Desperantoene

Hva får norske studenter med en belgisk lærer til å dra til Brasil for å diskutere et kunstig språk oppfunnet av en russiskfødt jødisk polakk?

FOTO: Hanne O. Hvattum

Informatikk–student Leif Arne Storset trekker litt på det.

– Det er kanskje ikke nødvendig å kunne esperanto… men det er moro. Etter å ha blitt bitt av esperanto–basillen ønsker han nå å spre det glade fremmedord til andre på UiO. Til det formål har han innkalt eksperthjelp. Filip van Laenen er belgisk og behersker som belgiere flest ganske mange språk. Syv, for å være nøyaktig, inkludert Esperanto. Sammen Leif Arne og Kai Salvesen skal han holde kurs i Esperanto for et dusin interesserte.

Det konstruerte språket Esperanto ble først lansert i 1887 av polakken Zamenhof, som hadde Dr. Esperanto som sitt nom de guerre. Målet var å lage et lettlært språk som flest mulig mennesker skulle ta opp som andrespråk. Han lyktes med det første, men kanskje ikke med det andre.

– Esperanto er kanskje fire–fem ganger så enkelt å lære seg som andre språk, sier Kai, men legger til at slikt nok er umulig å måle. Likevel har ikke Esperanto tatt over verden: Esperantoforeningen i Norge teller rundt 250 medlemmer.

Selv om det er få av dem skal ingen beskylde esperantister for å være asosiale. I tillegg til å oversette Bibelen og Asterix til esperanto, er esperantister villige til å invitere vilt fremmede mennesker hjem til seg. Esperanto–entusiaster gir nemlig ut en bok med kontaktinformasjon til esperantister over hele verden, som de kan få bo hos dersom behovet skulle være til stede. Noe det er i varierende grad:

– Jeg har vært oppført i den boka i et år, men aldri fått noen henvendelser, sier Kai, ikke uten en viss skuffelse i stemmen. Norge er ikke et yndet reisemål blant verdens esperantister.

Leif, derimot, dro nytte av konseptet da han var på Esperanto–kongress i Brasil. Etter en kjapp telefon var overnatting fikset hjemme hos en esperanto–talende innfødt.

Esperantistene håper at Esperanto skal kunne føre folk fra forskjellige nasjoner nærmere hverandre.

Verden er videre enn de engelsktalende land, esperanto er kulturnøytralt, sier Leif.

– Men hvis man først skal lære seg et fremmedspråk, hvorfor ikke lære seg kinesisk?

Leif ser dumt på journalisten før han stadfester det åpenbare:

– Esperanto kan du få bruk for i hele verden, kinesisk er kun nyttig i Kina.

Det har han for så vidt rett i.

FAKTABOKS:

Kiu: Studentenes Esperantoforening

Kio: Spre kunnskap om esperanto til studenter

Kie: http://www.math.uio.no/~lindh/esperanto.html

GRAF:

Asterix: 12%

Voja^go: 26%

Amikeco: 18%

Vortaro: 27%

Gramatiko: 4%

Kongreso: 13%

MR/HH