| ||||
|
 |
||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||
Reproduktiv kloningKloning kan generelt defineres som å reprodusere et levende vesen, eller en del av et levende vesen, med identisk samme arvestoff som et annet levende vesen. Når man bruker kloning snakker man som regel om reproduktiv kloning av dyr eller mennesker. Uttrykket "kloning" blir imidlertid brukt i forskjellige sammenhenger, med noe ulik betydning. Både de etiske og de tekniske problemene er forskjellige avhengig av hva slags form for kloning det er snakk om. Man må skille mellom: Kloning av generI faglitteraturen kan man lese at nye gener blir klonet og analysert. I denne sammenhengen betyr kloning at man har produsert mange kopier av DNA-biten som inneholder genet. For å kunne studere funksjonen til et gen i laboratoriet trenger man mange kopier av DNA-biten med genet så man kan behandle det med molekylære verktøy og kunne se hva resultatene av forsøkene blir. Ved kloning av et gen blir en kopi av DNA-biten med genet tatt ut av sin naturlige sammenheng, satt inn i en DNA-sirkel kalt en vektor og ført inn i en bakterie. Vektoren har som oftest også et gen for antibiotikaresistens som gjør det mulig å dyrke bare de bakteriene som inneholder vektoren med genet. Ved å dyrke opp større kulturer av bakteriene kan man hente ut et stort antall kopier av vektoren med det ønskede genet for videre analyser av genet. Kloning av gener er en naturlig del av molekylærbiologisk forskning og ikke etisk betenkelig. Kloning av cellerVed normal celledeling (mitose, som ikke fører til dannelse av kjønnsceller), kan man få to identiske celler, som man kan kalle kloner. Dette er en naturlig prosess som pågår hele tiden for å erstatte kroppens gamle celler. En form for kloning av celler kan også skje ved såkalt terapeutisk kloning; en teknikk for å produsere stamceller. Denne teknikken har mye til felles med teknikken som brukes ved reproduktiv kloning av dyr, men har ikke som mål å produsere fødte vesener, men å klone en celle som man lar utvikle seg til en kilde for stamceller. Les mer om terapeutisk kloning og stamceller. Kloning av planterPå samme måte som bioteknologi har eksistert i flere tusen år (med gjærbakst og ølbrygging som klassiske eksempler), er kloning i en viss forstand heller ikke noe nytt; kloning av enkelte planter er noe man har gjort i mange hundre år. Noen planter, som for eksempel poteter, kan nemlig utvikle seg til en ny plante fra én enkelt celle. Delvis har mennesker benyttet seg av denne egenskapen og har klonet planter, delvis har plantene klonet seg selv. Ved kloning av planter blir nye planter dannet fra de gamle uten å gå via frø. Stiklinger er et eksempel på dette. Dette kalles vegetativ formering. Noen planter bruker vegetativ formering når vekstforholdene er gode, mens de danner frø først når de lokale vekstforholdene blir dårligere. Kloning av planter er ikke etisk problematisk. Kloning av dyrDen 5. juli 1996 ble lammet Dolly født på Roslin Instituttet i Skottland; Dolly var det første dyret som var blitt klonet fra en celle fra et voksent dyr. Siden Dolly har det vært mange flere forsøk med kloning av dyr, og Dolly var heller ikke det første tilfellet, men var spesielt fordi det dreide seg om kloning av et voksent pattedyr. Hvordan kloner man dyr?Det er i hovedsak to typer teknikker som brukes for å klone dyr: 1. Embryosplitting.Når egget deler seg etter befruktning, kan man frem til 8-cellestadiet splitte embryoet opp i sine individuelle celler, og hver celle kan utvikle seg til et nytt individ hvis det blir implantert i en livmor. Dette er en relativt utbredt teknikk innen dyreoppdretten, og brukes blant annet for å avle frem flere eksemplarer av et dyr med spesielt godt arvemateriale. Til tider skjer også embryosplitting naturlig ved 2-cellestadiet, slik at vi får eneggede tvillinger. Kloning ved embryosplitting vil føre til at man får en gruppe individer som er genetisk identiske, men ingen av dem vil være originalen som de andre er "kopier" av. 2. Kjerneoverføring.Det er denne metoden som ble brukt for å lage Dolly. Kloning ved kjerneoverføring gjør det mulig å klone et voksent individ, hvis genetiske egenskaper man av en eller annen grunn ønsker å reprodusere. Man fjerner kjernen fra et egg, og setter så inn i det kjerneløse egget kjernen fra en celle fra det individet man vil klone, slik at egget blir som et befruktet egg. Så setter man egget inn i en livmor, for å la det utvikle seg og bli født. Det er imidlertid mange tekniske problemer med denne metoden, og de aller fleste av forsøkene ender med at fosteret dør før fødselen, eller blir født med store misdannelser. Man har heller ikke klart å klone alle dyr ved kjerneoverføring: i dag har man lykkes i å klone sau, gris, ku, geit og mus. Hvorfor ønsker man å klone dyr?Det er flere grunner til at man ønsker å klone dyr: 1. Av forskningshensyn, blant annet for å studere aktivitetsmønsteret for gener under utviklingsprosessen. 2. For å reprodusere et individ med spesielt ønskede gener. Kloning ved kjerneoverføring er en såpass dyr og komplisert prosess at det, i hvert fall med det første, ikke vil være en aktuell metode i landbruket generelt. Det kan imidlertid bli særlig aktuelt for å reprodusere dyr som er blitt genmodifisert for å ha bestemte egenskaper. Dermed er kloning ofte nært knyttet opp til genmodifisering av dyr. Dette vil særlig være tilfelle for produksjon av dyr til medisinsk bruk. Eksempler er sauer som produserer melk med bestemte stoffer som fungerer som medisin (for eksempel proteinet blodkoagulasjonsfaktor VIII, som blødere mangler), eller griser som skal brukes som kilder for organer til xenotransplantasjon (organtransplantasjon fra dyr til mennesker), og som er genmodifisert for å unngå avstøtningsproblemer for mennesket som mottar organer. 3. En mulig grunn til å klone dyr kan være at man ønsker å klone døde kjæledyr. Dette vil imidlertid ikke gi samme dyret tilbake, men bare et dyr med samme arvestoff. For øyeblikket er nok også kloning en så komplisert og dyr prosess at det er lite aktuelt å klone kjæledyr. Imidlertid er det et privatfinansiert forskningsprosjekt ved Texas A&M University i USA som har som mål å klone hunder, med dette for øye. Se dette prosjektets hjemmeside. Hva sier norsk lov om kloning av dyr?Kloning av dyr er ikke forbudt ved lov i Norge i dag. I 1999 foreslo Miljøvernedepartementet å endre genteknologiloven slik at all kloning av virveldyr ble forbudt. Denne lovendringen ble imidlertid ikke innført. I sin uttalelse angående dette forslaget, sa Bioteknologinemnda seg enig i at kloning av dyr bør reguleres, men mente at et eventuelt forbud måtte inneholde unntak for forskning og eventuelt medisinsk bruk. Les uttalelsen. Uttalelsen inneholder også en oversikt over forskjellige former for kloning av dyr og over etiske problemer involvert i kloning av dyr. Kloning av menneskerMed kloning mener vi her reproduktiv kloning av mennesker, med det formål å skape et menneskebarn som er genetisk identisk med et annet menneske. Man må ikke forveksle det med såkalt terapeutisk kloning av menneskeceller med det mål å lage stamceller som kan gi opphav til forskjellige typer cellevev, noe som kanskje helbrede mange alvorlige sykdommer. Les mer om terapeutisk kloning og stamceller. Teknologien som brukes ved terapeutisk kloning er imidlertid i stor grad lik den man ville bruke ved reproduktiv kloning av mennesker, med den forskjell at ved terapeutisk kloning vil det befruktede egget aldri bli satt inn i en livmor for å utvikle seg til et nytt individ. Enkelte motstandere av terapeutisk kloning frykter derfor at bruk av denne teknikken på sikt vil forbedre teknologien involvert også i reproduktiv kloning, og dermed bane vei for det. Man må også være oppmerksom på at enkelte forkjempere for reproduktiv kloning bruker uttrykket "terapeutisk kloning" om det å produsere fødte individer ved kloning, med den begrunnelse at reproduktiv kloning kan være en terapi for barnløse par. Det er ennå ikke klonet et menneske i verden i dag. Det er imidlertid enkelte forskergrupper som har erklært at de har som hensikt å klone mennesker, og mange tror at det første mennesket vil bli klonet i løpet av de neste årene. Se artikkelen "Ser vi snart et klonet barn?" i Genialt nr.3/2001. Hva sier norsk lov om kloning av mennesker?I Norge er reproduktiv kloning av mennesker forbudt ved lov (bioteknologilovens § 3a-1): Kapittel 3a Framstilling av arvemessig like individer § 3a-1. Forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer. Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer er forbudt. Dette forbudet ble innført i 1998. For bakgrunnen for og begrunnelsen til forslaget, se forarbeidene: Flere land har forbudt kloning av mennesker ved lov, og i mange land er et lovforbud underveis. Mange internasjonale instanser går også mot kloning. I 1998 vedtok Europarådet en tilleggsprotokoll til Konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin, som forbyr "ethvert inngrep som søker å skape et menneske som er genetisk identisk med et annet menneske, levende eller dødt". Norge har underskrevet denne protokollen, men ennå ikke ratifisert den. Les tilleggsprotokollen om kloning. Se også: Europaparlamentets resolusjon om kloning av mennesker. Europaparlamentet har også vedtatt andre resolusjoner om kloning av mennesker; du kan finne en oversikt over disse på Europaparlamentets sider. Misforståelser rundt kloning: hvor like blir kloner?Både enkelte av grunnene til å klone mennesker, og også noe av frykten for kloning av mennesker, bygger på misforståelser om det genetiske grunnlaget i våre fysiske og mentale egenskaper, og særlig i vår personlighet. Det er ikke bare genene som styrer hvordan vi utvikler oss; miljøpåvirkinger har også mye å si, allerede fra fosterstadiet av. Dette gjelder for de fysiske egenskapene - for eksempel vil en persons høyde avhenge både av hans ernæring under oppveksten og av hans gener - , og særlig for personligheten. To eneggede tvillinger har identisk arvestoff, men er like fullt to separate individer med hver sin personlighet. Dette vil også være tilfellet for kloner. Faktisk vil to kloner sannsynligvis bli mer ulike enn eneggede tvillinger. Såfremt tvillingene ikke blir adskilt, vil de i tillegg til å ha samme arvestoff, ofte motta relativt like miljøpåvirkninger, i form av ernæring og oppdragelse, og dette kan bidra til å gjøre dem relativt like. Kloner derimot, vil ofte være født på forskjellig tidspunkt, og motta ulike miljøpåvirkelser. To kloner vil dermed langt fra være identiske, selv om de har samme arvestoff. Enkelte grunner til å klone mennesker skyldes nok misforståelser med henblikk på hvor viktig den genetiske komponenten i vår personlighet er. Hvis for eksempel foreldre som har mistet et barn, ønsker å klone det barnet for å få det tilbake igjen, må de være klar over at de vil få et nyfødt barn som ikke bare mangler opplevelsene og minnene til det avdøde barnet, men som også godt kan få en annen personlighet, selv om det har det samme arvestoffet. Likeledes hvis noen ønsker å klone en person (eventuelt seg selv) på grunn av dennes personlighet eller andre egenskaper, er det langt fra sikkert at klonen vil ha de samme egenskapene, selv om det vil være en viss fysisk likhet. Enkelte argumenter mot kloning bygger også på misforståelsen om at to kloner vil være nærmest identiske. Det blir ofte hevdet at kloning er galt fordi det fratar klonen retten til egen individualitet og autonomi; tanken bak en slik kritikk ligger i at en klons liv vil være "styrt" av hans gener, og at i motsetning til de fleste andre, har klonen ikke et helt eget sett gener. En slik frykt for at klonen ikke vil være et eget individ er grunnløs, siden genene langt fra bestemmer alt. Nettopp at denne misforståelsen er såpass utbredt, kan derimot være et argument mot kloning av mennesker. Hvilke grunner kan tenkes for å klone mennesker?Noen vil som sagt kanskje ønske å klone et menneske fordi de tror at de dermed kan gjenskape denne personens egenskaper og personlighet; det kan for eksempel dreie seg om et barn som er dødt, og som man ønsker å klone for å "få barnet tilbake". Et slikt prosjekt kan ikke lykkes, da en persons egenskaper bare delvis avhenger av hans gener. Et slikt prosjekt vil også være etisk uakseptabelt. Den mest rimelige grunnen som anføres for å klone mennesker, er å gjøre det mulig for ufrivillig barnløse par som ikke kan få barn på annen måte, å få et barn som er genetisk beslektet med en av foreldrene. Kloning blir dermed sett på som én av flere teknikker for kunstig befruktning. Det utbredte ønsket om kunstig befruktning viser at det er et dypt psykologisk behov for mange å få barn som er genetisk knyttet til en selv. Hva er galt med å klone mennesker?Det er kanskje ikke mulig å "bevise" med filosofisk argumentasjon at kloning av mennesker er galt. Det er likevel gode grunner til at man ikke bør klone mennesker: 1. Teknikken er usikkerEtt argument mot kloning av mennesker er at det ennå er en svært usikker teknikk, som i de aller fleste tilfeller vil føre til at fosteret blir misdannet og dør før eller kort tid etter fødselen, eller at barnet blir født med alvorlige sykdommer og lidelser (ved kloning av dyr har kun én prosent av fostrene overlevd til termin) Og selv for de barna som tilsynelatende blir født friske, slik det var tilfellet for for eksempel Dolly, vet vi ennå ikke hvilke helseproblemer de kan få senere i livet. å forsøke å klone mennesker vil derfor kunne føre til alvorlige sykdommer for de klonede barna. Selv om dette er et tungtveiende motargument, er det ikke et definitivt argument mot kloning av mennesker. Det er mulig at forsøk på kloning av mennesker i land der det er tillatt, eller videre forsøk med dyr, vil føre til at teknologien for kloning blir så perfeksjonert at kloning ikke lenger medfører store misdannelser for fostre. 2. Alles gener har like stor verdiDet er et viktig etisk prinsipp at menneskeverdet ikke avhenger av ens genetiske sammensetning. For mange er det også et viktig prinsipp at mennesker skal dømmes på grunn av deres faktiske egenskaper, og ikke på grunn av deres gener; motstanden mot diskriminasjon på genetisk grunnlag kan blant annet begrunnes med dette prinsippet. Hvis man kloner en person fordi man ønsker å reprodusere denne personens egenskaper, vil dette imidlertid innebære en form for utvelging på genetisk basis, som går imot et slikt prinsipp. 3. Presset om å "leve opp til" sine gener kan skape psykologiske problemer for barnetHvis man kloner en person for at barnet skal bli lik denne personen - for eksempel hvis man kloner et dødt barn, eller noen man beundrer - vil barnet raskt føle et forventningspress som det kan være vanskelig å leve opp til. Dette vil riktignok være tilfelle for mange barn, selv om de ikke er klonet, men vil ofte være adskillig forsterket for klonede barn. 4. Alle har rett til sin egne unike genetiske identitetEt beslektet argument er at alle har rett til å ha sin egen unike genetiske identitet. Man kan imidlertid vanskelig hevde at man lider av å ikke ha et helt unikt genom: dette er allerede tilfellet for eneggede tvillinger, uten at de lider av det. Kloner vil imidlertid være forskjellig fra eneggede tvillinger i at én av personene med likt arvestoff er eldre enn den andre, og at den ene vil være lagd med arvestoff som kommer fra den andre. Klonen vil dermed kunne føle seg som en "kopi" eller som mindreverdig. Videre kan det være problematisk å se en indikasjon på hvordan man selv vil utvikle seg, i hvert fall fysisk: Fremtiden vil kunne fortone seg som mindre åpen for klonen, selv om miljøfaktorer også kan ha betydning for den fysiske utviklingen. Generelt er det ukjent hvilke psykologiske konsekvenser det vil ha for et barn å være klonet, særlig hvis det vet at det er klonet for at det skulle bli likt et annet menneske. Kloning av mennesker vil dermed ikke bare være et medisinsk eksperiment på mennesker, men også et psykologisk eksperiment. Videre lesning:
|