Tidslinje

- bruk av bio- og genteknologi opp gjennom tidene

Bioteknologi i vid forstand er ingen ny oppfinnelse. De fleste av de tidlige eksemplene på bioteknologi må ha blitt oppdaget ved rene tilfeldigheter. Siden kan de ha blitt utviklet til et håndverk som ble overlevert fra generasjon til generasjon. Men våre forfedre kjente ikke til de mikrobiologiske mekanismene som lå bak metodene de brukte. Her skal vi se hvordan bruk av bio- og genteknologi har utviklet seg gjennom historien.

5000-4000 f.Kr. (yngre steinalder)

En ca. 7000 år gammel krukke fra det som nå er Iran, inneholder rester av noe som antakelig har vært vin laget av kvae og druer. Sumererne i det gamle Mesopotamia (nå Irak) brygger øl (for 6000 år siden). Ølet spiller en viktig rolle i samfunnet. De hadde til og med en egen gudinne for ølbrygging, Ninkasi. Arkeologer har funnet en leirinskripsjon med en hymne til Ninkasi som også gir oppskriften på sumerisk øl.

2600 f.Kr.

De gamle egyptere (og sikkert mange andre) ser at levende gjærceller kan omsette sukkeret i korn når det var vann tilstede, og at disse cellene kan produsere karbondioksid (CO₂) som får brødet til å heve seg, eller alkohol som får øl til å bli en sterk drikk, alt etter hvilke betingelser gjærcellene får lov til å leve under. Ost er et annet næringsmiddel som har vært framstilt ved hjelp av bioteknologi i tusener av år.

1000 f.Kr.

Den første primitive vaksine tas i bruk mot kopper i Kina. Kopper er en veldig farlig sykdom som forårsakes av koppeviruset. Kineserne lager rift i huden til en frisk person, og gnir inn puss fra en person med kopper, eller de påfører koppepusset på en bomullsdott og puttet den i nesen på personen som skal vaksineres. De som overlevde denne behandlingen ble immune mot kopper. Etter nesten 3000 år kom vaksineprinsippet til Europa.

1590

Mikroskopet blir oppfunnet av den nederlandske optikeren Zacharias Janssen. Dette blir svært viktig for vitenskapens videre utvikling fordi man nå får mulighet til å studere prosesser på mikronivå.

1665

Ved hjelp av mikroskopet oppdager briten Robert Hooke plantecellen på et snitt av en flaskekork. Det sies at plantecellene minner han om munkenes celler (cellula), og at det var derfor han gir dem navnet "celler".

1674

Mikroorganismene oppdages av nederlandske Anton van Leeuwenhoek som bruker mikroskopet for å studere flere "smådyrs" livssyklus. Han er den første som ser og beskriver bakterier. Han oppdager dessuten sædcellene og beskriver dem som små ormer.

1796

Den britiske legen Edvard Jenner lager den første moderne vaksine, en koppevaksine basert på kukopper (en mild koppevariant). Ordet vaksine stammer fra det latinske vaccina - kukopper, vacca betyr ku. Utover på 1800-tallet og 1900-tallet blir vaksiner mot stadig nye sykdommer utviklet og tatt i bruk.

1859

Charles Darwin utgir "On the Origin of Species by Means of Natural Selection". Dette verket får stor betydning for forståelsen av evolusjon og biologi.

1865

Den østerrikske munken Gregor Johann Mendel "genetikkens far" formulerer arvelovene. Han studerer erteplanten og kommer frem til at egenskaper nedarves av atskilte faktorer (det vi i dag kjenner som gener) og at hvert trekk bestemmes av to faktorer der den ene er arvet fra mor og den andre er arvet fra far. Han ser også at noen trekk er dominante, mens andre er recessive. Han forutser at kjønnscellene har bare halvparten så mange gener som vanlige celler. Det tar lang tid før resten av verden forstår vik¬tigheten av det han har funnet.

1928

Penicillin oppdages - Alexander Fleming oppdager at muggsoppen Penicillium notatum skiller ut et stoff som hemmer veksten til bakterier. Han kaller stoffet penicillin. Senere isolerer andre forskere penicillinet. Det prøves for første gang ut på mennesker i 1941 og blir brukt under andre verdenskrig på sårede soldater. Utover 1940-årene startes storproduksjon av antibiotika, og det revolusjonerer folkehelsa.
1944 Studier av bakterier viser at arvematerialet består av DNA. Først i 1952 blir dette allment akseptert da det blir vist at virus infiserer bakterier med DNA (og ikke proteiner).

1953

Strukturen til DNA-molekylet oppdages av James Watson og Francis Crick. DNA er en dobbelheliks der to DNA-tråder er bundet sammen etter bestemte regler.

1956

Man oppdager at det normale for mennesker er å ha 46 kromosomer. Oppdagelsen åpner for å studere sammenhengen mellom kromosomavvik og ulike sykdommer og tilstander.

1966

Man forstår den genetiske koden. Det vil si at man vet hvordan koden i DNA-molekylet oversettes til proteiner.

1972

Genspleising er en realitet. Amerikaneren Paul Berg konstruerer et DNA-molekyl som er sammensatt av gener fra et virus og en bakterie. Dette markerer starten på genteknologien.

1974

Bekymringer for ny teknologi. Forskere er bekymret for at genspleisingen kan brukes til å lage sykdomsfremkallende organismer man ikke har kontroll over. Det ble opprettet komiteer der man diskuterer hvorvidt man skal kunne bruke denne teknologien.

1977

Metoder for å finne rekkefølgen på basene i DNA-molekylet (sekvensere DNA-et) blir utviklet.

1978

Verdens første prøverørsbarn fødes i Storbritannia.

1978

Bakterier som har fått satt inn insulin-gen fra mennesker, benyttes til å produsere insulin som kan brukes av diabetikere.

1980

Fremmed DNA settes inn i planteceller for første gang.

1981

DNA-analyser brukes for første gang for å stille diagnose hos et menneskefoster.

1982

I USA overføres for første gang fremmede gener til et dyr (en mus). I Kina ser den første klonede fisk, en gyllen karpe, dagens lys.

1983

Norges første prøverørsbarn blir født. Foreldrene har fått behandling i utlandet. Året etter fødes det første prøverørsbarnet der foreldrene har fått behandling i Norge.

1985

En DNA-"kopimaskin" - PCR-teknologien - blir oppfunnet. PCR gjør det mulig å kopiere opp store mengder DNA fra biologiske prøver/spor. Metoden er i dag svært viktig i mange typer analyser av arvestoffet. Den gjør det blant annet mulig å lage "genetiske fingeravtrykk".

1988

En person (en amerikansk voldteksmann) dømmes for første gang etter bruk av "genetisk fingeravtrykk".

1990

Første barn fødes etter bruk av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) - gentesting av befruktede egg. Man bruker PGD for å velge befruktede egg som vil bli til jenter for å unngå sykdom som kun rammer gutter (kjønnsbundet sykdom).

Verdens første donorsøsken, Adam Nash, fødes i USA. Søsteren hans lider av Fanconi anemi. Foreldrene fikk derfor testet befruktede egg slik at de kunne få et barn som kunne donere vev til henne.

En fire år gammel amerikansk jente som lider av en alvorlig immunsviktsykdom (SCID) blir frisk ved hjelp av genterapi. Senere er det vist at de første som fikk denne formen for genterapi har utviklet blodkreft.

Kartleggingen av det humane genom starter. Det internasjonale samarbeidsprosjektet human genome project (HUGO) har som mål å finne rekkefølgen på de 3,2 milliarder byggesteinene i menneskets genom (se også 2000).

1994

Amerikanske forbrukeres misnøye med tomater som fort blir bløte og råtne, fører til at en for første gang kan få kjøpt genmodifisert mat som holder seg lenger. Det er liten kjennskap til hva slags effekt genmodifisert mat kan ha på mennesker.

1995

Genomet til mikroorganismen/bakterien Haemophilus influenzaes (1 830 137 basepar) er ferdig kartlagt.

1997

Kloningen av sauen Dolly offentliggjøres. Dolly, født 5. juli 1996, er det første klonede pattedyret.

2000

Det humane genom ferdig sekvensert (se også1990).

§ - Norske lover

1991

Bioteknologinemnda blir oppnevnt første gang. Den er et rådgivende og frittstående organ for forvaltningen som særlig skal vurdere og drøfte prinsipielle eller generelle spørsmål knyttet til bioteknologi og genteknologi, herunder samfunnsmessige og etiske spørsmål.

1993

Norge får egen genteknologilov - "Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer" (planter, dyr og mikroorganismer)

1994

Norge får egen bioteknologilov - "Lov om medisinsk bruk av bioteknologi" (på mennesker)

Noen sentrale endringer i bioteknologiloven og genteknologiloven:

1997 Kloningen av sauen Dolly (se 1997) fører til at mange land, også Norge, innfører totalforbud mot kloning av primater og mennesker.

2003 Det innføres totalforbud mot forskning på befruktede egg og stamcellelinjer utviklet fra slike (såkalte embryonale stamcellelinjer). Adgangen til bruk av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) innskrenkes. PGD blir kun tillatt ved alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom.

2004 Det opprettes en dispensasjonsnemnd som kan gi dispensasjon for bruk av PGD og valg av vevstype. Dette skjer etter at en enkelt sak, der et par ønsker å få et barn som kan være donor for et sykt søsken - såkalt donorbarn - har fått stor medieoppmerksomhet.

2006 Regjeringen foreslår å åpne for forskning på egg på bestemte vilkår og tillatelse til å bruke PGD ved alvorlig, arvelig sykdom (også valg av vevstype).
Lovforslaget er ventet å komme til Stortinget desember 2006/januar 2007.

Oppdatert 20.12.2006