Tekstversjon
Skriv ut Sideoversikt  
   
Intranett - portal
Studiesøk - Avansert søk

www.hifm.no / Om Høgskolen / Helse, miljø og sikkerhet / HMS ved Høgskolen i Finnmark / Plan for konflikthåndtering /

Plan for konflikthåndtering

Innledning

I en stor og sammensatt organisasjon som høgskolen så vil det fra tid til annen oppstå uenighet. Uenigheten kan være av en slik art at de virker positive på organisasjonen eller negative på organisasjonen: Positiv uenighet betyr at uenigheten bidrar til utvikling, forandring og bringer organisasjonen fremover. Negativ uenighet er av en slik art at det hindrer utvikling, senke produktiviteten, gir dårligere resultater og kan sies å lamme oss. Det er den sistnevnte man ønsker å unngå da en slik type uenighet kan utvikle seg til en mulig konflikt.

Det er mange årsaker til uenighet, for eksempel ved at vi har ulike roller, verdier, interesser, oppgaver, gruppetilhørighet, utdanning m.m. Uenighet eller motsetninger er derfor naturlige. En organisasjon uten motsetninger og uten diskusjoner vil lett sykne hen og ikke utvikle seg. Det er derfor nødvendig å akseptere at man kan være uenige uten at det nødvendigvis er en konflikt.

Konflikter oppstår når motsetningene eller uenighetene blir følelsesladete, og man får en følelsesmessig krise i forholdet mellom de involverte. Når og hvis følelsene tar overhånd kan dette føre til psykosomatiske symptomer som igjen fører til dårlig psykososialt arbeidsmiljø med grobunn for konflikter.

Høgskolen ønsker å være en god arbeidsplass med et sunt arbeidsmiljø med et konfliktnivået på et lavest mulig nivå. Høgskolen har derfor planer og rutiner som har den hensikten å forebygge og behandle konflikter.

Formål og omfang

Denne konfliktplanen er ment som et hjelpende verktøy for den som er i en mulig konflikt og den som skal løse en mulig konflikt. Den skal vise hvordan vanskelige situasjoner skal håndteres – og følges opp. Dette gjelder mellom ansatte, mellom ansatte og ledere og mellom studenter og ansatte. Veiledningen inneholder også en oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike ledere på de ulike nivå på høgskolen.

Disse retningslinjene er generelle og behovet for skjønnsmessige vurderinger må gjøres for den aktuelle situasjon

Definisjoner

Uenighet
Mennesket har uensartete roller og ulike interesser gjennom livet. Slike motsetninger er naturlige, nødvendige, effektive, sunne og konstruktive. Det er nesten umulig å utvikle seg uten motsetninger og diskusjoner. Derfor er det viktig å frembringe nye tanker og utfordringer. Uenighet og motsetninger kan fort, men ikke nødvendigvis, lede til konflikter. Uoverensstemmelse og uenighet i seg selv er ikke nok til å skape en konflikt. Derfor er det viktig å holde motsetningene på et saklig nivå.

Konflikt
Konflikter kan beskrives som en prosess der respekten for menneskeverdet gradvis minker og leder til at de involverte behandler hverandre mer som objekt enn som mennesket[1].

En situasjon der en eller flere personer føler seg frustrert, blokkert eller irritert av en eller flere andre i forhold til et eller annet mål[2].

Ulike oppfatninger av virkeligheten og rollene, mangel på respekt, eller ulike mål og interesser er noen få av mange grunner til konflikter.

Mobbing
Det er mobbing når et eller flere individer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger, som trakassering, plaging, utfrysing eller sårende fleiping og erting, fra et eller flere andre individer og det er ubalanse i styrkeforholdet mellom partene[3]. Den subjektive opplevelsen av situasjonen, hendelsene eller handlingene har stor betydning[4]. Det kan ofte dreie seg om hverdagslige handlinger, men fordi det skjer systematisk og over tid kan de få betydelige konsekvenser for den som mobbes.

Mobbing er noe annet enn en konflikt mellom to likeverdige parter. Når mobbing skjer er partene ikke like sterke[5]. Slik man i dag bruker mobbebegrepet i Skandinavia kan en person mobbes både av overordnet, av kolleger og av klienter. Dersom partene som står mot hverandre er like sterke, eller det handler om enkeltstående episoder, defineres dette ikke som mobbing.

Strategier for å unngå konflikter og mobbing

Konflikter kan forebygges gjennom utvikling av godt samarbeid og aktiv, tidlig reaksjon på forhold som truer samarbeidsforholdene. Dette kan gjøres ved å jobbe for et godt arbeidsmiljø og mot et dårlig arbeidsmiljø

Et godt psykososialt arbeidsmiljø får man ved å:

  • At man respekterer hverandre ved å gi direkte tilbakemeldinger
  • At man respekterer hverandre ved å ha en kommunikasjonsform som er åpen og som ikke sårer den enkelte
  • At man aksepterer at man er likeverdig samtidig som det er rom for ulikhet og uenighet
  • At man skaper rom for selvstendige og kritiske vurderinger
  • At man skaper rom for å kunne uttrykke følelser
  • At man viser respekt og lojalitet for andres kompetanse, beslutning og medvirkning
  • At man viser hensyn og omsorg for hverandre

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan man få ved at:

  • Uhensiktsmessig og usunn dominans
  • At man trekker seg tilbake
  • Utestengning
  • At uenighet blir personlig og følelsesladet
  • At man baksnakker og avviser hverandre
  • At det skapes flokkmentalitet
  • At det skjer en ansvarsfraskrivelse
  • Opportunisme og "sabotasje"

Ulike verktøy for å unngå et dårlig psykososialt arbeidsmiljø

Høgskolen i Finnmark har utviklet ulike planer og rutiner for å redusere, fange opp og minimalisere uenigheter, konflikter, mobbing og psykososiale relaterte problemstillinger. Dette er:

  • Medarbeidersamtaler (link)
  • Gruppesamtaler(link)
  • HMS møteplasser (link)
  • Jevnlig personalmøter på de enkelte avdelingene/kontorene med åpen dialog (link)
  • Introduksjonssamtaler med nye medarbeidere
  • Ulike handlingsplaner (blant annet denne konflikthåndteringsplanen)
  • Bruk av Bedriftshelsetjenesten (Link)
  • HMS opplæring til alle ledere på alle nivå[6], samt til verneombudene, medlemmene av Arbeidsmiljøutvalget og tillitsvalgte
  • Kurs av ledere, verneombud o.a. i forhold til konflikthåndtering, AKAN m.m.
  • Et velfungerende og dynamisk HMS system

Områder vi kontinuerlig må jobbe med og utvikle er:

  • Å gi rom for en dialog og hvor ingen spørsmål er for dumme
  • Å etablere rutiner for godt informasjonsarbeid
  • Å skape trygghet og tillitt og i tillegg har respekt for hverandres arbeidsoppgaver, roller og fagområder.
  • Å ha ledere som er synlig og oppsøker miljøene, ” å være til stede”
  • Å jobbe fram en praksis/kultur på at alle klager/uoverensstemmelser blir tatt opp umiddelbart med den det gjelder

Når en mulig konflikt har oppstått[7]:

Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan gå inn i- eller løse konflikter. Ingen konflikter er like og må derfor behandles unikt i hvert tilfelle. Men det finnes noen gode råd som kan hjelpe på slike vanskelige situasjoner uansett posisjon i systemet:

 Har du overskudd?

Har du overskudd til å gå inn i konflikter på en konstruktiv måte?

Ikke vær redd for å be om råd, og sørg for å ha en kritsk venn. Vurder om du skal si fra til partene om det, og om hvem det er.

Du bør ikke gå inn i en konflikt hvis du er irritert på partene på forhånd. En "konfliktløser" må være balansert i utgangspunktet

Etabler autoritet

Du som skal håndtere konflikten må raskt etablere en autoritet og tillitt. Partene må få vite at det er du som styrer, og hvilke spilleregler som gjelder

Tid og sted

Velg med omhu tid og sted for å ta opp en konflikt.

Møteplassen skal ha preg av alvor og forhandlinger, men ikke være for koselig. Det bør ikke være på sjefens kontor, men et nøytralt sted

Vis forståelse

Vis oppmerksomhet, forståelse, og tålmodighet ovenfor den eller de som er involvert.

Det er en tøff og hardt belastet situasjon å være i. Det går an å spørre hvordan de involverte har det, og om de har noen å snakke med osv.

Dann deg et bilde av konflikten

Forsøk å danne deg et bilde av hva konflikten består i - både den saklige delen og ”verden bak verden”, med følelser, sympatier, antipatier osv.!

Det er svært viktig at hver av partene får lagt fram sin oppfatning av saken og sine følelser og tanker rundt den. De kan gjøre det hver for seg, men vent ikke for lenge med å bringe dem sammen.

La partene presentere sin virkelighet

La alle presentere sin forståelse, inviter til ærlighet, selv om det kan fremkomme ”ubehagelige sannheter”

Aksepter følelser

Aksepter og erkjenn følelser. Ta opp personforhold, ikke bare ”saklige” forhold!

Vær forberedt på at du ikke klarer å forandre folks grunnleggende følelser for hverandre

Lytt aktivt

Lytt aktivt, sjekk ut din forståelse!

Spør og klargjør, ikke fortolke

Før du går videre, kan det være lurt å stoppe opp og ta pause for å rydde hodet

Få partene til å forstå sitt ansvar i konflikten

Krev forståelse for at begge parter har ansvar for å ha skapt og utviklet ”konflikthistorien”

Dette er helt nødvendig for å kunne gå videre. Dette går på selvrespekten og kan derfor ofte sitte langt inne.

Krev løsning for alle

Krev forslag til løsning for alle!

Hva har dere tenkt å gjøre nå? Når har dere tenkt å gjøre det?

Klargjør realitetene

Klargjør alternativer, realisme og konsekvenser:

Det du sier betyr altså at.....?
Er det du mener......?
Kan vi sette opp en skriftlig avtale på.......?

Krev standpunkt til løsningen

Krev standpunkt til alternativ, og klargjør hvordan brudd på avtale skal håndteres!

Klargjør at ingen vinner eller taper

Ikke erklær noen som ”vinner” eller ”taper” og vis konkret at du verdsetter hvert enkelt menneske!

Avslutt med håndtrykk

Det er viktig å avslutte en konflikthåndtering med et "shake-hands"-rituale og markere at du skiller handling og person.

Er du selv part krever det i tillegg at du:

Lytter

Inviter til åpenhet og lytter uten å avbryte

Aksepterer virkelighetsforståelsen

Aksepter at motparten har sin virkelighetsoppfatning

Klargjør

Klargjør hva man oppfatter som fortjent kritikk og hva man avviser

Innrøm feil

Innrømmer feil og forteller hva man vil gjøre for å rette på feilen. Dette er et uttrykk for trygghet og styrke.

Bli enig om forebyggende tiltak

Blir enige om ”forebyggende tiltak” eller atferd ved manglende oppfølging. F.eks.: "tidlig varsler", "ta kontakt med en gang", "bringe inn 3.person".

Saksgang i konfliktsaker ved HiF[8]

Viktigste holdepunkter

Prøv å ta opp klager eller stridspunkter direkte med den det gjelder.

Prøv å løse saken på et tidligst mulig tidspunkt

Prøv å løse saken på et nærmest mulig nivå

Unngå slarv, ikke gå med det til andre kolleger som ikke har noe med saken å gjøre

Behandl partene med respekt og verdighet

Ved løst konflikt, ikke dvel ved gamle konflikter

Retningslinjer for ansatte

Gå til den det gjelder

Når det oppstår konflikter mellom personer som er ansatte ved HiF, bør de som opplever konflikten søke å ta opp problemene med den eller de det gjelder, og forsøke å finne løsninger som er akseptable for begge/alle parter.

Bruk støtteapparatet

I vanskelige situasjoner kan man rådføre seg med en person i støtteapparatet (tillitsvalgte eller verneombud) før man tar saken opp, og eventuelt be en person om å være med i en slik samtale.

Bruk din leder og/eller støtteapparatet

Når det ikke er mulig å finne løsninger etter at punktene ovenfor er forsøkt, må andre personer eller organer involveres - hvis en eller flere av partenes syn mener der grunn til å forfølge saken.

Arbeidstaker må da ta forholdet opp med sin leder med tanke på å finne en løsning. Man kan søke bistand fra tillitsvalgte eller verneombud som er ansattes representanter, eller fra P/Ø.

Dersom nærmeste leder unnlater å gjøre noe i saken, kan man fremme saken på neste beslutningsnivå etter å ha orientert sin leder om dette.

Hvis leder er part i saken

Dersom nærmeste leder er part i saken, kan man fremme saken på neste beslutningsnivå etter å ha orientert sin leder om dette.

Retningslinjer for ledere

Plikt til å reagere

En leder med arbeidsgiveransvar har plikt til å handle når vedkommende får kjennskap til konflikter som involverer ansatte ved sitt studieområde eller kontor. En leder har et større ansvar enn andre medarbeidere til å ta initiativ til å løse en konflikt som er oppstått og bør legge stor innsats i å løse problemene med medarbeideren selv.

Dann deg et bilde av konflikten

I første omgang må lederen gjøre seg kjent med sakens innhold ved å samtale med partene, enten ved individuelle samtaler eller felles møte. Dette bør skje så raskt som mulig og så uformelt og direkte som situasjonen tillater. Leder kan imidlertid også få kjennskap til en konflikt uten at det er ønsker om at lederen aktivt involverer seg i saken. Dette bør respekteres, men lederen bør holde seg orientert om sakens utvikling

Tilbud om tillitsvalgt

Leder må informer om at partene har rett til å ta med seg en tillitsvalgt i møter.

Flere samtaler

I mange saker vil man finne tilfredsstillende løsninger allerede i første samtale. I en del saker er det behov for flere samtaler med enkelte av partene og/eller fellesmøter for å drøfte problemene og mulige tiltak.

Involvere 3. part

Leder kan be en nøytral tredjepart om å ha samtaler med partene for å fremme dialog og løsninger. Tredjepart må være en person som begge/alle partene aksepterer og oppfatter som nøytral. Tredjepart kan være ansatt ved HiF eller ekstern konsulent.

Leder kan kontakte P/Ø ved behov for faglig bistand.

Verneombudet bør orienteres om saken.

Tiltak

Leder følger opp tiltak. Leder kan be om råd og veiledning eller om at saken behandles på høyere nivå. Dette er aktuelt dersom det vurderes som nødvendig å fatte beslutninger som ligger utenfor lederens myndighetsområde eller håndtering av saken ikke har hatt ønsket effekt. Lederen har likevel ansvar i saken og bør være med i det videre arbeid.

Leder part i konflikten

Dersom konflikten går mellom dekan/stabsleder på den ene siden og en underordnet på den andre siden, må personal- og økonomidirektør og/eller hovedtillitsvalgte inn i saken. Det kan vurderes ekstern veileder.

Skriftlighet

Skriftlig dokumentasjon (møtebok) underveis i prosessen kan i en del saker være viktig, men utøv skjønn. For tidlig formalisering kan skade en ellers ledig og god prosess.

Retningslinjer for HiFs toppledelse

Personal og økonomikontoret

Dersom konflikten er fastlåst til tross for at avdelingene og stabskontorene har fulgt retningslinjene, skal P/Ø på vegne av høgskoledirektøren kobles inn som siste instans.

P/Ø vil i samarbeid med annet relevant fagpersonell (for eksempel juridisk rådgiver og eksterne konsulenter) vurdere saken og om det er behov for ytterligere “myke”, prosessuelle tiltak (f.eks. megling).

Administrative tiltak

Deretter bør administrative tiltak vurderes.

Høgskoledirektøren

Til sist må høgskoledirektøren, i saker hvor det er grunnlag for det, vurdere å iverksette oppsigelse som siste mulige utvei.

Retningslinjer for personal- og økonomikontoret (P/Ø)

Todelt funksjon i konfliktsaker

I saker som bringes helt til høgskolens toppledelse vil P/Ø vanligvis drive saksbehandling på vegne av høgskoledirektøren, og dermed utøve en arbeidsgiverfunksjon.

P/Ø har imidlertid også en stabsfunksjon, og kan gi ulike former for bistand i konflikter. P/Ø har kompetanse på lov- og avtaleverket, og vil kunne gi råd om den formelle prosess når det er behov for administrative tiltak. P/Ø har også generell kompetanse på konflikthåndtering, og kan bidra med faglige råd og megling Det er likevel lederen som har ansvaret for at saksbehandlingen blir gjennomført. Det er viktig at P/Ø avklarer sin rolle i den enkelte sak med partene og andre involverte.

Personal – og økonomidirektør part i saken

Hvis personal- og økonomidirektøren er part i saken, må høgskoledirektøren eller en ekstern veileder gå inn som konfliktløser.

Retningslinjer for tillitsvalgte

Ivareta medlemmenes interesser

Tillitsvalgte (link) skal ivareta medlemmenes interesser og kan ha en aktiv rolle i konfliktsaker. De kan bidra til at konflikter håndteres i en tidlig fase.

Assistere partene

Tillitsvalgtes oppgave er å assistere parten(e) og sørge for at konflikten håndteres slik at man finner løsninger som best mulig ivaretar både det felles arbeidsmiljøet og de involverte partene. Tillitsvalgte kan bidra med samtaler og råd til medlemmer som enkeltpersoner og bistå medlemmer i møter med ledelsen eller andre parter i saken.

Megler

De kan også fungere som megler i konfliktsaker, fortrinnsvis når det er konflikt mellom egne medlemmer. Det forutsetter at partene oppfatter tillitsvalgt som nøytral.

Det er viktig at tillitsvalgte avklarer sin rolle i den enkelte sak med partene og andre involverte.

Utenom tjenestevei

Dette er den vanlige saksgangen, men medlemmer av en tjenestemannsorganisasjon har rett og muligheter til å ta direkte kontakt med hovedtillitsvalgte eller hovedorganisasjon uten å gå vanlig tjenestevei først

Retningslinjer for verneombud

Ivareta arbeidstakernes interesser

Verneombudet (link)skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet

Konfliktforebyggende arbeid

Verneombudet vil først og fremst ha en sentral rolle i konfliktforebyggende arbeid, men bør også være orientert om konfliktsaker. Dersom arbeidstakere henvender seg til verneombudet i konfliktsaker, skal vedkommende sørge for at saken blir håndtert.

Tilsynsfunksjon

Verneombudet kan ha en aktiv rolle i dette arbeidet, men vil vanligvis først og fremst ha en tilsynsfunksjon.

Det er viktig at verneombud avklarer sin rolle i den enkelte sak med partene og andre involverte.

Verneombud kan rådføre seg med hovedverneombudet om hvordan man bør ta saken opp (spesielt viktig når en av partene er en leder)

Retningslinjer i konflikter mellom lærer og student

Klage på læreradferd og undervisningsopplegg

Det kan være en god del klager på undervisningsopplegg o.l. fra studenter uten at det kan kalles en konflikt. Slike klager kan komme til studieleder eller koordinator, eventuelt også til dekan. I tillegg kan klager meldes inn elektronisk gjennom HMS-meldingssystemet (link) på hjemmesiden til Høgskolen.

Studentene anbefales å ta slike klager direkte opp med læreren, men den som mottar klagen bør kunne bistå og hjelpe til å løse eventuelle problemer.

Konflikt mellom lærer og student

Hvis det er klage på læreratferd, eller en klage på undervisningsopplegg som har utviklet seg til å bli en konflikt/personalsak:

Klage skriftliggjøres til dekan/studieleder

Dekan/studieleder[9] mottar klagen og samtaler med den/de som har kommet med klagen. Den bør om mulig utformes skriftlig

Dekan/studieleder kontakter den anklagete

Dekan/studieleder informerer læreren umiddelbart om klagen når den er mottatt og ber om en uttalelse fra læreren om hvordan vedkommende oppfatter situasjonen

Partene innkalles til møte

Dekan/studieleder innkaller læreren og studenten(e) til et informasjonsmøte hvor situasjonen klargjøres

Hvis den ene parten i konflikten er en hel klasse, må de være representert ved klassetillitsvalgte/klasserepresentanter.

Læreren kan eventuelt være representert ved sin tillitsvalgte eller ha med seg denne. 

Møtebok

Det bør føres møtebok

Klagen trekkes

Hvis studenten eller klasserepresentantene trekker klagen/beskyldningene tilbake, kan saken avsluttes

Klagen består

Hvis klagen ikke trekkes tilbake, må dekan ta initiativ til videre undersøkelse av saken:

  • problemene kartlegges
  • forslag til løsninger diskuteres og
  • tiltaksplan/avtale med oppfølging vedtas.
  • Rådene ved konflikthåndtering brukes. 

Klagen er grunnløs

Hvis det viser seg at undersøkelsen avdekker at klagen(e) er grunnløs(e), SKAL dekan skriftlig gi uttrykk for dette overfor læreren. 

Klagen avdekker en realitet

Hvis undersøkelsen avdekker at det er forhold som må rettes på, må dekan sette inn tiltak som f.eks. en veileder utenfra eller fra ledelsen, avtale om kollegaveiledning, organisatorisk endring, advarsel el.

Det kan også i sin ytterste konsekvens bli tale om ordensstraff eller en avslutning av tjenesteforholdet. Da vil saken bli overført til personal- og økonomidirektøren og for vedtak i tilsettingutvalget.

Studentene informeres

Dekan/studieleder må følge opp saken overfor studentene med orientering, evt. beklagelse e.l. 

Evaluering

Avtalen og tiltakene evalueres.

Konflikt mellom student og student

Opplever du konflikt med en annen student eller du opplever at andre studenter har konflikt anbefales det å følge retningslinjene i kapittel 3. Sosialrådgiver eller en annen av personalet du føler tillitt til kan også kontaktes ved behov.

Overgrep/beskyldninger om overgrep

Å vurdere anklager om grenseoverskridende seksuell atferd eller seksuelle overgrep på en objektiv måte, vil alltid være vanskelig.

Høgskolen i Finnmark har utarbeidet en egen tiltaksplan (Link)

Denne inneholder forbyggende og problemløsende tiltak i forbindelse med plagsom/truende oppmerksomhet ovenfor ansatte og studenter ved HiF. Oppstår det plagsom/truende seksuell oppmerksomhet oppfattes dette som et alvorlig arbeidsmiljø/- og laringsmiljøproblem. Titaksplanen gir rutiner for hvordan denne typer saker skal behandles

Referanser:

Arbeidsmiljøloven kapittel 1, 4 og 6
Hovedavtalen for staten

Personalpolitikk for Høgskolen i Finnmark (12.10.2000)

Oversikt over organisering og ledelse

(Link)


[1]  Brodal. H. & Nilsson. L., s. 11

[2] http://www.uib.no/persok/arbeidsmiljo/konflikt.htm

[3] Einarsen S, Raknes BI. Mobbing i arbeidslivet.(…) Hovedoppgave i Embedsstudiet i psykologi, Universeitetet i Berger, 1991

[4] Einarsen S, Raknes BI, Mathisen SB, Hellesøy OH. Mobbing og harde personalkonflikter - Helsefarlig samspill på arbeidsplassen. Bergen: Sigma, 1994. Graversgård, J. Psykisk arbeidsmiljø - en veiledning. Oslo: Tiden, 1997.

[5] Einarsen S, Raknes BI. Mobbing i arbeidslivet.(…) Hovedoppgave i Embedsstudiet i psykologi, Universeitetet i Berger, 1991

[6] Jamfør Arbeidsmiljøloven § 3-5 ledd 1

[7] Basert på http://www.hitos.no/om/peroko/konflikthandtering.html

[8] Basert på http://www.uib.no/persok/arbeidsmiljo/konflikt.htm

[9] Da ledelsesstrukturen er under vurdering så velges det på dette tidspunkt ikke å ta en avgjørelse på hvem av dekanene eller studielederen som skal gjennomføre gjøre denne samtalen. Dog kan det sies at gruppen som har jobbet med revideringen av HMS-systemet og denne konfliktplanen ønsker at studielderen skal være den personen

Skriv ut  Skriv ut

Oppdatert av Per Håkon Bakkejord 21.01.2008