| Antigen |
Stoffer (molekyler, strukturdeler på bakterier og virus, e.l.)
som fører til dannelse av antistoffer når de kommer
inn i en organisme.
|
| Antistoff |
Spesielle proteiner (immunoglobuliner) som dannes av immunceller når
antigener kommer inn i en organisme. Antistoffene er en viktig del
av immunforsvaret.
|
| Biobank |
En samling biologisk materiale. Kan også inkludere informasjon
som en får ved analyse av det biologiske materiale.
|
| Bioteknologi |
Samlebetegnelse på virksomheter og teknologi der man bruker
mikroorganismer, planter eller dyr til å framstille produkter.
(Tradisjonelt jordbruk og fiske regnes ikke som bioteknologi.)
|
| Blastocyst |
Mellomstadium mellom befruktet egg og foster, bestående av pluripotente
samceller.
|
| Bt-planter |
Planter som er blitt genmodifisert ved at de har fått satt inn
et gen som produserer en gift fra bakterien Bacillus thuringiensis
(Bt). Giften er skadelig for larvene til visse arter av tovingede
insekter, særlig sommerfugler og biller. Dyrking av Bt-planter
muliggjør med sin egenproduserte insektgift redusert sprøytemiddelbruk.
Bt-planter i landbruket er omstridt, særlig på grunn av
uavklarte spørsmål knyttet til utvikling av resistens
hos skadedyrene, og de økologiske konsekvensene for andre dyr.
|
| Celleteknologi |
Teknikker for framstilling av levende celler med nye kombinasjoner
av genetisk materiale ved sammensmelting av to eller flere celler.
|
| DNA |
Forkortelse for deoksyribonukleinsyre. DNA utgjør arvematerialet
i alle levende celler. DNA er et langt molekyl som er satt sammen
av fire forskjellige byggestener (A, T, G og C) i lange sekvenser.
To DNA-tråder er tvunnet sammen til en spiralformet dobbeltkjede
(dobbeltheliks). Menneskets arvestoff er fordelt på 46 kromosomer
(23 par; ett sett fra mor og ett fra far) som ligger i cellekjernen.
Alle cellene i hele organismen (unntatt kjønnscellene, som
bare har ett sett med 23 kromosomer, og røde blodceller, som
ikke har kjerne) inneholder det samme arvestoffet. Mennesket har trolig
ca. 30 000 gener. Genene inneholder oppskriften på proteiner.
|
| DNA-sekvensering |
Metode for å bestemme rekkefølgen av byggestenene (A,
T, C og G) i DNA-molekyler.
|
| DNA-test |
Metode for å lage en DNA-profil av deler av arvestoffet for
å kartlegge slektskap eller identifisere individer innen rettsmedisin.
|
| DNA-vaksine |
Vaksine som består av sirkulære DNA-kjeder (plasmider)
som injiseres i muskulatur slik at muskelcellene tar opp plasmidene.
Gjennom de regulerende gensekvensene i DNA-vaksinen vil man få
produksjon av proteinantigen fra det aktuelle virus ved hjelp av cellens
eget maskineri.
|
| Dominant arv |
Ved dominant arv av et gen som for eksempel gir sykdom, er ett arveanlegg
nok til å få sykdommen. Hvis den arvelige sykdommen finnes
i slekten, vil den kunne gå fra generasjon til generasjon i
rett nedadgående linje. Det er 50 % sannsynlighet for at et
barn arver det dominante sykdomsgenet fra en mor eller far. De aller
fleste dominante sykdommer er autosomale, dvs. at genet eller genene
som forårsaker sykdommen sitter på andre kromosomer enn
kjønnskromosomene, slik at begge kjønn rammes like hyppig.
(Se også recessiv arv og kjønnsbunden arvelig sykdom.)
|
| Embryoteknologi |
Teknikker som brukes for å befrukte egg og behandle befruktede egg.
|
| Enzym |
Gruppe av proteiner som katalyserer en biokjemisk reaksjon som ellers
ikke ville ha skjedd, eller skjedd meget langsomt. Enzymene er generelt
meget spesifikke, og hvert enzym katalyserer normalt bare én
enkelt kjemisk reaksjon.
|
| Feltforsøk |
Forsøk ute i naturen. For eksempel utsetting av genmodifiserte
organismer på avgrenset område i forskningsøyemed.
|
| Gen |
En del av arvestoffet (DNA) som inneholder informasjon om hvordan
et bestemt protein (eller et aktivt RNA-molekyl) skal bygges opp og
uttrykkes (se DNA).
|
| Genetisk kode |
Den genetiske koden beskriver hvordan kombinasjoner av tre og tre
baser i DNAet oversettes til de 20 ulike aminosyrebyggestenene i proteiner.
|
| Genetikk |
Arvelære.
|
| Genkartlegging |
Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene. Se også gen
og Human Genome Project.
|
| Genmodifiserte organismer (GMO) |
Mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er
endret ved bruk av gen- eller celleteknologi.
|
| Genom |
Den genetiske informasjon som karakteriserer en art. Alt arvestoff
(DNA) i en cellekjerne.
|
| Genteknologi |
Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres,
modifiseres og innsettes i levende celler eller virus. Med genteknologi
kan man overføre gener på tvers av biologiske artsgrenser.
|
| Genterapi |
Behandling av organismens nukleinsyrer (DNA eller RNA)
|
| Gentesting |
Undersøkelse av en persons arvestoff (DNA) for å identifisere
variasjon i et gen eller en gensekvens.
|
| Horisontal genoverføring |
"Genflyt"; det fenomen at gener kan overføres mellom ubeslektede
organismer ved hjelp av bakterier, virus eller plasmider. Ved vertikal
genoverføring overføres genene fra foreldre til avkom ved tradisjonell
arv.
|
| Human Genome Project |
Gigantisk internasjonalt vitenskapelig prosjekt for å kartlegge
den samlede, menneskelige arvemasse; det humane genom. En internasjonal
forskerorganisasjon, HUGO, ble opprettet for å koordinere prosjektet.
|
| In vitro fertilisering (IVF) |
Befruktning utenfor kroppen. Kunstig befruktning og "prøverørsmetoden"
er uttrykk som ofte brukes istedenfor IVF. IVF foregår ved at eggceller
hentes fra egglederen, befruktes med sæd og etter noen celledelinger
settes inn i livmoren for utvikling av fosteret.
|
| Kjønnsbundet recessivt arvelig sykdom (X-bundet arv) |
Ved kjønnsbundet arvelig sykdom sitter arveanlegget på X-kromosomet
(se kromosomer). Kvinner er friske arvebærere, og det er nesten alltid
bare menn som rammes. Sannsynligheten for at en kvinnelig bærer skal
få en sønn med X-bundet sykdom eller en datter som er bærer er begge
25% ved hvert svangerskap.
|
| Klon |
Arvemessig identisk organisme, celle eller DNA-molekyl.
|
| Kromosomer |
Trådaktig struktur i cellen bestående av en tettpakket
DNA-kjede med en serie av gener som følger etter hverandre.
Cellens arveanlegg finnes i kromosomenes DNA. Mennesker har 46 kromosomer
ordnet i 23 par. 22 av disse er autosomale kromosomer mens det siste
paret er kjønnskromosomer der kvinner har to X - kromosomer,
mens menn har ett X - kromosom og ett Y - kromosom.
|
| Mutasjon |
Tilfeldige eller tilsiktede endringer i arvestoffet (DNA). Mutasjoner
kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av stråling eller kjemikalier,
eller ved bruk av genteknologi.
|
| Prediktiv gentesting |
Testing for genvarianter som disponerer for sykdom, men som ikke nødvendigvis
vil gi sykdom.
|
| Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) |
Testing av et befruktet egg før det settes inn i livmoren for å undersøke
eggets kjønnskromosomer eller om egget har arvelig sykdom. Se også
In vitro fertilisering.
|
| Presymptomatisk gentesting |
Testing for genvarianter som helt sikkert vil gi sykdom, før
personen har symptomer på sykdom.
|
| Protein |
Eggehvitestoffer. Proteiner er lange kjedemolekyler som er bygget
opp av 20 forskjellige aminosyrer. Aminosyresammensetningen bestemmes
av DNA-sekvensen i genet som koder for proteinet. Tre og tre byggestener
(baser) i DNA-molekylet utgjør et kodon som koder for en aminosyre.
Proteiner kan bestå av alt fra 50 til flere tusen aminosyrer,
og kjeden kveiles opp til en kompakt struktur. Proteiner har viktige
funksjoner blant annet som katalysatorer (enzymer) og som essensielle
bestanddeler i muskler og bindevev.
|
| Recessiv arv |
Ved recessiv arv er det nødvendig med to arveanlegg for å få sykdommen,
og begge foreldre er friske arvebærere. Ved hvert svangerskap vil
det være 25% sannsynlighet for at barnet skal få sykdommen. Ved autosomal
recessiv arv sitter arveanlegget på en av autosomene (kromosom nr.
1-22), og jenter og gutter rammes like hyppig. Se også dominant
arv.
|
| Rekombinant DNA-teknikk |
Se Genteknologi
|
| Reproduktiv kloning |
Reproduksjon av et levende vesen med identisk arvestoff som et annet
levende vesen.
|
| Risiko |
Risiko er definert som sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe,
multiplisert med konsekvensene det vil få om den inntreffer. Herved
følger at en hendelse som inntreffer sjelden kan innebære stor risiko
dersom konsekvensene er alvorlige.
|
| Ribonukleinsyre (RNA) |
Budbringer molekyl som dannes i cellens kjerne og som gjenspeiler
DNA-sekvensen i et gen. Transporteres til cellens cytoplasma der det
fungerer som oppskrift for proteiner.
|
| Somatiske celler |
Alle kroppens celler med unntak av kjønnscellene.
|
| Stamceller |
Celle som kan være opphav til andre celletyper i kroppen, dvs.
en slags "opphavscelle".
|
| Terapeutisk kloning |
Produksjon av celler, vev eller organer med samme arvestoffet som
et levende vesen.
|
| Transgene organismer |
Organismer som har fått sitt arvestoff forandret ved at det er satt
inn nytt arvestoff. Arvestoffet kan være fremstilt kunstig eller komme
fra en annen eller samme art.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
