Turnuskøen for legestudenter

Mangelen på turnusplasser er uheldig både for samfunnet og for dem det rammer, mener kronikkforfatteren.

ETTER UTDANNING: Samfunnet har interesse av å få flest mulig yrkesaktive år for pengene, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Robin Røkke Johansen)
FOTO: Robin Røkke Johansen

(Foto: Robin Røkke Johansen)
FOTO: Robin Røkke Johansen

Så lenge studentene ikke påbegynner studiet på falske premisser, er det etter min mening ikke i seg selv et problem at studiet blir forlenget

Legestudent Oddne Fjellstad Johnsen, Venstrealliansen

Studentparlamentet har vedtatt resolusjonen «Studentparlamentet er meget bekymret for situasjonen knyttet til antall turnusplasser for medisinstudenter i Norge.

SP ønsker å jobbe for følgende tiltak:

1. Det skal opprettes flere turnusplasser i Norge, samtidig som kvaliteten ivaretas.

2. Turnustjenesten skal anses som en integrert del av utdanningsløpet for en medisinstudent.»

Bakgrunnen for dette er at flere søker om turnusplass årlig enn antallet plasser. Dette fører til en voksende kø av nyutdannede studenter som venter på plass. En førstesemesterstudent må regne med å vente flere år etter endt studium.

At en ikke får utøve vårt yrke er en skjebne vi deler med andre akademikere. Det er imidlertid ikke generell mangel på ledige legestillinger. For å få endelig autorisasjon som lege i Norge, er en pålagt å ha gjennomført turnustjeneste. Jeg mener derfor at situasjonen med for få turnusplasser, er uheldig for dem det rammer og samfunnet. Det koster penger å utdanne folk, og samfunnet har interesse av å få flest mulig yrkesaktive år for pengene.

En mulig tolkning av resolusjonen til SP er at de ønsker at norske studenter skal ha førsterett på turnusplassene, men da som en integrert del av studiet. Medisinstudiet i Norge vil bli 7,5 år langt, noe som er ganske unikt i europeisk sammenheng. Utenlandske leger og norske borgere utdannet i utlandet, vil ikke ha krav på turnusplass. Tenker SP da at de ikke skal kunne få autorisasjon? Dette vil i så fall være et brudd på EØS-avtalen. Dersom tanken er at disse skal få autorisasjon uten turnus vil dette gi en kvalitetsforskjell på utdanningene, som innebærer mindre videreutdanning og kvalitetskontroll av en stor gruppe leger.

En sannsynlig implikasjon av å integrere turnus i utdanningsløpet, er svekkede lønnsbetingelser under turnus. Dette vil neppe utgjøre en alvorlig trussel mot rekrutteringsgrunnlaget til faget. Så lenge studentene ikke påbegynner studiet på falske premisser, er det etter min mening ikke i seg selv et problem at studiet blir forlenget.

Mulige løsninger av turnusproblemet:

I. Avskaffe turnusordingen.

II. Øke antallet turnusplasser.

III. Færre søkere til turnussplassene.

Det er også andre muligheter som ligger imellom de nevnte, for eksempel å redusere lengden på turnustjeneste for på den måten å øke kapasiteten.

Å avskaffe turnusordningen vil innebære en svekkelse av medisinstudiet som jeg frykter vil ramme pasientene. Andre land har imidlertid avskaffet turnus og innført annen form for veiledet arbeid etter grunnutdanningen.

Å øke antallet turnusplasser er i prinsippet alltid mulig. Spørsmålet er hvor mye dette vil redusere kvaliteten på turnustjenesten. Det er også en grense for hvor mye veiledning av turnusleger helsevesenet kan bedrive, uten at det rammer behandlingskapasiteten.

Å redusere antallet søkere til turnustjeneste kan gjøres gjennom å redusere antallet kvalifiserte søker, til å gjelde kun studenter utdannet i Norge. Det innebærer slik jeg ser det, en urimelig forskjellsbehandling av studenter utdannet i Norge og utlandet. Legeforeningens jurister mener også at en slik lukket turnusording, vil være et brudd på EØS-avtalens regler om fri flyt av arbeidskraft.

Myndighetene kan også redusere antallet studieplasser i Norge, og på denne måten regulere antallet søkere til turnus, men har ingen mulighet til direkte å regulere antallet som søker turnus på bakgrunn av utdanning utenfor kongerikets grenser.

Pga. flaskehalsen som turnustjenesten har blitt, mener jeg myndighetene burde begrense studiestøtten for medisinstudenter, til å gjelde studenter tatt opp gjennom Samordna opptak. Det bør reetableres en ording som gjør det mulig å studere medisin i utlandet gjennom Samordna opptak. Studenter som allerede har påbegynt sine studier bør ikke rammes av dette.

Tiltaket vil kunne gi samsvar mellom antallet turnusplasser og antallet søkere. Det vil være innenfor rammen av hva EØS-avtalen gir oss mulighet til, og det vil etter min mening ikke være urimelig forskjellsbehandling, fordi det ikke gis tilbakevirkende kraft.