. Når en til sammen har benyttet egenmelding for 8 kalenderdager med mindre enn 16 dagers mellomrom, kan en ikke benytte egenmelding før det er gått 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Se punktene 2.3.2 og 2.3.3.

Skriftlig egenmelding på fastsatt blankett (1.1.4) leveres til nærmeste leder første arbeidsdag etter sykefraværet. Manglende egenmelding gir grunnlag for trekk i lønn.

Uttrykket kalenderdager innebærer at også arbeidsfrie dager regnes med dersom arbeidstakeren er arbeidsufør både dagen før og dagen etter arbeidsfrie dager. Sykefravær som varer ut over åtte kalenderdager må dokumenteres med legeerklæring f.o.m. 9. kalenderdag. Dette innebærer at sykefravær som er dokumentert med egenmelding onsdag i en uke må dokumenteres med legeerklæring dersom sykefraværet fortsetter torsdag i den påfølgende uke. Dersom arbeidstakeren ikke legger fram legeerklæring f.o.m. 9. kalenderdag, faller retten til sykepenger bort også for egenmeldingsperioden. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

Se 2.3.3 for flere eksempler på beregning av egenmeldingsperioder.

2.3.1 Hvem kan benytte egenmelding?

Hovedregel:

• For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet ved UiTø i minst to måneder.

• Dersom et arbeidsforhold blir avbrutt i mer enn to uker, kan egenmelding først nyttes etter at arbeidstakeren igjen har vært i arbeid ved UiTø i to måneder. Dette gjelder likevel ikke dersom avbruddet skyldtes svangerskap og fødsel, adopsjon, barns- eller barnepassers sykdom, militær- eller siviltjeneste.

2.3.2 Hvor mange egenmeldinger kan benyttes?

UiTø har inngått Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ansatte kan derfor benytte flere egenmeldinger enn det som følger av folketrygdlovens bestemmelser i § 8-24.

Hovedregel:

• En arbeidstaker kan bruke egenmelding i inntil 8. kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager i løpet av en periode på 12 måneder (følger ikke kalenderåret). Denne fleksibiliteten innebærer at egenmelding for eksempel kan brukes 24 ganger á en dag i løpet av en 12 måneders periode eller 3 perioder á 8 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Når det er benyttet 8 egenmeldingsdager kan en ikke benytte egenmelding før det er gått 16 kalenderdager.

• Egenmeldinger som etterfølges av sykemelding fra lege, regnes fra 01.07.04 som brukt egenmelding og telles derfor med når en beregner antall benyttede egenmeldinger siste 12 måneder.
• UiTø kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst 24 fraværsdager uten å legge fram legeerklæring eller dersom en har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom. Før UiTø treffer en slik beslutning skal arbeidstakeren gis anledning til å uttale seg. En beslutning om å ta fra en arbeidstaker retten til å nytte egenmelding skal vurderes på nytt etter seks måneder.
• Egenmelding kan ikke benyttes så lenge arbeidstakeren er delvis sykemeldt. Dette gjelder også ansatte som går på delvis rehabilitering/attføring (se 2.3.4).
• Egenmelding kan ikke benyttes til å dokumentere sykdom under ferien.

2.3.3 Eksempler

Reglene om beregning av egenmeldingsdrager kan være litt kompliserte, og noen eksempler vil forhåpentligvis virke avklarende.

Eksempel 1:
Arbeidstaker i 100% stilling. Syk f.o.m. mandag i uke 1 t.o.m. mandag i uke 2.

Det er benyttet egenmelding for 8 kalenderdager. Lørdag og søndag telles med fordi arbeidstakeren var borte fra arbeid på grunn av sykdom både dagen før og dagen etter arbeidsfri periode. Arbeidstakeren kan ikke benytte ny egenmelding før det er gått 16 kalenderdager regnet f.o.m. tirsdag i uke 2. Dersom arbeidstakeren fortsatt er syk tirsdag i uke 2 må legeerklæring leveres.

Eksempel 2:
Arbeidstaker i 100 % stilling. Syk f.o.m. fredag i uke 1 t.o.m. onsdag i uke 2. Blir på nytt syk f.o.m. mandag t.o.m. onsdag i uke 3.

Arbeidstakeren har benyttet 6 egenmeldingsdager for det første fraværet. Vedkommende blir på nytt syk før det er gått 16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Sykefravær nr 2 regnes som samme fraværstilfelle fordi det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Dette innebærer at sykefraværet mandag og tirsdag i uke 3 kan dokumenteres med egenmelding. Legeerklæring må leveres f.o.m. onsdag i uke 3.

Vær oppmerksom på at egenmelding som blir etterfulgt av sykemelding ikke skal telles med når vi beregner antall benyttede egenmeldinger siste 12 måneder.

Eksempel 3:
Arbeidstaker i 50 % stilling. Arbeider annenhver uke - arbeid uke 1, fri uke 2 osv. Syk fredag i uke 1.

Egenmelding benyttet fredag i uke 1. Lørdag og søndag inngår ikke i egenmeldingsperioden fordi arbeidstakeren ikke hadde arbeid mandag i uke 2. Arbeidstakeren har benyttet en egenmelding med en dag. Nytt sykefravær innen 16 kalenderdager kan dokumenteres med egenmelding i inntil 7 kalenderdager.

Eksempel 4:
Arbeidstaker i 100% stilling. Syk mandag i uke 1, syk tirsdag og onsdag i uke 2.

Arbeidstakeren benytter egenmelding mandag i uke 1 og tirsdag og onsdag i uke 2. NB! Arbeidstakeren har i dette tilfellet benyttet tre egenmeldingsdager i perioden. Dersom vedkommende på nytt blir syk før det er gått 16 kalenderdager regnet f.o.m. torsdag i uke 2 kan sykefravær dokumenteres med inntil 5 kalenderdager.

2.3.4 Særlig om bruk av egenmelding og rett til lønn ved overgang til delvis attføring/rehabilitering/uførepensjon

Ved overgang til delvis attføring/rehabilitering/uførepensjon er det bestemmelser i folketrygdloven som setter begrensninger i arbeidstakers rett til å benytte egenmelding og retten til sykelønn fra UiTø. Dette har sammenheng med reglene om beregning av arbeidsgiverperiode. For opptjening av ny arbeidsgiverperiode er det et krav om at arbeidstakeren må ha gjenopptatt arbeidet jf.. folketrygdlovens § 8-19, 4. ledd. Ved overgang til midlertidige ytelser er ikke dette vilkåret oppfylt.

2.3.4.1 Overgang til delvis rehabiliteringspenger - egenmelding og rett til sykelønn

Arbeidstakeren kan ikke benytte egenmelding så lenge vedkommende er under delvis rehabilitering. En opparbeider seg heller ikke nye sykelønnsrettigheter jf. Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 18. Arbeidstaker som blir sykemeldt må framsette krav om 100 % rehabiliteringspenger fra trygdekontoret fra første dag. Det utbetales lønn fra UiTø ut inneværende måned. UiTø vil kreve refundert forskutterte rehabiliteringspenger fra trygdekontoret evt. arbeidstaker.

Varer sykefraværet utover inneværende måned må arbeidstakeren også søke om 100% uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

2.3.4.2 Overgang til delvis attføring - egenmelding og rett til sykelønn

Arbeidstakeren kan ikke benytte egenmelding. Arbeidstakeren har ikke rett til sykelønn fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden så lenge vedkommende er under delvis attføring. Ved sykefravær må arbeidstakeren framsette krav om rehabiliteringspenger fra trygdekontoret fra første dag. Det utbetales lønn fra UiTø ut inneværende måned. UiTø vil kreve refundert forskutterte rehabiliteringspenger fra trygdekontoret evt. arbeidstaker. Varer sykefraværet utover inneværende måned må arbeidstakeren også søke om 100% uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

2.3.4.3 Overgang til delvis uførepensjon fra Folketrygden/Statens pensjonskasse - egenmelding og rett til sykelønn

Egenmelding kan benyttes f.o.m. 17. kalenderdag etter at arbeidstakeren er innvilget uførepensjon. Arbeidstakeren har ikke rett til lønn under sykdom ved sykefravær de første 16 kalenderdagene etter at uførepensjonen er innvilget. Arbeidstakeren må framsette krav om rehabiliteringspenger til trygdekontoret for denne perioden. Det utbetales lønn fra UiTø, men UiTø vil kreve refundert forskutterte rehabiliteringspenger fra trygdekontoret evt. arbeidstaker. Varer sykefraværet utover inneværende måned må arbeidstakeren også søke om 100% uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

2.3.4.4 Overgang til delvis midlertidig uførepensjon fra Statens pensjonskasse - ingen samordning med Folketrygden - egenmelding og rett til sykelønn

Delvis midlertidig uførepensjon fra Statens pensjonskasse uten samordning med folketrygden innvilges som hovedregel i de tilfeller der uføregraden er mindre enn 50 %.

2.3.4.5 Hvorfor disse begrensningene m.h.t. bruk av egenmelding?

Årsaken til at det bare er ved overgang til delvis uførepensjon fra trygdekontoret/Statens pensjonskasse en kan benytte egenmelding har sammenheng med beregning av arbeidsgiverperioden. Delvis uførepensjon fra trygdekontoret/Statens pensjonskasse anses som en varig ytelse. En legger da til grunn at arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet. Som tidligere nevnt er det et krav om at arbeidet må være gjenopptatt før det løper en ny arbeidsgiverperiode. Ved delvis rehabilitering, delvis attføring eller delvis midlertidig uførepensjon fra Statens pensjonskasse regnes arbeidet ikke som gjenopptatt fordi disse regnes som midlertidige ytelser.

2.4 Legeerklæring (sykemelding)

Sykefravær skal dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder likevel ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding. Legeerklæring skal som hovedregel ikke tilbakedateres. En tilbakedatert legeerklæring kan likevel godtas dersom arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

Arbeidstakeren skal sende sykemeldingens del B og del D til nærmeste leder samme dag som arbeidstakeren mottar sykemeldingen fra legen. Legeerklæringen skal ikke sendes direkte til personalavdelinga. Nærmeste leder må påse at:

• arbeidstaker leverer både del B (gul) og del D (grønn)
• Sykemeldingsattesten gjelder for tilsettingsforholdet ved UiTø, dvs. korrekt arbeidsgiver er påført.
• feltene 9 - 12 på del D er fylt ut av den sykemeldte
• sykemeldingen videresendes til personalavdelinga i henhold til fakultetets rutine

2.5.1 Gradert sykemelding

Lovendringene 1. juli 2004 med aktivitetskrav for rett til sykepenger gjør at legen, sammen med arbeidstaker, skal se om det fra et medisinsk standpunkt er mulighet for å være helt eller delvis i jobb. Unntaket er hvis sykdommen eller behandlingen i seg selv forhindrer aktivitet på arbeidsplassen. Hvis det er mulig å utføre en del av de vanlige arbeidsoppgavene enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid, skal delvis/gradert sykemelding være hovedregelen. Gradert sykemelding skal være første alternativ, før aktiv sykemelding eventuelt vurderes.

Vær oppmerksom på at gradert sykemelding kan praktiseres svært fleksibelt. En arbeidstaker som er 50% sykemeldt kan som kjent gå hjem etter halv arbeidsdag eller jobbe full dag 2,5 dagers uke. Alternativt kan vedkommende være på jobb fulle arbeidsdager hele uken, men bare gjøre halvparten av de opprinnelige oppgavene. Hovedpoenget er at sykepengene skal fungere som kompensasjon for reduksjonen i arbeidseffektiviteten.

2.5.2 Aktiv sykemelding

Aktiv sykemelding kan med virkning fra 1. juli 2004 kun benyttes i de tilfeller der den sykemeldte ikke kan utføre sine ordinære arbeidsoppgaver. Dersom arbeidstaker kan utføre deler av sine ordinære oppgaver, skal legen utstede gradert sykemelding.

Ved aktiv sykemelding er en i utgangspunktet sykemeldt på vanlig måte. Aktiv sykemelding er en trygdeordning som gjør det enklere å sette i gang tiltak på arbeidsplassen for en sykemeldt arbeidstaker. Ordningen krever samhandling mellom den sykemeldte, arbeidsgiver, lege og trygdekontor.

Avtalen om aktiv sykemelding inngås mellom den sykemeldte arbeidstakeren og nærmeste leder og kan iverksettes omgående. Avtalen sendes til trygdekontoret i arbeidstakerens hjemkommune, som godkjenner avtalen i ettertid. Kopi av avtalen sendes til personalseksjonen i personal- og økonomiavdelinga.

Skjema for avtale om aktiv sykemelding finner du her.(Skjema med eksempler på utfylling er her).

Gjennom aktiv sykemelding kan den sykemeldte:

• opprettholde kontakten med arbeidsplassen
• gjenoppta arbeidet gradvis
• utprøve/avklare egen arbeidsevne

• aktiviteter tilpasset egen helsetilstand og forhold på arbeidsplassen
  • ingen arbeidsoppgave/aktivitet er i praksis utelukket
  • kan utprøve alternative oppgaver

• alle parter kan ta initiativ til aktiv sykemelding
• nærmeste leder og arbeidstaker setter opp en plan/avtale som godkjennes av trygdekontoret
• den sykemeldte bør drøfte aktiv sykemelding med sin lege
• trygdekontoret koordinerer samhandlingen mellom de involverte

• inntil 4 uker, dersom arbeidstaker forventes å kunne gjenoppta sine vanlige arbeidsoppgaver
• mulighet for forlengelse til 8 uker dersom rehabiliteringen tar lengre tid en 4 uker eller det er behov for varig tilrettelegging.
• forlengelse utover 8 uker dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne beholde jobben.

Arbeidstaker og nærmeste leder drøfter og utformer en plan/avtale for aktiv sykmelding. Er den sykmeldte i tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig, tar han opp dette med sin lege. Avtalen sendes trygdekontoret for godkjenning. Deretter fordeles oppgaver og funksjoner slik:

Den sykemeldte har ansvar for å:

• ta opp med arbeidsgiver eventuelle problemer knyttet til gjennomføring av avtalen
• informere trygdekontoret dersom avtalen endres eller avbrytes

Nærmeste leder har ansvar for å:

• tilrettelegge for gjennomføring av aktiv sykmelding
• følge opp og vurdere tiltaket
• gi tilbakemelding om erfaringene dersom trygdekontoret ber om det

2.5.3 Tilretteleggingstilskudd

Formålet med ordningen
Tilretteleggingstilskuddet kan tilstås i forbindelse med tiltak som tar sikte på å opprettholde arbeidsforholdet, forebygge eller redusere sykefraværet og hindre frafall eller utstøting fra arbeidslivet. Tilskuddet kan ytes ved igangsetting og gjennomføring av tiltak som utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening.

Hvem det kan ytes tilskudd for
Det kan ytes tilretteleggingstilskudd for arbeidstakere som er sykmeldte eller som mottar rehabiliteringspenger. Dersom tiltaket ikke er avsluttet når arbeidstakeren blir friskmeldt, kan det ytes fortsatt tilskudd dersom dette anses nødvendig. Det kan videre ytes tilskudd for en arbeidstaker som står i fare for å bli sykmeldt.

Når det kan ytes tilskudd
Tilskuddet kan ytes ved igangsetting og gjennomføring av tiltak i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Tilretteleggingen må være nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet, for å redusere arbeidstakerens sykemeldingsperiode eller for å forebygge framtidig sykefravær. Det gis ikke tilskudd til kjøp av gjenstander.

• Endret arbeidstid
• Endrede arbeidsoppgaver for å unngå belastning i en begrenset periode
• Hjelp/veiledning/opplæring i arbeidet av interne ressurser/personer i forbindelse med gjennomføring av nåværende eller framtidige arbeidsoppgaver
• Veiledning eller opplæring av eksterne ressurser/personer
• Redusert arbeidsmengde/arbeidstid, f.eks. fritak fra enkelte arbeidsoppgaver eller reduksjon i arbeidsdagens lengde ved behov for å hvile seg eller gå på trening.
• Ekstraordinær oppfølgingsinnsats fra leder
• Utprøving i annet arbeid.

Dokumentasjon og utbetaling
Arbeidsgiver må dokumentere at tiltaket vil medføre merutgifter/merinnsats med utgangspunkt i en dagsats på kr 275,-. Dersom arbeidsgiver kan dokumentere høyrere utgifter kan det ytes tilskudd på opptil kr 550,- pr dag. Mer om dette finner du på nettsiden:trygdeetaten - tilretteleggingstilskudd

2.5.3.1 Sjekkliste ved utfylling av søknad om tilretteleggingstilskudd

Ved utfylling av søknaden om tilretteleggingstilskudd er det viktig at en gir en kort beskrivelse av bakgrunn for søknaden. Hva er formålet og hva skal tilskuddet brukes til? Selve søknadsskjemaet finnes under vedleggene i innholdsfortegnelsen.

• Bakgrunn for søknaden
• Formålet med søknaden
• Er arbeidstakeren sykemeldt?
  • Vil tiltaket påvirke varigheten av sykefraværet?
• Er arbeidstakeren i fare for å bli sykemeldt?
• Hva mener arbeidstakeren selv?
  • Effekt av tiltak (tidligere erfaringer)
  • Tidligere treningsopplegg
  • Utsikter til bedring?
• Funksjonsevne?
• Hva er gjort av tilrettelegging tidligere?
  • Fysisk - eks. tilpasning av bord, stol etc
  • Organisatorisk - arbeidsoppgaver etc.
  • Evt. andre tilrettelegginger
• Hva er tilskuddet tenkt brukt til?
  • Utprøving
  • Tilrettelegging
  • Opplæring
  • Arbeidstrening

• Oppfølgingsplanen
• Dokumentasjon over merutgifter/merinnsats

2.5.4 Dekning av reiseutgifter - et alternativ til sykelønn

I stedet for sykelønn kan det etter folketrygdloven § 8-14 ytes tilskott til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, dersom en arbeidstaker midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom. Reisetilskott er et alternativ til sykepenger og skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter. Det gjøres fradrag for reiseutgifter som vedkommende normalt har til/fra jobb. Hvorvidt det kan ytes reisetilskott istedenfor sykepenger, må avgjøres av trygdekontoret på grunnlag av legeerklæring.

Perioder med reisetilskott regnes ikke med ved beregningen av sykelønnsrettighetene jf.. fellesbestemmelsens § 18. Reisetilskott bryter heller ikke opptjeningen av nye sykelønnsrettigheter jf.. fellesbestemmelsens § 18.

2.5.5 Sykefravær på grunn av behandlingsdager

Sykmelding som gjelder behandlingsdager innebærer at arbeidstakeren er 100% sykmeldt for enkeltdager i løpet av sykmeldingsperioden. Arbeidstakeren er m.a.o. arbeidsfør for de arbeidsdagene som ikke er behandlingsdager. Bestemmelsen tar sikte på tilfeller der behandlingen gjør det nødvendig å ikke jobbe den dagen. Det er ikke tilstrekkelig til å få rett til sykepenger at vedkommende faktisk er borte fra arbeidet behandlingsdagen fordi det meste av dagen går med til reise og behandling. Legen må attestere at behandlingen gjør det nødvendig at gjør at vedkommende ikke ikke arbeider behandlingsdagen. Videre er det et vilkår at behandlingen er godkjent og dekkes over folketrygden.

Når sykemeldingen sendes til personalavdelinga må det følge ved en oversikt over hvilke enkeltdager behandlingen er/tenkes gjennomført.

For en person som har rett til sykepenger under behandling, regnes hver enkelt fraværsdag som én sykefraværsdag i forhold til arbeidsgiverperioden. Dersom behandlingen gis med mindre enn 16 kalenderdagers mellomrom, legges fraværsdagene sammen til én arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden ved behandlingsdager utgjør 12 enkeltdager ved full stilling. Ved beregning av sykelønnsrettighetene, jf. fellesbestemmelsens § 18, er det de enkelte behandlingsdagene som legges sammen.

2.5.6 Raskere behandling av sykdommen

Trygdekontoret har et tilbud til arbeidstakere som er sykemeldt på grunn av en fysisk lidelse som er enkel å behandle. Ordningen går ut på at den sykemeldte arbeidstakeren kan bli raskere utredet og behandlet. Det er den sykemeldte arbeidstakeren selv som må ta kontakt med legen eller trygdekontoret. Trygdekontoret avgjør søknaden og hvor behandlingen kan utføres. Behandlingen trenger nødvendigvis ikke bli foretatt i arbeidstakerens hjemfylke. For nærmere informasjon om ordningen vises til Rikstrygdeverkets hjemmesider.

2.5.7 Kjøp av helsetjenester i utlandet

Arbeidstakere som står på venteliste for operasjon kan få utført operasjonen raskere i utlandet. Det er arbeidstakeren selv som tar kontakt med sykehuset ved den avdelinga en står på venteliste eller fylkeskommunen ved fylkeshelsesjefens etat eller primærlege/privatpraktiserende spesialist. For nærmere informasjon om ordningen vises til Rikstrygdeverkets hjemmesider.

2.5.8 Økonomisk støtte til hjelpemidler og tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø for arbeidstakere som har fått sin arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Ordningen omfatter også tilskudd til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte samt tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Arbeidsmiljølovens § 13 nr. 1 og 2, Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne:

1. Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og utstyr mv., skal, så langt det er mulig og rimelig, være utformet og innrettet på en slik måte at arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne kan arbeide i virksomheten.
2. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l.

Arbeidsgiver har også et ansvar for tilrettelegging etter AML. § 13 nr. 2. Det har imidlertid vært praktisert en ansvarsdeling mellom arbeidsgiver og folketrygden om tilrettelegging etter AML § 13 nr. 2 ved at folketrygden dekket utgifter utover ½ G (folketrygdens grunnbeløp). Ansvarsdelingen er gjort på bakgrunn av en vurdering av begrepet så langt det er mulig i lovteksten. F.o.m. 1. januar 2003 er det iverksatt et forsøk hvor kravet om arbeidsgivers finansieringsandel ble fjernet for IA-virksomheter. Dette innebærer at Trygdeetaten finansierer tekniske hjelpemidler fullt ut for arbeidstakere ved UiTø.

2.5.8.1. Hvilke tiltak kan det søkes støtte til?

Trygdeetaten kan gi støtte til tiltak som er nødvendige (se pkt 3) og hensiktsmessige (se pkt 4) for arbeidstakere som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket (se pkt 5) på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Det kan søkes om stønad til hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen, lese og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Følgende momenter er sentrale i forbindelse med behandlingen av søknaden:

1. Reduksjonen i arbeidsevnen må skyldes sykdom skade eller lyte.
2. Funksjonsnedsettelsen må ha en varighet på minst 2-3 år.
3. Begrepet nødvendig innebærer at det i den enkelte sak skal vurderes hvorvidt tiltaket er medisinsk nødvendig og om arbeidstakerens behov for hjelp kan løses på en rimeligere måte, for eksempel med et rimeligere hjelpemiddel/andre tiltak.
4. Med begrepet hensiktsmessig menes at tiltaket skal fungere på en slik måte at arbeidstakeren kan nyttiggjøre seg tiltaket og at tiltaket avhjelper det problemet som tiltaket er ment å avhjelpe
5. Med begrepet vesentlig innskrenket menes de konsekvenser funksjonshemmingen har for den enkelte arbeidstaker. Hva som er vesentlig nedsatt funksjonsevne for en arbeidstaker behøver nødvendigvis ikke være like vesentlig for en annen arbeidstaker og det blir derfor den enkeltes behov for hjelp som blir avgjørende for at vilkåret er oppfylt.

2.5.8.2 Hvordan går en fram når en søker om tilskudd?

• Nærmeste leder og arbeidstaker diskuterer mulige løsninger.
• Det anbefales at bedriftshelsetjenesten gjennomfører en arbeidsplassvurdering til vedkommende arbeidstaker. Dersom bedriftshelsetjenesten ikke har den nødvendige kompetansen, vil hjelpemiddelsentralen bistå.
• I samarbeid med arbeidstakeren utarbeider nærmeste leder en søknad (RTV-blankett 5.16). En godt begrunnet søknad vil ofte bidra til at saken kan behandles raskt. Gå gjerne tilbake til momentene foran (punktene 3-5) ved beskrivelsen av praktiske problemer, livssituasjon etc.
• Søknaden sendes til personalavdelingen og videresendes til Trygdeetatens arbeidslivssenter.

• Utfylt kravskjema (RTV-blankett 5.16). Fås ved henvendelse til personalavdelingen eller trygdekontoret
• Nødvendige medisinske opplysninger (legeerklæring fra bedriftslege evt. fastlege) med angivelse av diagnose/type sykdom, skade eller lyte, og varighet. Legeerklæring honoreres av trygdeetaten. Arbeidslivssenteret kan kontakte trygdekontoret for vurdering om det allerede finnes tilstrekkelige medisinske opplysninger i arbeidstakerens sak.
• Utredning av hjelpemiddelbehovet (rapporten fra bedriftshelsetjenesten).
• Konkret beskrivelse av hjelpemiddel/hjelpemiddelløsning.
• Ved søknad om støtte til tiltak må det også ligge ved kostnadsoverslag for tiltaket.
• Eventuelt

2.6 Dette bør en merke seg i forbindelse med sykefravær

I det følgende belyses flere problemstillinger som både arbeidsgiver og arbeidstaker bør ha litt kunnskaper om.

2.6.1 Sykefravær og flere arbeidsgivere

Ansatte som har flere arbeidsgivere må selv sørge for å få sykmelding for hvert enkelt arbeidsforhold. Sykemelding som f.eks. gjelder et tilsettingsforhold ved Universitetssykehuset i Tromsø er ikke gyldig som dokumentasjon for sykefravær ved UiTø. Trygdekontoret utbetaler heller ikke refusjon til UiTø på grunnlag av en slik sykemelding. Refusjonen fra trygdekontoret for arbeidstakere som er sykemeldt hos flere arbeidstakere samtidig, vil bli fordelt mellom de ulike arbeidsgivere sett i forhold til lønn og fraværandel.

2.6.2 Sykefravær og ferie

Ferieavvikling under sykdom etc. reguleres av ferielovens § 9. Vær særlig oppmerksom på at ferielovens krav om at det bare er sykefravær med varighet på minst en uke som kan gis som ny ferie ikke gjelder for arbeidstakere i staten. Her har tilsatte ved UiTø tariffestede ordninger som gir rettigheter utover ferieloven.

2.6.2.1 Om arbeidsuførhet som inntrer før ferien

Etter ferielovens § 9 nr. 1, første ledd kan en arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Et av vilkårene er altså at arbeidstakeren blir helt arbeidsufør. Delvis sykmelding gir ikke grunnlag for utsettelse av ferien.

Arbeidstakere som arbeider deltid og som blir helt arbeidsufør før ferien, må passe på at legeerklæringen gjelder hel arbeidsuførhet (100 %). Har en arbeidstaker 50% stilling, og legen nøyer seg med å angi arbeidsuførheten med samme prosent som stillingen utgjør, vil ikke kravet om hel arbeidsuførhet være innfridd. En vil da bare være sykemeldt i halvparten av den halve stillingen.

Vilkåret for å kreve hele ferien utsatt på grunn av sykdom som inntrer før ferien, er at kravet framsettes senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Kravet må dokumenteres med legeerklæring.

2.6.2.2 Om arbeidsuførhet som inntrer under ferien

Tilsatte ved UiTø som blir helt arbeidsuføre under ferien kan også kreve et tilsvarende antall dager utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Det er et vilkår at arbeidstakeren må være helt arbeidsufør. Kravet må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Det gis bare utsatt ferie for den del av feriefritiden som dekkes av legeerklæringen.

2.6.2.3 Om overføring av ferie på grunn av sykdom

Arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke har fått avviklet ferien før ferieårets slutt har krav på å få overført inntil 12 virkedager ferie (2 uker) til det påfølgende ferieår. Ikke avviklet ferie utover 12 virkedager utbetales etter at ferieåret er avsluttet. Kravet om overføring av ferie må fremsettes innen ferieårets utløp.

Retten til å kreve overføring av ferie som ikke har vært avviklet på grunn av sykdom, er en selvstendig rettighet. Dette betyr at der hvor partene allerede har avtalt overføring av andre grunner, jfr. ferielovens § 7 nr. 3, vil denne komme i tillegg til den overføringen som arbeidstakeren har etter § 9 nr 1, tredje ledd. Personalavdelinga kan gi nærmere informasjon.

2.6.3 Sykefravær og utenlandsreiser

Hovedregelen er at sykemeldte arbeidstakere må oppholde seg i Norge for å beholde retten til sykepenger. Etter søknad til trygdekontoret kan en imidlertid få sykepenger i en begrenset periode under opphold i utlandet. Den sykemeldte må godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre trygdekontorets kontroll og oppfølging. Det er arbeidstakeren selv som må søke om sykepenger under opphold i utlandet. Et godkjent behandlingsopphold i utlandet, vil også kunne gi rett til sykepenger. Dersom man ønsker å reise til utlandet uten at man tilfredsstiller kravene i forhold til sykepengeretten er det eksempelvis mulig å avvikle ferie. Dette må opplyses i egenerklæringen på sykemeldingsattesten. 

2.6.3.1 Særlig om sykdom under utenlandsopphold ved arbeidsforhold ved UITØ

Alle ansatte som reiser på fast arbeidsoppdrag til utlandet for UiTø må søke om å få ta med seg sine trygderettigheter til utlandet. Det er folketrygdkontoret for utenlandssaker(FFU)som behandler slike saker. Mer informasjon og skjema finner du på nettsiden:Trygdeetaten - utland

2.6.4 Delvis sykefravær og fleksitid/ferie

Det er ikke mulig å kombinere delvis sykemelding og avvikling av feriedagsverk i samme periode. Dersom man ønsker å avvikle ferie i en gradert sykemeldingsperiode, må dette opplyses på sykemeldingsattestens egenmeldingsdel og sykelønnen stanses for de feriedagene det gjelder. Man mottar i stedet opparbeidet ferielønn. Når det gjelder delvis sykemelding og fleksitid følger hovedregel og unntak under:

Hovedregel:
En arbeidstaker som er delvis sykemeldt kan ikke opparbeide seg plusstid så lenge vedkommende er delvis sykemeldt.

Unntak:
En delvis sykemeldt arbeidstaker kan imidlertid med arbeidsgivers og legens samtykke, opparbeide fleksitid, men kan likevel ikke samlet sett opparbeide seg plusstid i løpet av sykemeldingsperioden, da dette vil stride mot den sykemeldingsprosent sykemeldingen lyder på. Dette betyr i praksis at arbeidstakeren ved utgangen av sykemeldingsperioden ikke kan ha høyere fleksisaldo som vedkommende hadde da sykemeldingsperioden startet.

2.7 Hva skjer når retten til lønn under sykdom opphører?

Sykemeldte arbeidstakere er ofte usikre på hva som skjer nå retten til lønn under sykdom utløper. Som nærmeste leder er det viktig å kjenne til dette i forbindelse med oppfølgingsarbeidet og sørge for å få avklart funksjonsevnen i rimelig tid før opphør av sykepengeretten. Etter reglene i folketrygden har man rett til sykelønn fra arbeidgiver i ett år. Dersom den sykemeldte ikke gjenopptar arbeidet helt innen den tid, må vedkommende søke om hel eller delvis ulønnet permisjon fra UiTø, alternativt si opp stillingen sin. For at å sikre sine fremtidig lønnsinntekter må den sykemeldte selv søke om uførestønad, uførepensjon, rehabilitering eller attføring fra Folketrygden. Og i tillegg uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Det er viktig at Personalsekjonen blir orientert om avklaringen mht gjenopptakelse av arbeid. Uførepensjonen og stans av lønn er avhengig av melding fra personalseksjonen.

2.7.1 Søknad om attføring/uførepensjon

Ca 4 måneder før retten til sykelønn opphører vil den ansatte bli kontaktet av Personalavdelinga. Her gis en orientering om dato for opphør av sykelønn. Dersom den sykemeldte ikke vil være i stand til å gjenoppta arbeidet helt, eller man er usikker på om det er mulig, må den sykemeldte sikre sine fremtidig lønnsinntekter ved å søke om uførestønad, uførepensjon, rehabilitering eller attføring fra Folketrygden. Og i tillegg uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Det er arbeidstakeren selv som søker om trygdeytelser fra folketrygden og uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Søknaden bør være sendt til Pensjonskassen senest 3 måneder før opphør av sykelønnsrettighetene på grunn av den tid det tar før pensjonssøknaden er ferdigbehandlet. Pensjonskassen krever i de fleste tilfeller at arbeidstakeren også søker om ytelser i folketrygden. Etter at arbeidstakeren har fylt ut egen del av skjemaet tas skjemaet med til legetime for å få legen til å fylle ut legedelen. Pensjonskassen betaler honoraret for denne legeerklæringen. Søknadsskjemaet sendes til Statens Pensjonskasse.