|
ImportFS
HIS-3004: Historiedidaktikk Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Første eller andre året på masternivå. | Undervisningsspråk
Norsk | Innhold
Dette emnet tar for seg ulike sider ved historiefaglig undervisning og formidling, der møtet mellom historiefaget og dets brukere står i sentrum. Med utgangspunkt i historiefagets egenart (innhold, teorier, metode), skal studentene få innføring i de sentrale problemstillinger knyttet til historie som undervisningsfag og som allment formidlingsfelt og øvelse i å reflektere over de pedagogiske utfordringer som fagdidaktikken reiser. Det legges særlig vekt på tema som skolen og historiefaget, herunder lærebøkenes budskap, historiebevissthet, ungdom og historie, kulturvern og historie, levende bilder og historieformidling. Studentene skal også øves i praktisk aktivisering av ulike typer historisk kildemateriale i undervisnings- og formidlingssammenheng. | Undervisning
Forelesninger. | Eksamen og vurdering
Prøveforelesning, karakter etter skalaen A-F. | Kontaktperson
Steinar Aas/Åse Johansen | Pensum
Se hjemmeside. | Hjemmeside
http://uit.no/historie/emner/43
|
Undervisning høsten 2007
Orienteringsmøte: Fredag 17.08., kl 1415, rom M-025 i Breiviklia | | Forelesning | Første gang: Onsdag 22.08., kl 1215, rom M-026 i Breiviklia
Hovedlærer prof. Einar A. Niemi
|
Utfyllende informasjon
Eksamen
Prøveførelesing i 20 min.
Studentane har høve til å kome med framlegg til emne for førelesinga. Denne må vere innlevert 3. oktober.
Utlevering av godkjent emne for førelesing: 8. oktober
Prøveførelesing: 16. oktober
Rettleiande instruks for prøveforelesinga
Det har blitt utarbeidd ein rettleiande instruks for kva ein ventar seg av prestasjonen til eksamen/prøveforelesinga i emnet HIS-3004. Denne instruksen finn du ved å gå inn på denne lenka
Program - hausten 2008
20/8. Introduksjon: Kva er historiedidaktikk? V/Narve Fulsås
Pensum: Lund 2003 (mest mogleg bør lesast!); Stugu 2000
22/8. Historie og minne. V/Narve Fulsås
Pensum: Nora 1989; Warring 1996; Jensen 1996; Eriksen 1999; Fulsås 2003; Kjeldstadli 2004.
27/8. Historie og identitetspolitikk. V/Narve Fulsås
Pensum: Som over
29/8. Historiefaget og formidlingen i skolen. V/Liv Carstens Knudsen
Pensum: Lund 2003; Stugu 2001; Tønnesson 2002; Folkeborg 2004.
3/9. Historiefaget og formidlingen i skolen. V/Liv Carstens Knudsen
Pensum: Som over
5/9. Historiefaget og formidlingen i skolen. V/Liv Carstens Knudsen
Pensum: Som over
10/9. Retorikk i historieformidlingen. På akkord meg sannheten? v/Rolf Inge Larsen
12/9. Narrasjon - bruk av narrativer i historiefremstilling v/Rolf Inge Larsen
Pensum: Lund 2003, kap. 8; Collingwood 1961.
17/9. Historie, nasjon og region. V/ Rolf Inge Larsen
Pensum: Nora 1989; Warring 1996; Jensen 1996; Eriksen 1999; Fulsås 2003; Kjeldstadli 2004.
19/9. Historie, minne og museum. V/Einar Niemi
Pensum: Eidheim, Bjørklund og Brantenberg 2002, Berg 2004
24/9. Museumsutstilling og identitetshistorie. V/Einar Niemi.
Pensum: Som over
Sápmi-utstillingen, Tromsø museum.
Pensum
Vedlagt under. I tillegg til grunnboka (Erik Lund) leses artikler fra bøker og tidsskrift, der det meste vil være å finne i et kompendium som vil foreligge i god tid før semesterstart.
Merknad
Når kurset kommer i gang vil det bli gitt mer presis informasjon om pensumlesning og forberedelse til den enkelte time, blant annet i forbindelse med arbeidsoppgaver og forberedte studentinnlegg på seminaret.
Pensum
Hausten 2008
Kompendium: Mye av litteraturen vil finnes i et kompendium som kan kjøpes ved Akademisk Kvarter; det vil foreligge i god tid før undervisningsstart. Pensum i kompendiet merkes med *
Grunnboka i kurset er Lund 200.:
- frå Berg, Bård A. & Einar Niemi (red.) 2004: Fortidsforestillinger. Bruk og misbruk av nordnorsk historie. Speculum Boreale nr 4 (Knut Kjeldstadli: ”Bruk og misbruk av historie”, 11-31; Bård A. Berg: “Forestillinger om en samisk nasjon”, 103-16; Teemu Ryymin: ”Historie, fortidsforestillinger og kvensk identitetsbygging”, 133-152; Håkon Rune Folkenborg: ”Nasjonal identitet og etnisitet. Kan samer være nordmenn uten å være etniske nordmenn?”, 163-74; Niemi: ”Region, fortidsforestillinger, etnisitet”, 175-94; tils. 70 s.). (Speculum Boreale kan kjøpast på Institutt for Historie)
* Boman, Stefan 1996: Historia, museer och nationalism, Stockholm, 13–52 (18 s.)
* Collingwood, R.G. 1961: The Idea of History, Oxford University Press, Oxford, 231-49
* Eidheim, Harald, Ivar Bjørklund & Terje Brantenberg 2002: ”Museene, publikum og og antropologien. Et formidlingsprosjekt ved Tromsø museum”. Norsk antropologisk tidsskrift nr 3, 124-36 (31 s.)
* Eriksen, Anne 1999: Historie, minne og myte. Pax forlag, Oslo, 85-118 (34 s.).
* Fulsås, Narve 2003: Havet, døden og veret. Kulturell modernisering i Kyst-Noreg, Det norske samlaget, Olso, 164-74 (11 s.).
*frå Jensen, B.E., C.T. Nielsen & T. Weinreich (red.) 1996: Erindringens og glemselens politikk. Roskilde unversitetsforlag, Roskilde (Anette Warring: ”Kollektiv erindring – et brugbart begreb?”, 205-33; Bernhard Eric Jensen: ”Historieformidling og erindringspolitikk – i mindefesternes æa”, 235-60, tils. 56 s.)
* Jordnova, Ludmila 1989: ”Objects of knowledge: a historical perspective on
museums”. I P. Vergo (red.): The New Mueology, London (19 s.)
Lund, Erik 2003: Historiedidaktikk for klasserommet. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget, Oslo, 1-181 (180 s.).
* frå Nora, Pierre (red.) 1989: Realms of Memory, b. 1 og 3, Colombia UP, New York (Nora: “General introduction”, b. 1, 1–20; ), s. 609-637 bd. III (Nora: “The era of commemoration”, b. 3, 609–37, tils. 50 s.)
*Stugu, Ola Svein 2000: Frå undervisningslære til teori om historiemedvit og historiekultur. Nokre nyare utviklingslinjer i historiedidaktikken. Småskrifter fra Historisk institutt, nr. 1, NTNU, Trondheim (19 s.).
* Stugu, Ola Svein 2001: ”Oppsedande fortidsbilete. Ein gjennomgang av fire historielæreverk for vidaregåande skole”. Historisk tidsskrift nr 2, 247-65 (19 s.)
* Tønnesson, Johan L. 2002: ”Kritikkløse lærebøker? Supplerende kommentar til Stugus samleanmeldelse av fire læreverk”. Historisk tidsskrift nr 2-3, 395-408 (14. s.).
|
