|
 |
| Klara Stensvåg tror ikke forskningens kår vil bli bedre ved en fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Foto: Randi M. Solhaug |
Både ansatte ved Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø var samlet under tirsdagens symposium som handlet om forskning og fusjon på Teorifagbygget.
Men ikke overraskende var det de ansatte ved UiT som viste størst skepsis til en eventuell fusjon. De er bekymret for forskningens kår, hva det vil gjøre med universitetets renommé og hvordan ressursbruken kommer til å bli.
– Jeg ser ikke at en sammenslåing vil styrke forskningen. Jeg ser ingen gevinst der. Jeg ser heller ingen rasjonaliseringseffekt i forhold til undervisning, sa forsker Klara Stensvåg i sitt innlegg.
Hun tror snarere at vi kommer til å se en nedgang i internasjonal rangering for Universitetet i Tromsø.
Forskning er en livsstil
Stensvåg er ansatt ved IMAB ved Norges fiskerihøgskole og jobber med bioprospektering. Det er forskningsarbeid som tar lang tid og krever mange ressurser, i tillegg kommer arbeidet med patentering. Bak en publisering kan det derfor gjerne ligge sju-ti års arbeid.
– Forskning er ikke noe man kan måle i et timeregnskap. Forskning er en livsstil, noe men tenker på også utenom arbeidstid. Heri ligger min skepsis til fusjon. Laboratoriearbeid er ikke noe man gjør i ”ledige” stunder. Det krever store ressurser i form av faglig samarbeid på flere nivå og det krever internasjonalt samarbeid. Vi konkurrerer med hardt arbeidende forskere i utlandet.
Under sitt forskningsopphold i USA observerte hun nettopp hvor hard konkurransen kan bli, og hun er redd man etter hvert skal få slike tilstander i Norge også.
– Det kreves mye i den harde konkurransen og det fører til at mange må velge mellom karriere og familieliv. Det er en trend i USA nå at damer med doktorgrad heller blir hjemmeværende fordi det er for vanskelig å komme tilbake og fortsette forskningen etter at de har fått barn. Og da snakker vi om å komme til bake etter en tre-ukers barselpermisjon, sa Klara Stensvåg.
– En akilleshæl
I sitt innlegg konkluderte også professor ved Institutt for fysikk og teknologi, Alfred Hanssen, med at en fusjon ikke styrker forskningen. Han dro spesielt fram det faktum at Universitetet i Tromsø allerede nå ikke produserer nok publiseringspoeng. Ifølge FRIDA produserte UiT 683,7 poeng i 2006, mot Universitetet i Oslos 2976,9. Høgskolen i Tromsø hadde derimot bare 4,6 publiseringspoeng.
– Tallenes klare tale er at universitetet og høgskolen er langt fra en pall-plassering når det gjelder publisering. Når man ser publiseringspengene opp mot antall førstestillinger, så må vi strekke oss lenger.
Hanssen viste også til at Universitetet i Tromsø ikke er i nærheten av å komme inn på rankinglistene over de beste universitetene i verden. ”The Times Higher World University Ranking” kommer hvert år med sin liste. Der har aldri UiT vært og spørsmålet er om vi noen gang kommer dit. Ifølge Hanssen er nøkkelen ”excellence” i forskningen.
– Forskningen er akilleshælen vår i fusjonsprosessen, oppsummerte Alfred Hanssen.
 |
| Det kom mange kritiske spørsmål til fusjonen på tirsdagens symposium. Rektor Jarle Aarbakke så seg nødt til å svare på noen av dem. Foto: Randi M. Solhaug |
En kamp om ord
Hva er det som er så galt ved Universitetet i Tromsø at det bare kan løses ved en fusjon, ville Sissel Saugestad vite da det ble fritt ordskifte under symposiet. Hun synes fusjonsdebatten ligner en kamp om ord og hun savner å få høre fra noen som vet ikke bare tror.
– Jeg blir ikke sjarmert når jeg hører det sies her at ”Dette skal bli en artig utfordring”, eller vises bilder av en soloppgang. Jeg vil sterkt oppfordre styrene ved universitetet og høgskolen til å fremme samarbeid som gir nyskapninger, og la en fusjonsprosess komme når vi faktisk ser at det er løsningen på våre problem, sa hun.
Rektor Jarle Aarbakke hadde egentlig ikke tenkt å si så mye under symposiet, men heller lytte og lære. Han så seg likevel nødt til å svare på noen av spørsmålene som ble stilt.
– Det er ingen som kan gi en konsekvensanalyse over hva som skjer hvis vi ikke fusjonerer. På samme måte som vi ikke kan si noe om hva som skjer hvis vi ikke fusjonerer. Tallmaterialet som vises her i dag bekrefter bare det vi allerede visste og utfordringene er der uansett om det blir fusjon eller ikke. De går ikke vekk. Samarbeid er vel og bra men det har sine begrensninger, sa han.
Middelhavsfarere?
Dekan ved Det matematiske fakultet, Tore Vorren, anbefalte styrene å vente med å konkludere i fusjonssaken til det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget har kommet med sin utredning om den videre utviklingen innenfor høyere utdanning. Utvalget skal avgi sin innstilling før nyttår.
– Universitetet er mer forskningsorientert enn høgskolen, som er mer undervisningsorientert. De som ønsker fusjon håper nok i så måte å få i både pose og sekk ved en sammenslåing, men jeg tror det er et usikkert steg å ta. Jeg tror vi er best tjent med å ha et universitet som ligger i forskningsfront.
– Spørsmålet er om vi skal være det excellente universitetet eller middelhavsfareren, sa Tore Vorren.
Førsteamanuensis og universitetsstyremedlem, Peter Arbo, mener derimot at det er en generell tendens at universitetene og høgskolene blir mer og mer like. En god del høgskoler planlegger blant annet å søke universitetsstatus og noen har allerede fått det.
Når det gjelder ressursbruk mener han at en god del ”slack” kan hentes inn på bedre arbeidsfordeling og ressursutnyttelse på tvers av fagmiljøene.
– Vi løser ingen problemer ved å la tingene bli status quo. Det er å begrave hodet i sanden, sa Arbo.
 |
| Tore Vorren synes styrene ved UiT og HiTø bør avvente en eventuell fusjon til Stjernø-utvalget har konkludert. Foto: Randi M. Solhaug |
Les mer:
Nettsider om fusjonsprosessen
Tidligere skrevet om fusjonsprosessen:
Still spørsmål om fusjonen
Skuffet over juridisk fakultet
Nysmidde fusjonstanker
Arroganse og paternalisme
– Ingen må gå
Avklart med NOKUT
– Et paradoks
Lanserer nettsted om fusjonen
Det nye universitetet i nord
NOKUT kan velte fusjonen
Fusjon avgjøres i høst?
Jobber for fusjon
Felles lærerutdanning
Ett skritt nærmere sammenslåing
|
