Hardere å komme inn:

Universitetet stenger dørene

Mens alle andre utdanningsinstitusjoner tar inn flere studenter, har UiO stengt dørene - og tar nå inn færre.

FÆRRE: UiO smalner studentinntaket.
FOTO: Mari Hagen

MOTSATS: Universitetet i Oslo gjør det omvendte av alle landets øvrige utdanningsinstitusjoner -- med unntak av Høgskolen i Nesna.
FOTO: Mari Hagen

- Vi ser at antallet nye studenter øker overalt, unntatt ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Nesna. Det er Norges største lærested og vår minste statlige høgskole, sier forsker ved NIFU STEP Liv Støren, som tror en mulig forklaring kan være at Universitetet i Oslo (UiO), har blitt mer selektiv i opptaket enn andre universiteter.

For alle andre universiteter har valgt å holde dørene åpne for flere studenter. Rapporten viser at mens Universitetet i Bergen (UiB) økte antallet studieplasser med 40 prosent mellom 1999 og 2004, valgte UiO å fjerne studieplasser i samme periode. I løpet av disse årene økte antall primærsøkere til UiB med 43 prosent, mens UiO i samme periode hadde 52 prosent flere søkere.

- Elitedreining

Utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset, syns dette er en svært uheldig utvikling.

- Hvis dette fortsetter, står UiO i fare for å bli en eliteinstitusjon som bare slipper inn få og flinke studenter. En grunnverdi for UiO bør være å dele kunnskap med befolkningen. Lukking av studier er en trussel mot universitetets samfunnsoppdrag, sier Meisingset.

Et av Studentparlamentets ankepunkter i høstens innpill til statsbudsjett var å få tilbake studieplasser som tidligere ble kuttet. Det skjedde ikke.

- Problemet er å klare å kombinere mange studenter med høy faglig kvalitet. Det må Universitetet få en løsning på. Og regjeringen må øke bevilgningene til UiO, sier Meisingset.

- Kapasiteten var nådd

Tidligere rektor ved UiO, Arild Underdal, forteller at Universitetet kuttet studieplassene fordi kapasiteten var nådd.

- Vi var av den oppfatning at vi hadde strukket kapasiteten så langt den rakk. Riktignok kom det noe midler i forbindelse med kvalitetsreformen, men disse midlene ville vi bruke til å forsterke gruppeundervisningen, og til andre omlegninger som skulle bedre oppfølgingen av studenter, i stedet for å øke studenttallet. Det hører med til bildet at vi stort sett visste at det var kapasitet ellers i landet, slik at studentene kunne få tilbud i et beslektet fagfelt et annet sted, sier Underdal.

Nåværende rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, påpeker at Universitetet tidligere har vært rause med å ta inn studenter.

- Vi tok inn veldig mange studenter i 1994 for å få bukt med arbeidsledighet. I en periode tror jeg vi var oppe i 48.000. Vi var voldsomt rause på antallet studenter i forhold til mange andre institusjoner på det tidlige 90-tallet, sier han.

Leif M. Kirknes