2 Formål

Personalpolitikken i høgskolen legger vekt på følgende:

• Den enkeltes kompetanse og arbeidskapasitet skal brukes på en måte som best mulig bidrar til å løse høgskolens oppgaver
• Den enkelte skal få anledning til egen utvikling og faglig fornyelse
• Arbeidsbelastningen skal fordeles jevnest mulig over året
• Arbeidsoppgavene skal fordeles jevnest mulig blant de tilsatte
• Det skal være mulig med utveksling av personale på tvers av avdelinger og utdanninger

De individuelle arbeidsplanene er et styringsverktøy for arbeidsgiver i arbeidet med å realisere disse målene. Planene skal også sikre at sentrale føringer for høgskolen og avdelingene blir fulgt opp. De skal videre gi:

• den enkelte tilsatte i undervisnings- og forskerstilling oversikt over sine arbeidsoppgaver
• den enkelte utdanning oversikt over fordelingen av oppgaver for tilsatte i slike stillinger
• den enkelte avdeling mulighet til å sammenholde oppgavene med tildelte ressurser
• ledelsen et godt og tjenlig faglig og ressursmessig styringsverktøy

Oppgavene omfatter undervisning, forskning/faglig utviklingsarbeid, administrasjon og faglig/pedagogisk fornying. Målet er å skape en mest mulig rimelig fordeling av arbeidsoppgavene de enkelte tilsatte imellom og å prioritere slik at de faglige ressursene benyttes effektivt og i tråd med overordnede strategier og føringer. I tillegg skal ordningen sikre mest mulig entydige definisjoner av arbeidsoppgaver i hele høgskolen. Det er også et ønske at retningslinjene skal inngå som et naturlig redskap i arbeidet med å stimulere til bruk av nye undervisningsformer og til kvalifiseringsarbeid for opprykk til høyere stillingskategori og til framdrift og gjennomføring av FoU-prosjekter.

Det er viktig å se arbeidsplanene som et planleggingsverktøy, ikke som et nøyaktig mål for tidsbruken. Det er også et ressursfordelingsverktøy, der en må ha en viss frihet innenfor de rammene en har fått seg tildelt.

Det er ikke meningen at dette planleggingsverktøyet skal brukes til å fasttømre visse former for undervisning eller til å hindre utviklingen av nye læringsformer. Kvalitetsreformen tilsier utstrakt bruk av veiledning og andre undervisningsformer enn forelesninger. Det er lettere ut fra den erfaring vi har per i dag å kvantifisere kjente undervisningsformer/arbeidsformer enn å sette normer for f.eks. IKT-baserte læringsopplegg. Vi må derfor inntil videre i større grad bruke skjønn når vi skal planlegge slike oppgaver. Det oppfordres likevel til å ta slike arbeidsformer i bruk, og skaffe seg erfaring som senere kan danne basis for nye måter å planlegge bruk av arbeidstid.

Vi ønsker å understreke at når det i den enkeltes arbeidsplan er beregnet en samlettidsressurs for et fag eller et emne, er det denne som er det avgjørende. Studieleder tildeler tidsressurs for et fag eller emne, og drøfter med faglærer hvordan denne ressursen best kan tas ut. Dette må gjøres før arbeidsplanen settes opp. Innenfor denne tidsressursen er det i prinsippet stor fleksibilitet. Hvordan læreren anvender denne tidsressursen er først og fremst et pedagogisk spørsmål, dernest et praktisk spørsmål som gjelder timeplan, romfordeling osv. Det er ikke meningen at en tildelt ressurs skal bety at en er bundet til bestemte undervisningsformer i utgangspunktet. Det ligger for eksempel ingen føring i retning av at en skal bruke mye forelesninger der fagets/emnets karakter eller studentenes behov tilsier at veiledning er den mest relevante undervisningsform. Også etter at timeplanen er lagt, og det framgår av arbeidsplanen at en lærer for eksempel har x antall forelesninger, kan situasjonen endre seg slik at det er mer aktuelt å bruke andre undervisningsformer. Men man kan ikke påregne ekstra ressurser utover det som arbeidsplanen har satt som norm for det arbeidet som skal gjøres, en må forholde seg til rammene for arbeidet.

Det er heller ingenting i veien for at lærerressurser kan slås sammen for en gruppe lærere som fordeler emner og arbeidsmåter innenfor ressursen seg imellom, etter avtale med studieleder. Det som er viktig, er at det er rom for mange og fleksible måter å anvende tidsressursen på innenfor disse retningslinjene, og at tidsressursen må anvendes slik at det er til det beste for studentene, samtidig som den både gir en rimelig fordeling av undervisningsoppgaver gjennom året, og gir tid for egenutvikling og FoU for de tilsatte.