|
Det er i et debattinnlegg på Tromsøflakets debattforum at professor Ole Kristian Tollersrud ved Avdeling for medisinsk biokjemi tar bladet fra munnen:
– For å gjøre de riktige strategiske beslutningene, kreves en sterk faglig ledelse, skriver Tollersrud og tar utgangspunkt i Biofagevalueringa fra vel to år siden. Evalueringa konkluderte med at norsk biologisk forskning stort sett ikke holder internasjonal standard og at den preges av svak faglig ledelse.
– De forhenværende pionerene sitter stadig og tviholder på sin gamle makt og gamle ideer, i stedet for å gi stafettpinnen til de unge. Det er de unge som må komme med de dristige visjoner, være løvetannen som presser seg gjennom den mørke asfalten, fortsetter Tollersrud.
– Lite gjøres
Tollersruds eksempel er biofagevalueringa fra høsten 2000, der de norske biologiske forskningsmiljøene nærmest fikk stryk av et internasjonalt ekspertpanel.
– Hadde det samme ekspertpanelet kommet til Universitetet i Tromsø i dag, ville de funnet akkurat de samme svakhetene. Lite er blitt gjort for å bøte på problemene, sier Tollersrud, og tenker i første rekke på problemet med svak faglig ledelse.
Nylig la et utvalg nedsatt av Norges forskningsråd fram en fagplan for biofagene i Norge. De gjentok hovedpunktene fra evalueringene:
Det er et stort behov for å styrke den frie, nysgjerrighetsbaserte forskningen
Det må innføres en sterkere faglig strategisk ledelse ved universitetene
– Det er blitt sagt og skrevet så mange fine ord, men det kreves gode ledere for å implementere tiltakene. Det er der hovedproblemet ligger, sier Tollersrud.
Paradoks
Også UiTø har hatt et utvalg som har fulgt opp evalueringsrapporten, men selv om evalueringa mente miljøene i Tromsø var for spredte, konkluderte utvalget med å opprettholde status quo. Utvalget ble ledet av daværende dekan Odd Gropen.
Det er et paradoks, sier Tollersrud, at de samme lederne som ble kritisert i evalueringene blir satt til å gå gjennom rapportene og vurdere eventuelle tiltak.
– Man burde startet med å se på beslutningsprosessen og ledelsen, så kunne man gå løs på strategiene.
 |
| Dekan Georg Sager ved Det medisinske fakultet. Foto: Aase Wynn |
Støtte fra dekan
Dekan Georg Sager ved Det medisinske fakultet deler langt på vei professor Tollersrud bekymringer. På et område er de i alle fall skjønt enige: Den faglige ledelsen ved Universitetet er for svak.
Men mens Tollersrud mener at intet blir gjort og at nye stemmer ikke slipper til, mener Sager at fakultetet gjør det de kan – resten er det opp til rektorat og styre å bestemme.
– Det er så krevende å være leder at det ikke blir tid til faglig oppdatering. Selv de dyktigste fagpersoner vil være ute av faget innen relativt kort tid. Derfor må vi gjøre det attraktivt å ta lederverv. Det må tilbys incitamenter i form av romslige driftsbudsjetter, eller gjennom tilgang til vitenskapelige assistenter, postdoktorer eller stipendiater, sier dekan Sager.
Men dette må behandles på sentralt hold ved Universitetet, understreker Sager. Kun i begrenset omfang kan fakultetene ta tak i problemet på egenhånd.
Darwinisme
Sager er ikke fornøyd med dagens situasjon der lederne fort kan bli de personene som egentlig ikke er interessert i å forske. Han etterlyser også en mentalitetsforandring: Lederverv må ikke bli en sur plikt preget av venstrehåndsarbeid.
– Vi vil ha yngre ledere i sin beste forskningsalder, poengterer Sager.
Han mener Med.fak. gjør det de kan for å bøte på problemet. Ifølge Sager skjer det gjennom darwinisme: De faglig sterke miljøene vil bli belønnet, mens de som ikke leverer varene får dø stille hen.
I tillegg vurderer fakultetet å splitte opp de største instituttene slik at de kan bli lettere å lede.
Passivt utvalg
Også når det gjelder biofagene sparker Sager ballen til universitetsledelsen. Han karakteriserer det lokale utvalget som fulgte opp evalueringsrapporten som passivt.
– De har konservert dagens situasjon og lagt debatten død. Vi har ikke kommet noe videre og skal noe skje, trengs det påtrykk ovenfra, sier Sager om den spredte organiseringa av biologimiljøene i Tromsø. I dag finnes slike miljøer ved tre fakulteter samt Tromsø Museum.
Sager vil gjerne se et samlet biologimiljø som er enig om satsingsområder og oppgavefordeling. Forskningen må spisses og styrkes. Det samme må det faglige nettverket internt.
– Men i dag mangler vi den strategen som kan gjøre dette, sier Sager, og tror det skyldes mangel på gulrøtter:
– Hadde styret sagt: Blir dere enige, så setter vi av 10 eller 50 millioner kroner, da hadde det blitt fart i sakene.
Se også:
Rektor vurderer belønning
– Mer fokus på utvalgte forskningsfelt
Tar kritikken alvorlig
Karakterboka
– Norsk forskning full av middelmådigheter
|
