Statens rolle i regionalpolitikken i Nord-Norge og Sør-Italia

Statens rolle i de sosiopolitiske nettverkene i regionalpolitikken er tema i Toini Løvseths avhandling fra Universitetet i Tromsø. Hun har studert relasjonene mellom staten og andre politiske, økonomiske og private aktører i to perifere europeiske regioner; Nord-Norge og Sør-Italia. Hun har sett på hvilke funksjoner og dysfunksjoner disse nettverkene har.

Toini Løvseth

Samarbeid mellom ulike private, politiske og økonomiske aktører blir ofte ansett som en udelt gode både for økonomisk og demokratisk utvikling i så vel nasjoner, regioner og lokalsamfunn. Spørsmålet blir da; hva avhenger godt samarbeid av? I avhandlingen retter Løvseth fokus mot politiske faktorer - spesielt statens rolle som tilrettelegger for samarbeid mellom politiske og økonomiske aktører på ulike nivå. Løvseth ser på hvordan statens strategier historisk sett resulterer i ulike typer av nettverk, med ulike roller for staten, og hvordan dette virker inn på den økonomiske utviklinga. Argumentet er at det finnes en grunnleggende avveining mellom statlig standardisering og regional kreativitet, hvor Nord-Norge representerer det første og Sør-Italia det siste.


Dette argumentet støttes opp av en studie av beslutningsnettverkene i regionalpolitikken i Nord-Norge (Troms) og Sør-Italia (Puglia). Studien finner at uformelle nettverk, dvs. beslutningsstrukturer som avviker fra formelle rutiner, finnes i begge regionene. Men strukturen i nettverkene og hvilke typer av aktører som er sentrale i disse, varierer markant mellom de to regionene.

Nettverkene i Nord-Norge er karakterisert av sin hierarkiske oppbygging med noen få svært sentrale aktører som alle er offentlige myndighetsorganer, og den dominerende rollen staten spiller. Dette fører til gode offentlige tjenester og en relativt lik og god levestandard, men er samtidig et hinder for lokale og regionale initiativ for å utnytte regionens komparative fortrinn.

Nettverkene i Sør-Italia på sin side mangler en klar kjerne – det er mange ulike typer aktører rundt senteret av nettverket – og de mest sentrale aktørene er de økonomiske interesseorganisasjonene. Staten på sin side er en svak aktør. Dette har ført til at standarden på de offentlige tjenestetilbudene på sitt beste er svært ujevn og velstanden ulikt fordelt, særlig mellom ulike kommuner og provinser. Samtidig finnes det flere eksempel på suksesshistorier hvor samarbeid fører til utstrakt entreprenørskap og økonomisk vekst basert på lokal fortrinn. Fleksibel spesialisering og regional kreativitet krever handlingsrom for andre aktører enn staten. Men nettverkenes struktur har lange historiske røtter i de politiske og økonomiske strukturene og lar seg ikke endre ved et pennestrøk. Verken Nord-Norges statsavhengighet, eller Sør-Italias klientilisme, korrupsjon og politiske fremmedgjøring.

Toini Løvseth (33) er født og oppvokst på Stokmarknes. Hun tok hovedfag i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø i 1997. Hun har arbeidet som adjunkt ved Finnfjordbotn videregåande skole (1993-1995), og som prosjektleder ved Utviklingssenteret på Finnsnes (1998-2000). I forbindelse med avhandlingen har Løvseth vært tilsatt ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø, men hatt kontorsted på Utviklingssenteret. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og Universitetet i Tromsø. Toini Løvseth arbeider i dag som rådgiver ved Utviklingssenteret, Finnsnes.

Kontaktperson: Toini Løvseth, telefon 77 85 12 14 eller e-post: toini.lovseth@utviklingssenteret.no

Til bilde i større format