|
Studieplan - Mastergradsprogram i historie
Graden
Mastergradsprogrammet i historie fører fram til graden Master i historie. Studiet er toårig (120 studiepoeng).
Programansvarlig
Institutt for historie, det samfunnsvitskaplege fakultetet, Universitetet i Tromsø. Programmet er norsk-språkleg.
Undervisningsspråk
Norsk.
Søknadsfrist: 15. april.
Søknad kan sendes elektronisk via søknadsveven eller ved å fylle ut og sende søknadsskjema. (Lokalt opptak)
Beskrivelse av studiet
Studentane skal gjennom masterstudiet skaffe seg djupare innsikt i historisk forsking og historiske problem enn det bachelorstudiet har gitt. Dei skal auke forståinga si av historieforskingas metode og teori og utvikle ei meir sjølvstendig haldning til historisk kjeldemateriale og historiske framstillingar. Dette skal dei oppnå dels gjennom seminarundervisning og dels gjennom arbeid med ei historisk avhandling.
Kompetansemål
Masterstudiet i historie gir både ei djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også ein kompetanse for kritisk analyse allment som gjev overføringsverdi til andre felt. Studiet i historie kvalifiserer til undervisnings- og forskarstillingar ved universitet og høgskolar. Det kvalifiserer og til oppdragsforskning for offentlege og private oppdragsgjevarar. Elles vil mange med mastergrad i historie finne sitt virke innafor skole, kultur, arkiv, media og museum, eller som saksbehandlarar i privat og offentleg sektor.
Opptaksgrunnlag
For opptak til mastergradsprogram i historie krev ein avlagt bachelorgrad med ei fordjuping på minimum 80 studiepoeng i Historie, eller tilsvarande. Fordypninga skal ha ein progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbygningsnivå), eller tilsvarende. Det blir sett eit fagleg minstekrav for opptak på karakteren C, som blir regna ut frå eit gjennomsnitt av karakterane i fordjupinga. (Det blir gitt unntak om fordjuping i historie for bachelor i ”Russlandsstudier” og bachelor i ”Det fleirkulturelle Noreg i fortid og nåtid”. I begge tilfella vil 70 p fordjuping vere tilstrekkeleg som opptaksgrunnlag.)
Faglig organisering
Masterstudiet i historie består av to hovuddelar. Kvar av dei to delane utgjør 50 % av studiet tilsvarande 60 studiepoeng kvar. Den første delen består av eit introduksjonskurs (HIS 3001), kjelder, metode og historieteori(HIS 3002), historiografi/realhistoriske emne (HIS 3012-3020) og historiedidaktikk (HIS 3004). Innan HIS 3012-3020 vel studentane to emne med vekt på forskingsdebatt.
Emna innan vitskapsteori, teori og kjelder, og metode (HIS 3001, 3002, 3003 og 3004) er normalt obligatoriske, men kan etter søknad erstattast av godkjente alternativ. Studentane vel to emne innan historiografi/realhistorie (HIS 3012-3020).
Den andre delen består av arbeid med ei sjølvstendig mastergradsoppgåve basert på sjølvvalt eller tildelt emne (HIS 3900). Kvar student får ein rettleiar mot slutten av det første semesteret til fagleg støtte især i samband med førebuing og gjennomføring av arbeidet med mastergradsoppgåve. Arbeidet med oppgåva skal knyttast opp mot eit seminar som forutset aktiv og forpliktande studentdeltaking.
Første del av studiet blir normalt gjennomført i første og andre semester, med unntak av historiedidaktikk (HIS 3004), som blir gjennomført i tredje semester. Andre del av studiet (HIS 3900) blir i hovudsak gjennomført i tredje og fjerde semester, men førebuinga tar til alt mot slutten av første semester, i samarbeid med rettleiar, og i seminaret i andre semester skal skal studentane levere ferdige kapittelutkast til mastergradsoppgåva (linjeavstand 1,5).
Utanlandsopphald
Delar av mastergradstudiet i historie kan studerast ved eit av samarbeidsuniversiteteta til Institutt for historie, og normalt bør studentane legge slike opphald til andre, tredje eller fjerde semester. Under opphaldet i utlandet kan studentane arbeide med emne som kan erstatte dei emna instituttet tilbyd, eller arbeide med delar av avhandlinga. Godkjenning av utlandsopphald skjer etter søknad.
Undervisnings- og eksamensformer
Undervisninga knytt til kursa HIS-3001, 3002 og 3004 og 3011-3018 er seminarbasert, med forelesingar, diskusjonar og prosessorientert skriving av korte oppgåver/essays ( linjeavstand 1,5). Studentaktivitet blir vektlagt. Arbeidet med mastergradsoppgåva (HIS 3900) er knytt opp mot eit seminar som forutset aktiv og forpliktande studentdeltaking i alle semestera.
Eksamensformen varierer mellom essayskriving, heimeeksamen, prøveforelesing og mappeevaluering. Eksamen i HIS 3001 og 3002 er i form av essay-skriving med tilhørande mappeevaluering i første semester. I HIS 3011-3018 i form av heimeksamen (5-10 sider) i andre semester. I HIS 3004 i form av ei forelesing (20 minutt) i tredje semester og i HIS 3900 i form av mastergradsoppgåve der skriftleg sensur blir følgt av ein munnleg prøve mot slutten av fjerde semester. Den ferdige oppgåva skal vere på 70-100 sider (linjeavst. 1,5). Innleveringsfristen for mastergradsoppgåva er 15. mai i vårsemestret og 1. november i haustsemestret.
Endeleg karakter blir fastsett for HIS 3900 etter munnleg prøving. Alle eksamena blir karaktersett med karakterane A-F, med unntak av HIS 3001, som får karakteren greidd/ikkje greidd.
Progresjon i studiet
| |
10 stp |
10 stp |
10 stp |
| 1. sem |
HIS-3001 Introduksjonskurs |
HIS-3002 Kjelder, metode og historieteori |
| 2 |
HIS-3011 - 3021 evt. sjølvvalte kurs evt. utlandsopphald |
HIS-3011 - 3021 evt. sjølvvalte kurs evt. utlandsopphald |
HIS-3900 Masteroppgåve |
| 3 |
HIS-3004 Historiedidaktikk |
HIS-3900 Masteroppgåve |
| 4 |
HIS-3900 Masteroppgåve |
| 
