|
Forskerskoler
Universitetsstyret har vedtatt at det skal opprettes 3 forskerskoler høsten 2004 og 2 nye høsten 2005. Det settes av 2 stipendiatstillinger per forskerskole med oppstart første år og 2 stipendiater per skole til skolens andre driftsår. Forskerskolene vil også få tilført én postdoktorstilling per skole fra Universitetets postdoktorstillinger. (Universitetsstyrevedtak S-6-04)
En fagkomité ledet av tidligere rektor ved UiO, Kaare Norum fremmet innstilling til hvilke søkere som skulle tildeles status som forskerskole for 2005. Universitetsstyret vedtok å opprette følgende forskerskoler (i sak 43-04)
Disse ble tildelt midler til forskerskoler:
Forskerskole i molekylær- og strukturbiologi .
Forskerskole innen arktiske økosystemer, biokjemiske sykler og klimaforandringer i antroposen, ARCTOS.
Forskerskole innen teoretisk lingvistikk.
Hva er en forskerskole? Miljøer som kan vise til høy vitenskapelig kvalitet eller som har særlige forutsetninger for å oppnå det kan søke om å etablere forskerskole. Forskerskolen skal være forankret i institusjonens forskerutdanning. Forskerskolenes aktiviteter skal skje innenfor rammen av ph.d.-reglementet og være likeverdig med doktorgradsstudier innen et ordinært program. Forskerskoler er en forsøksordning som regnes som et supplement til den ordinære forskerutdanningen.
Forskerskoler kan organiseres som flaggskip eller nettverk:
- Nettverkssamarbeid i forskerutdanningen. Enten innenfor universitet, eller internasjonalt, eller mellom universiteter og andre institusjoner, som for eksempel næringslivet.
- En særskilt enhet med egne lærere, studenter og øvrige ressurser som etableres innenfor rammen av et nasjonalt program for forskerutdanning.
Universitets og Høgskolerådet har i et notat drøftet mål og organisering av forskerskoler i norsk forskerutdanning.htm. Notatet har tidligere blitt sendt ut på høring til fakultetene. Dette notatet ligger til grunn for UiTs forståelse av forskerskole.
|
