Dødt demokrati?

Kronikkforfatteren refser universitetets studentpolitikere for begrenset respekt for demokrati og offentlighet.

DEMOKRATIETS HØYBORG? Nei, for mange av studentpolitikerne på Villa Eika mangler respekt for demokratiets spilleregler, mener studentpolitiker Ulrik Motzfeldt.

Studentpolitikk ved UiO er ikke spesielt demokratisk

Ulrik Motzfeldt, jusstudent og representant for Karl Johanslista i Studentparlamentet og Velferdstinget i Oslo.

Da jeg begynte med studentpolitikk, fikk jeg høre at det var bortkastet tid, studentdemokratiet var dødt. Etter noen års erfaring i studentpolitikken må jeg nesten si meg enig - studentdemokratiet trenger førstehjelp.

Ved sist valg til Studentparlamentet i Oslo (SP) var det mindre enn hver tiende student som tok seg bryet med å stemme. Dette har, i hvert fall offisielt, bekymret studentpolitikere fra samtlige fraksjoner. Men kanskje er det flere problemer i studentdemokratiet ved UiO?

Karl Johanslista (KJL), jusens egen fraksjon, har mange dårlige erfaringer med studentdemokratiet. Da vi reagerte på SPs arbeidsutvalgs (SP-au) utspill i forbindelse med rektorvalget, var det mange «gamle» pamper som mente dette var en sak som skulle løses på bakrommet, skjult for studentoffentligheten. Dette var ikke KJL enig i, vi mener at studentene har en rett til å vite hva som skjer.

Denne våren skal det brukes nye regler i forbindelse med SP-valget. Allerede fra starten klarte ikke SP-au å følge disse reglene. Resultatet har blitt en kaotisk start på valgkampen. Likevel latterliggjøres KJLs forsøk på å få klarhet i reglene, da blir vi stemplet som typiske jusstudenter som kun er opptatt av regler og sånn. Klare regler er altså oppskrytt i studentdemokratiet.

Da Velferdstinget (VT) var ute på tur 11. og 12. februar skulle dokumenter endres og vedtas. Mange representanter fikk papirene sine først tre dager før møtet, etter sigende på grunn av en tabbe hos Posten. Likevel fulgte en av KJLs representanter oppfordringen om å «sette seg inn i møtepapirene, og fremme de endringsforslag» man anså nødvendig. Denne representanten fremmet ca. 90 endringsforslag til et dokument. I studentdemokratiets beste ånd begynte representanter fra andre fraksjoner å anklage KJLs representant for å være useriøs, udemokratisk og barnslig. For det er jo utvilsomt ikke særlig demokratisk å faktisk gjøre oppgaven sin som representant, og samtidig ha egne (upopulære) meninger, skal man dømme ut fra reaksjonene som kom. KJLs representant ble for øvrig beskrevet av den lønnede komitésekretæren som en «kuk» i den ferdige innstillingen fra komiteen. Det er også et poeng at komitélederen i sin muntlige gjennomgang av innstillingen tydelig viste at hun ikke hadde satt seg inn i endringsforslagene fra vår representant. KJLs forslag skal ikke behandles seriøst, uansett om de er gode eller dårlige.

KJL har urettmessig blitt kalt udemokratisk. Våre representanter har urettmessig fått kjeft og blitt latterliggjort. Våre forslag stemmes ned, ofte uten at de andre representantene har satt seg inn i forslaget. Dette kan skje fordi mange fraksjoner anbefaler eller pålegger sine representanter å «følge lederen» - og dermed gjør representantene til stemmekveg for ledelsens meninger. Slik vil ikke vi ha det! Vi vet at mange av de tradisjonelle fraksjonene har store problemer med å forstå at KJLs representanter kan mene det de selv vil, på et individuelt grunnlag - og at det er slik vi vil ha det.

Studentpolitikk ved UiO er ikke spesielt demokratisk. Det brukes midler som ikke hører hjemme i et demokrati. Alle tillitsverv fordeles gjennom forhandlinger som studentoffentligheten ikke har innsyn i. Nye ideer og tanker er sjeldent velkommen, og enkeltpersoner blir regelrett mobbet dersom de har egne meninger. Dette kommer i tillegg til fraværet av velgere. Er det virkelig dette som er det levende studentdemokratiet? Eller er hele greia for lengst død og begravet?