Retningslinjer for behandling av sivile saker

I samråd med Oslo krets av Den Norske Advokatforening har Oslo tingrett utarbeidet retningslinjer for behandling av sivile saker. Retningslinjene som gjengis her noe forkortet, omfatter både saksforberedelse og gjennomføring av hovedforhandlingen:

I. Saksforberedelse for retten
- Stevning
- Pålegg om tilsvar
- Tilsvar
- Ledelse av saksforbederelsen
- Prosesskrifter
- Vitner
- Frister
- Beramming av hovedforhandling

II. Hovedforhandlingen
- Innledningsforedrag
- Dokumentasjon
- Parts- og vitneavhør
- Forlik under hovedforhandlingen
- Prosedyre
- Omkostningsoppgave
- Tidspunkt for domsavsigelse

I. Saksforberedelsen

Saksforberedelsen skal normalt være ferdig når stevning og tilsvar foreligger. Utredning av retts- og bevisspørsmål må ikke skje i større utstrekning enn nødvendig for å forklare sammenhengen.

Stevningen

• Tvistemålsloven § 300 fastsetter kravene til stevningens innhold. Også "bør"-punktene (§ 300 pkt. 5 flg.) behandles i stevningen.
• Stevning, tilsvar og senere prosesskrift skal alltid pagineres. Hvert enkelt bilag nummereres øverst til høyre, de enkelte bilag og underbilag pagineres også.
• Stevning med bilag sendes retten i minst 3 eksemplarer.
• Nøyaktig navn og adresse på partene oppgis. Hvis saksøkte er et selskap eller sammenslutning oppgis foretaksnummer og navn/adresse på styrets formann. Har saksøkte advokat, oppgis denne. Merk at i saker der Oslo kommune er part, er det kommunen og ikke den enkelte etat, bydel el. som er rett saksøkt. For å sikre riktig forkynning, bør ordføreren alltid føres opp som partsrepresentant, dstl. § 191.
• Stevningen skal inneholde en konsentrert framstilling av relevant faktum. Korrespondanse skal ikke framlegges til erstatning for dette. Evt dokumentbevis framlegges i tilknytning til den del av framstillingen hvor de hører hjemme. Det samme gjelder opplysninger om vitner og befaring. Det krav som saksøker gjør gjeldende, angis presist. Det rettslige grunnlaget for kravet behandles kort. Kjente innsigelser fra saksøkte behandles kort.
• Hvis saken kan behandles ved forenklet rettergang, jf. tvml. §322, 1. ledd, jf. 3 ledd, opplyses om dette ønskes. Det bør i disse tilfelle ikke kreves muntlig forhandling, med mindre det anses strengt nødvendig. Det samme gjelder hvis saken skal behandles ved forenklet rettergang, jf. tvml. §322, 4. ledd.
• I saker om pengekrav oppgis hovedstol, eksklusive renter og omkostninger. Kreves renter, oppgis rentefot, samt tidspunkt for renteberegning og rettsgrunnlaget for renter.
• Hvis det kreves meddommere eller sakkyndig gis en kort begrunnelse. Hvis fagkyndige meddommere ønskes, oppgis fra hvilket fagutvalg, eventuelt fra hvilket fagmiljø meddommerne bør rekrutteres.
• Hvis saken ikke er forliksmeklet, oppgis hvorfor dette anses unødvendig. Merk kravet i tvml. §274 nr. I.
• Det opplyses om uteblivelsesdom kreves, og saksomkostningene oppgis for det tilfelle at uteblivelsesdom skal avsies.

Pålegg om tilsvar

• Hvis saksøktes advokat er oppgitt i stevningen, vil retten ringe og spør om hun/han kan motta forkynning på vegne av saksøkte.
• I de fleste saker vil retten i pålegg om tilsvar be saksøkte uttale seg om rettsmekling anses hensiktsmessig innen tilsvarsfristens utløp. Saksøker vil normalt bli bedt om å uttale seg om dette innen én uke etter mottatt tilsvar.
• Retten tar om nødvendig også opp spørsmål om forenklet rettergang. I så fall setter retten frist etter tvml. §322 a nr. 3 og gir varsel etter §322 a nr. 6.

Tilsvar

• I tilsvaret behandles alle punkter i stevningen som partene er uenige om. Det redegjøres for de faktiske og rettslige grunnlag som saksøkte vil gjøre gjeldende. Spørsmål om meddommere eller sakkyndige kommenteres. Saksøkte besvarer evt forespørsel om bruk av rettsmekling. Ellers gjelder det som er sagt om stevningen så langt det passer.
• I tilsvaret angis hvor lang tid som anses nødvendig å avsette til hovedforhandling. Hvis saksøker mener at hovedforhandlingen vil ta lengre eller kortere tid enn angitt i tilsvaret, gis retten omgående beskjed om dette. Tilsvar inngis om mulig også i rettsferien.
• Tingretten baserer seg på reglene om direktesending av prosesskrifter (herunder tilsvar) i tvml. §§ 120 c), 123 og 317. Partene skal sende minst to eksemplar av prosesskrifter til tingretten og minst to kopier til motparten(e), men minst fire eksemplarer til retten i saker med meddommere. Tingretten vil meddele partene dokumentnummer og evt fastsette en frist for å svare på prosesskriftet.

Ledelse av saksforberedelsen

• Dommeren tar straks opp med advokatene eventuelle uklare punkter av betydning for den videre saksforberedelse eller avviklingen av hovedforhandlingen. Nødvendige prosessledende avgjørelser treffes snarest mulig.
• Retten tar stilling til om det skal foretas rettsmekling eller om det skal innkalles til saksforberedende rettsmøte. l familie- og husleiesaker gjøres dette rutinemessig. Rettsmekling besluttes normalt straks begge parter har uttalt seg om spørsmålet.
• I omfattende saker vil retten overveie å innkalle til rettsmøte for å avklare anførsler og tvistepunkter, drøfte bevistilbud, avklare prosessuelle spørsmål og om det kan være grunnlag for forlik. Hvis begge parter ønsker det, bør saksforberedende rettsmøte avholdes. 
• I saker med omfattende skriftlig materiale bør utdrag utarbeides jf. utdragsloven av 14.8.1918 nr. 2. Retten kan eventuelt i tillegg pålegge saksøkers advokat å utarbeide en kortfattet kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side. jf. tvml. §317, 2. ledd. I større saker bør retten, når saksforberedelsen er ferdig, overveie om kopi av rettens dokumentliste skal sendes partene.

Prosesskrifter

• Alle skriftlige henvendelser til retten under saksforberedelsen skal skje gjennom prosesskrift. Om direktesending av prosesskrifter, se Tilsvar.
• Brev til retten bør unngås. Prosesskriftene skal være korte og konsise og uten omfattende argumentasjon, jf. tvml. § 122, siste ledd. Provokasjoner etterkommes i første prosesskrift eller avslås med begrunnelse. Dersom en part eller retten finner at det kan være hensiktsmessig å gjøre bruk av utenrettslige erklæringer, tvml. § 197, skal samtykke fra motparten innhentes før fremleggelse finner sted.
• Det opplyses hva som søkes bevist ved hvert dokument som framlegges, jf. tvml. § 188, 1. ledd. Dokumenter uten selvstendig bevisverdi framlegges ikke. Hvis det er nødvendig å redegjøre ytterligere for faktum, gjøres dette som beskrevet under Stevning. En part som ønsker å gjøre bruk av overhead, video e.l. under hovedforhandlingen, bør i prosesskrift opplyse om dette.

Vitner

• Advokaten oppgir hvilke vitner som skal møte for parten. Vitner gis i prosesskriftene fortløpende nummer for hver part, selv om de oppgis i forskjellige prosesskrifter. Det skal kort opplyses hva hvert vitne skal forklare seg om, jf. tvml. §188, 1. ledd. Advokaten opplyser om det anses nødvendig med utvidet møteplikt etter tvml. §199, 3. ledd, eller om det begjæres fjernavhør.
• Hvis bevisopptak anses nødvendig, oppgis i tillegg til vitnets navn og adresse, hvilken domstol bevisopptaket skal foretas ved. Det opplyses samtidig om advokaten vil møte eller om det vil bli avgitt spørsmålsskrift.
• I forbindelse med innkalling til hovedforhandling blir advokatene pålagt å stevne sine vitner selv, jf. tvml. §200. Hvis vitnene antas ikke å ville møte frivillig, sørger advokaten for at vitnestevningen sendes til forkynning gjennom hovedstevnevitne eller lensmann. Etter endring av tvml. § 200 1. ledd er det ikke lenger nødvendig å sende vitnestevningene til tingretten for underskrift.
• Advokatene bør samarbeide om et felles opplegg for når vitnene skal møte og sørge for at vitnene stevnes eller varsles iht. til dette opplegget.
• 1 Den som begjærer avhør av vitne pr. telefon må sørge for at retten kan være trygg på vitnets identitet.

Frister

• Prosessfullmektiger legger opp sitt arbeid slik at fastsatte frister kan overholdes. Evt begjæringer om fristforlengelse begrunnes og sendes retten innen fristens utløp. Utenrettslige forliksforhandlinger gir ikke uten videre grunnlag for fristforlengelser. Om 2. gangs fristforlengelse - se dstl. § 151. 2. ledd i.f..

Beramming av hovedforhandling

• Når tilsvaret meddeles saksøker, tar retten vanligvis initiativ til beramming av hovedforhandling. Dette gjøres likevel normalt ikke i saker med sakkyndige eller i saken av særig stort omfang. Utenrettslige forliksforhandlinger gir normalt ikke grunn til å utsette beramming.
• Retten vil enten ringe eller skrive til prosessfullmektigene og foreslå dato. Hvis retten ringer, er det en fordel om advokatens kontor kan reservere tid, selv om advokaten ikke er til stede. Hvis retten i brev foreslår en dato som ikke passer, skal advokaten straks meddele dette skriftlig til retten, med forslag til alternative datoer. Hvis retten ikke innen én uke har fått beskjed om at tidspunktet ikke passer, vil formell innkalling bli sendt.
• Det er et mål at hovedforhandling avholdes snarest mulig etter at tilsvaret er sendt ut. I mindre omfattende saker er forutsetningen at hovedforhandling bør være avholdt innen seks måneder. I prioriterte saker (bl.a. familiesaker, arbeidsrettssaker, saker med  begrenset omfang) bør hovedforhandling avholdes tidligere.
• Det forutsettes at partene innretter seg slik at saken kan gjennomføres innen rimelig tid. For å påskynde saken bør partene vurdere bruk av forenklet rettergang der det er anledning til det.
• I forbindelse med beramming vil retten normalt sette en frist for framsetting av ytterligere anførsler og bevistilbud på 10 dager før hovedforhandling. Partene bør overholde denne fristen. En slik frist er ikke preklusiv, men kan likevel ha betydning som grunnlag for avskjæring, jf. tvml. §§62, 2. ledd, 189, 2. ledd og 335.
• Utenrettslige forlik meddeles retten omgående.

II Hovedforhandlingen

Innledningsforedrag

• I innledningsforedragene skal advokatene trekke opp rammen for saken og redegjøre for sakens faktiske bakgrunn så langt det er nødvendig. Advokatene bør konsentrere innsatsen om de omstridte deler av faktum for å spare tid. Anførslene angis i hovedtrekk. I større saker kan det være nyttig at advokatene fremlegger en kortfattet disposisjon med henvisning til aktuelle bevistilbud. Disposisjonen skal ikke inneholde argumentasjon. Det er normalt tilstrekkelig at advokatene kort påpeker de rettslige problemstillinger og gir uttrykk for hvilket standpunkt de inntar på vegne av sin part.

Dokumentasjon

• Skriftlige bevis må dokumenteres under hovedforhandlingen for at retten skal kunne ta hensyn til dem, jf. tvml. § 183. Advokaten skal som hovedregel lese opp skriftlige bevis som påberopes. Opplesningen begrenses til det som er nødvendig. Dommeren kan unntaksvis samtykke i at bestemte framlagte dokumenter uten videre anses dokumentert.

Parts- og vitneavhør

• Spørsmålene skal være gjennomtenkt på forhånd. Avhør gjennomføres konsentrert og begrenses til den bevisverdi avhøret antas å ha. Unødvendige spørsmål og gjentagelser unngås. Ledende spørsmål unngås, jf. tvml. § 219.

Forlik under hovedforhandlingen

• Hvis retten finner at saken egner seg for forlik, tas dette opp av dommeren. Partenes syn bør her tillegges stor vekt. Møtende partsrepresentanter bør så vidt mulig ha forliksfullmakt.

Prosedyre

• Prosessfullmektigene skal gi sin endelige presentasjon av og en fullstendig argumentasjon for sin parts krav. Her skal bevisene nevnes i en rettslig og systematisk sammenheng. Rettslige spørsmål prosederes fullstendig, inklusive skjønnsspørsmål, og det bør fremlegges kopi av relevante rettskilder. Om nødvendig tilkjennegir dommeren hva det særlig er behov for å få belyst i prosedyren.

Omkostningsoppgave

• Omkostningsoppgaven skal så vidt mulig være ferdig utarbeidet før hovedforhandlingen avsluttes, og forelegges motparten til uttalelse før retten heves.

Tidspunktet for domsavsigelse

• Ved avslutning av hovedforhandlingen bør retten angi et sannsynlig tidspunkt for domsavsigelse.

--------------------------------------------------------------------------------
Retningslinjene (sist endret august 2003) er generelle, og dommeren kan i den enkelte sak finne det hensiktsmessig å fravike disse.