Harald Thidemann Johansen h.t.johansen .|å|. farmasi.uio.no - 17.02.06 |
Tja....
Dette skulle jo være et humoristisk intervju, så denne kommentaren fra min side var vel ment å være fremsatt med et smil. ;-)
Likevel: Den faglige kontekst her er farmasi farmakologi. Farmakologi handler nettopp om hvordan legemidlene virker . Jeg underviser en del om dette, og har gjort det i noen år. Poenget med å bruke uttrykket forutsetninger for at legemidler skal ha effekt , er faktisk at det er mulig å si noe generelt om dette. Dette handler ikke primært om kliniske utprøvninger og hvordan man måler effekt i mennesker, men kanskje like mye om mer grunnleggende spørsmål. F.eks. at det er en sammenheng mellom konsentrasjon dose og effekt. Dette er et stort og avgjørende ankepunkt mot homeopatien, som visstnok baserer seg på en omvendt sammenheng mellom konsentrasjon og effekt
Egentlig er jeg vel så opptatt av andre forsøk på å tilføre kroppen preparater som skal påvirke vår helsetilstand. Den juridiske status til produktene er forsåvidt ikke avgjørende (legemiddel naturmiddel helsekost kosttilskudd etc.). De grunnleggende prinsippene er de samme. For eksempel: Hvis de antatt virksomme stoffene skal utøve en effekt, så må de komme seg fram dit de kan virke. Hvis vi tenker på et per oralt inntak, må stoffene vanligvis tas opp fra tarmen og gå over i sirkulasjonen. Før det skjer må stoffene unnslippe den formuleringen de er gitt i. Dette er slett ikke så enkelt som det høres ut. Legemiddelformulering (galenisk farmasi), er et eget fagområde for farmasøyter som adresserer nettopp dette: Å konstruere legemiddelformer som gir en kontrollert frisetting av virkestoff.
Hvis virkestoffet faktisk blir frisatt, og også absorbert (hvilket slett ikke er sikkert), så må det komme seg fram til aktuelt virkested og der må det være tilstede i tilstrekkelig konsentrasjon og lenge nok til at en effekt kan forventes. Slike vurderinger tas opp i faget farmakokinetikk. Videre: Hvis substansene faktisk kommer dit de skal, så må de bindes til et eller annet for å utøve en effekt. Altså en kjemisk interaksjon med f.eks. en reseptor eller et enzym. Dette er spørsmål fag som legemiddelkjemi og farmakologi er opptatt av. osv.
Alle naturmidler har et stort problem her, ved at man ofte baserer seg på sammensatte ekstrakter som inneholder svært mange kjemiske stoffer. Hvert enkelt stoff vil ha sin egen biotilgjengelighet, sin egen kinetikk og sin egen (eventuelle) effekt. Rasjonell og begrunnet dosering vil derfor i prinsippet bli umulig. Dessuten vet man ikke identiteten til eventuelle aktive stoffer. Man kan tro man vet det, men det vil strengt tatt alltid forbli en hypotese.
Min bekymring i forhold til det man litt upresist kan kalle de alternative miljøene , er at man kanskje i liten grad påakter slike ting jeg har nevnt over. Er det riktig eller tar jeg feil
Derfor ville det altså være interessant for meg å fortelle litt om slike ting... For å drive litt misjonering for eget fag....
Vennlig hilsen HTJ
|