I mange viktige spørsmål skiller befolkningen i de tre nordiske EU-landene, og da særlig Finland, seg ut som meget tillitsfulle til ulike virksomheter som behandler personopplysninger. I motsatt ende av skalaen finner man i så å si alle spørsmålene Hellas, der de spurte gjennomgående mangler tillit til behandlingen av personopplysninger. De nordiske landene ligger derimot etter mange av landene i flere av spørsmålene som gjelder kjennskap til lovverket rundt informasjonssikkerhet. Man kan derfor ikke konkludere med at tilliten henger sammen med et høyt kunnskapsnivå på området.
–Tallene er meget interessante, sier informasjonssjef Ove Skåra. Datatilsynet skal gjennomføre en lignende undersøkelse her i Norge også om ikke alt for lang tid, og det vil bli spennende å se om tilliten og kunnskapen vil sammenfalle med resultatene fra de andre nordiske landene.
Tillit
De nordiske landene scorer jevnt over høyt når det gjelder tillit til at offentlige og private virksomheter ikke misbruker de registrerte personopplysningene. For eksempel stoler bare 55 prosent av alle de spurte på at virksomheter som driver med bank og finans behandler personopplysningene på en akseptabel måte. De nordiske landene ligger godt over dette snittet; Danmark med 79 prosent, Sverige med 81 prosent og Finland med 86 prosent, mens bare 36 prosent av de spurte i Hellas stoler på denne typen virksomheter. Når det gjelder tillit til at arbeidsgivere behandler personopplysninger akseptabelt, ligger også alle de nordiske landene godt over snittet på 55 prosent. Hele 72 prosent av finnene hadde tillit til arbeidsgiver, mens bare 44 prosent av de spurte i Hellas hadde det. Ingen land har heller mer tillit til politiets behandling av personopplysninger enn de tre nordiske landene.
Kunnskap
Når det derimot gjelder kjennskap til personvernlovverket og håndhevingen av dette, er tallene generelt lave i alle EU-landene. Så mange som 68 prosent av de spurte kjenner ikke til at det eksisterer uavhengige myndigheter som overvåker håndhevelsen av personvernlover og som tar imot klager fra enkeltpersoner i landet deres. 64 prosent i Sverige, 71 prosent i Danmark og 75 prosent i Finland har ikke hørt om at det finnes en slik instans. Man ser altså at både finnene og danskene har en lavere kunnskap om dette enn folk flest i EU. 61 prosent av de spurte kjenner heller ikke til at det finnes lovverk som sikrer adgang til egne opplysninger i ulike register, og mulighetene til å rette og slette feil eller ulovlig lagret informasjon. Alle de nordiske landene har mindre kjennskap til dette enn snittet, og så mange som 73 prosent av danskene har ikke hørt om dette. Faktisk peker danskene seg ut ved å ha lavere kunnskap enn snittet på alle områdene undersøkelsen kommer inn på som gjelder personvernlovverket og håndhevingen av dette.
Resultatene fra undersøkelsen om folks holdninger til personvern (Special Eurobarometer 196) kan lastes ned i sin helhet her (filene er på engelsk og kan ta noe tid å laste ned):
Hele undersøkelsen (pdf)
Sammendrag (pdf)
Highlights (pdf)
Resultatene fra en undersøkelse gjennomført blant de som jobber med personvern er også lagt ut (Flash Eurobarometer 147):
Hele undersøkelsen (pdf)
Sammendrag av undersøkelsen (pdf)
Special Eurobarometer og Flash Eurobarometer er deler av Standard Eurobarometer. Standard Eurobarometer gjennomføres hvert år, og den siste (som ble gjennomført i 2003), kalles wave 60.0.
Hovedsiden til Eurobarometer, med diverse linker og oversikt over tidligere undersøkelser finner man her.