01.03.2005

Valgfrihet i toppledelsen

Det skal være opp til utdanningsinstitusjonene å bestemme om de vil ansette eller velge rektor, og dermed selv avgjøre om de vil følge en enhetlig ledelsesmodell. Det går Odelstinget inn for.

Randi Solhaug

Mandag 28. februar behandlet Odelstinget ny lov om universiteter og høyskoler, et lovforslag som har skapt stor debatt - for det meste i de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Etter en over tre timer lang debatt kom Odelstinget fram til at de stort sett var enig i det kirke-, utdannings- og forskningskomiteen kom fram til i sin innstilling for noen uker siden.

Statsråd Kristin Clemet sa i Odelstinget mandag at også Regjeringa var fornøyd med denne løsningen, selv om de ikke fikk igjennom at institusjonene skulle ha en obligatorisk enhetlig ledelsesmodell. Det vil si at rektor skulle være daglig leder for både institusjonens faglige og administrative virksomhet.

Som ventet gikk Odelstinget inn for at:

• Universitetenes og høyskolenes styrer skal få frihet til å velge om de vil ansette eller velge rektor. Dersom rektor velges, er rektor styrets leder. Blir rektor ansatt, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.
  
• Med mindre styret har vedtatt å ansette rektor, skal det være en administrerende direktør ved institusjonen (slik som i dagens modell). Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter.
  
• Gratisprinsippet skal slås fast. Det vil si at det ikke skal kunne kreves skolepenger fra studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning.