Angst og frykt

I hverdagen blir ofte frykt eller angst brukt om de følelsene man opplever i situasjoner man opplever som truende eller farlige. I faglitteraturen heter det at frykten i det minste har tre komponenter; tanker, følelser og handling. Disse påvirker hverandre gjensidig og det kan være vanskelig å avgjøre hva som er høna eller egget.

Selv om man i dagligtalen bruker begrepene frykt og angst om hverandre, så er det en viss forskjell. Dersom faren er konkret, snakker vi gjerne om frykt. Vi er redd for edderkopper, biler som kommer mot oss i stor fart, og føler ubehag når vi står på kanten av stupet. Hvis forholdene er mer uoversiktlige, eller man føler indre uro uten noen klar grunn, snakker vi gjerne om angst. Ved frykt mobiliseres kroppen i forhold til den konkrete situasjon, mens ved angst tenker og føler vi i større grad på hva som kan bli farlig for oss. Felles for frykt og angst er følelsen av ubehag. Hjertet slår fortere, muskelspenningen øker, og sansene og tankene er fokusert på det farlige. Vi prøver på å komme unna, eller å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Men følelsen kan bli så sterk at den overtar helt kontrollen over vår psyke. Dersom angst hemmer oss i vesentlig grad, kan man snakke om en angstforstyrrelse.

Både frykt og angst er i utgangspunktet normale og nødvendige reaksjoner både for barn og voksne. Det er farlig å leve, og hver dag kan det oppstå potensielt farlige situasjoner. I en sivilisert verden er det kanskje mindre aktuelt å bli spist av et rovdyr, men det er fremdeles sjanse for å kunne bli syk og skadet. Man kan også komme i konflikt med andre mennesker. Disse kan føre til sosiale sanksjoner og avvisning, og i mange tilfeller aggresjon og vold. Frykten er et derfor et nødvendig signalsystem. Frykt har et evolusjonsmessig fortrinn framfor følelsen av glede eller avslapning. Når det er fare på ferde må vi fokusere, handle raskt og riktig, og gjøre risikoen for skade mindre. Noen farer må vi unngå, noen må vi møte med mot og styrke. Andre ganger er det best å ikke gjøre noe i det hele tatt. Frykt kan også være nyttig i situasjoner der man skal prestere, for eksempel på eksamener eller i sport. Da vil økning i mental og kroppslig aktivering bidra til å øke prestasjonsnivået. Angst kan også være kroppens måte å si ifra til oss at vi er på feil kurs i livet, at vi driver rovdrift på oss selv, eller holder på med aktiviteter som på sikt kan føre galt av sted.

Angstforstyrrelse kan beskrives ved at frykt-signalsystemet er blitt for sensitivt. Man reagerer som om det var fare, også i situasjoner som de fleste andre ville vurdere som trygge, eller man reagerer mye sterkere enn andre. Kroppen fungerer heller ikke normalt, og man tror ofte at man er blitt alvorlig syk. Hjertebank, pustebesvær, kvelningsfornemmelser, svimmelhet og kvalme følger ofte med.

Angstforstyrrelse er blant de mest vanlige psykiske forstyrrelser for alle aldersgrupper. Den kan debutere på ulike tidspunkt i livet, både i barneårene og i voksen alder, og man regner med at omtrent en fjerdedel av alle i løpet av livet vil oppleve dette. Plagene kan være milde og forbigående, men for noen vil den vare i mange år. Angst og depresjon opptrer også ofte sammen, selv om en av dem kan være mest framtredende på ulike tidspunkt.

Hva kan utløse angstproblemer?
En rekke livsbelastninger kan føre til angst. Eksempler er sykdom, vedvarende smerter, gledesløse og konfliktfylte parforhold, slit og problemer i forbindelse med ansvaret for små barn, en skilsmisse, et ufredsstillende studie- eller arbeidsmiljø, langvarig arbeidsledighet eller økonomiske problemer. Ensomhet eller mangel på sosial støtte bidrar til problemene. Det å mangle et nært og fortrolig forhold til et annet menneske, en person man er trygg på og kan betro seg til, er særlig belastende. Det er sjelden tilfeldig når angstproblemene dukker opp. Ofte er det åpenbart at problemene har en sammenheng med noe som har skjedd. Det kan være en tragisk hendelse, der en har mistet en av sine aller nærmeste, vært utsatt for en ulykke eller blitt alvorlig syk. Andre ganger kan det være vanskelig å se noen slik umiddelbar forbindelse. Det er imidlertid ikke alltid like lett å se hvor store påkjenningene faktisk er når man står midt oppi dem.

Hva kan opprettholde angsten?
Livssituasjon. Flere forhold kan bidra til å vedlikeholde eller forsterke angsten. For eksempel kan belastninger som bidro til å utløse angstproblemene som økonomiske problemer, utbrenthet eller sykdom fortsatt ha en uheldig innvirkning på ens liv. Alkohol og andre rusmidler forsterker angst. Hvis man plages av mangel på selvtillit, kan alkohol fjerne noe av ubehaget i sosiale sammenhenger og kan føre til økt følelse av selvsikkerhet. Problemene oppstår når man ikke klarer å møte slike situasjoner uten å ty til rusmidler. Rusmisbruk kan itillegg ofte gi ytterlige problemer med egen helse, familie, venner, arbeid og økonomi.

Når angstreaksjonen inntreffer.
Selv om en får løst de bakenforliggende årsakene til angst så er det ikke sikkert at angsten avtar. Angsten opprettholdes av andre vedlikeholdende faktorer. Disse er ofte helt andre faktorer enn de som gjorde en sårbar for utvikling av angst. Selve angstreaksjonen kommer gjerne i situasjoner som ikke har noe med de underliggende årsakene. Ofte vil stedet eller situasjonen hvor angstreaksjonen utløses forbindes med angsten og føre til at en unngår slike steder/situasjoner i etterkant. Å unngå de stedene man har opplevd angstreaksjoner er med på å vedlikeholde angsten og kan i noen tilfeller alvorlig begrense den daglige funksjonsevnen. Tenk deg tilfellet hvor en begynner å unngå å ta buss/fly/tog, unngå sosiale sammenkomster, unngå kino/teater, etc. Å utvikle angst for å oppleve angstreaksjoner kalles ofte for å utvikle angst for angsten. Angst for angsten inneholder ofte katastrofetanker om hva som kan skje hvis en utsetter seg for situasjoner eller steder som tidligere har ført til angstreaksjoner, som for eksempel at en vil besvime, kaste opp eller i verste fall omkomme. Angsten for at dette skal skje er i mange tilfeller så sterk at en heller unngår disse situasjonene/stedene. Problemet med en slik unngåelsesstrategi er som nevnt tidligere at angstreaksjonen i mange tilfeller ikke er knyttet til hva som skjer i situasjonen eller stedet man befinner seg på og kan utløses i andre situasjoner. Unngåelse fører også i mange tilfeller til at man selv mister kontroll over sitt eget liv og lar seg styre av angsten.

Hva kan du gjøre selv?
Å lide av angst kan være svært ubehagelig og kan føre til redusert livskvalitet. Utvikling av angst skjer ikke over natten, men utvikler seg gradvis. Det kan derfor av og til være vanskelig å innse hvordan man egentlig har det og steget for å søke hjelp kan virke stort. Det som er viktig er å ha noen å snakke med enten det er noen i familien eller en venn. Ofte kan andre komme med synspunkter eller se ting på en annen måte enn en selv, som kan gjøre situasjonen enklere å håndtere på egen hånd eller lettere å være i.

Det kan også være lurt å sette seg ned å tenke over hvordan en har det for øyeblikket og om det har skjedd noe negativt i livet før angsten begynte å melde seg. Mange livshendelser kan føre til økt sårbarhet for angst eller utvikling av angst. I noen tilfeller vil det være enkelt å sette fingeren på mulige årsaker, mens i andre tilfeller vil det ikke være like enkelt.

Å bli kvitt angst kan være krevende i form av tid og energi og kan være ubehagelig. Behandling mot angst involverer ofte å utsette seg for situasjoner som er angstfremkallende og som kan utløse angstreaksjoner. Slik trening er svært effektiv i å dempe eller fjerne angstsymptomer. Slik trening er likevel ikke enkel å gjøre på egen hånd og kan i verste fall forverre angsten.

Angst som forblir uforandret kan føre til depresjon eller andre angstlidelser. Hvis man tror eller vet at man sliter med angst kan det derfor være lurt å ta kontakt med lege. Legen kan komme med råd eller henvise til spesialisthelsetjenesten (psykolog, psykiater) hvis det er behov eller ønske. Det finnes mange gode og effektive behandlingsmetoder for angst som kan redusere eller fjerne angstproblemer og dermed føre til økt livskvalitet.

Dette står det mer om under de ulike typene av angstforstyrrelser. Fobier
Panikkangst
Generalisert angst
Tvangslidelser

Litteraturkilder:

1. Berge, T & Repål, A. (2000). Den indre samtalen - kognitiv terapi i praksis, Gyldendal Norsk Forlag AS.
2. Berge, T & Repål, A. (1997). Trange rom og åpne plasser, Tana Aschehoug.
3. Eknes, J.(2004). Tvangslidelse - forståelse, diagnostisering og behandling, Universitetsforlaget.
4. Rådet for psykisk helse- www.psykiskhelse.no
5. The Farm www.thefarm.nu