|
De ulike arbeidsoppgavene for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger som arbeidsplanene skal deles inn i er:
* Denne kategorien kan brukes dersom man finner det hensiktsmessig. Den enkelte avdeling kan - dersom en finner det ønskelig - utarbeide nærmere spesifikasjoner av oppgavene. Disse kan brukes internt for å gi mer detaljert informasjon om den enkeltes arbeidsoppgaver. Slike spesifikasjoner må ligge innenfor de felles definisjoner som HiO har og de hovedprinsipper for FoU som er fastsatt på nasjonalt og internasjonalt nivå. Slike lokale retningslinjer fastsettes etter drøftinger med lokale tillitsvalgte. 5.1 Undervisning og veiledningI denne sammenheng brukes begrepet undervisning om læringsrelaterte oppgaver i vid forstand. Ut fra følgende beskrivelse må det lokalt fastsettes hvor en konkret aktivitet hører hjemme.
Definisjoner:Forelesning benyttes om en undervisningsform som i hovedsak består av at læreren presenterer et fagstoff for studentene i komprimert form og med fokus på nøkkeltema for forståelse av det aktuelle stoffet. Ansvaret for forberedelse og presentasjonsform ligger hos læreren.
Seminar benyttes om en i større grad dialogpreget formidlingsform, der studenter og lærere kan ha et delt ansvar for forberedelse av og bidrag til gjennomgang av fagstoff. Hovedansvaret for tilretteleggelse, ledelse og framdrift ligger likevel hos læreren.
Veiledning benyttes om en arbeidsform som tar utgangspunkt i - eller legger opp til - studenters egenaktivitet og der lærerens oppgave er å initiere, respondere og rettlede studenten(e)s aktivitet som f eks. kan være:
I veiledning inngår også ordinær kontakt med enkeltstudenter og nettbasert veiledning.
Tilrettelegging av undervisning Her inngår tilsyn/oppfølgingsansvar med/for datautstyr, verksteder, laboratorier, øvelsesposter, tilrettelegging for feltundervisning mv. når dette ikke utføres av andre enn de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Her inngår også utarbeiding av PBL-oppgaver, samt spesielt arbeidskrevende tilrettelegging i forbindelse med ekstern praksis.
Vurdering av studentene/eksamen I vurdering av studentene inngår: a) arbeid knyttet til vurderinger underveis i studiet så som
b) arbeid knyttet til formelle eksamener så som
Studieevaluering og løpende revisjon av enkeltemner/fagområder Studieevaluering vil i denne sammenheng si systematisk virksomhet for å vurdere og forbedre studiene. Dette kan skje individuelt eller som gruppearbeid.
Faglig/pedagogisk utviklingsarbeid Med dette menes arbeid som har prosjektkarakter, men som det ikke er naturlig å defineresom FoU.Det kan f.eks. dreie seg om:
Prosjekter som tilfredsstiller FoU-systemets krav til systematikk og innovasjon registreres ikke her, men under den enkeltes FoU-andel.
KvantifiseringAktiviteter med omregningsfaktorer Undervisningsaktiviter som forelesninger, seminarer og veiledning er kvantifisert ved hjelp av omregningsfaktorer som inkluderer forberedelsen og gjennomføringen av undervisningen. Omregningsfaktorene gjelder for hele høgskolen.
Faktorene ganges med antallet forelesnings-/seminar-/veiledningstimer i vedkommende fag i planperioden.
For- og etterarbeid direkte knyttet til undervisningen inngår i omregningsfaktorene.
Der det er lagt opp til at ansvaret er delt mellom en hovedansvarlig og en medansvarlig er det naturlig at disse får forskjellig uttelling. Prinsipper for bruk av omregningsfaktorene fastsettes etter drøfting med lokale tillitsvalgte.
Reising i forbindelse med praksis og andre eksterne oppdrag regnes time for time når dette foregår i normal arbeidstid. Reiser utenom arbeidstiden er regulert i Hovedtariffavtalen. Reiser ut over en time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes time for time. Reisetid på frilørdager og søndager regnes time for time. Se for øvrig Hovedtariffavtalen § 8.
Andre medvirkende forhold Det vil i tillegg til de nevnte grunnormer være flere faktorer som spiller inn i forhold til beregning av det samlede timetall og som kan gi seg utslag i kvantifiseringen for den enkelte, som:
Ved behov kan det utvikles nærmere retningslinjer for dette etter drøfting med lokale tillitsvalgte.
Aktiviteter uten omregningsfaktor Når det gjelder de øvrige undervisningsaktivitetene, er situasjonen at arbeidsbelastningen også her kan variere sterkt ut fra en rekke forhold knyttet til organisering, studenttall, fagmiljø, fagområde, praksisområder, nivå, individuelle forutsetninger osv. Disse aktivitetene bør derfor fremkomme i arbeidsplanen med egne, spesifiserte timetall, basert på vurdering på avdelings-/utdanningsnivå og etter drøfting med lokale tillitsvalgte. Tilrettelegging av undervisning Dersom det er tale om oppgaver som går ut over det som tradisjoneltkan defineres som for- og etterarbeid ved undervisning, kan slike oppgaver defineres og gi uttelling i arbeidsplanen. Se definisjon under pkt 5.1. Vurdering av studenter/eksamen Arbeidsbelastningen vil variere både med hensyn til emne, eksamensform og antall studenter. Veiledende normer på avdelingsnivå utarbeides etter drøfting med lokale tillitsvalgte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer for eksterne sensorer. Disse bør kunne ligge til grunn for kvantifisering mht eksamensarbeid. Studieevaluering og løpende revisjon av enkeltemner/fagområder Omfanget av denne virksomheten vil variere både ut fra hvilket studietilbud som skal evalueres, hvilke emner/fagområder som skal revideres, og hvem som skal gjennomføre evalueringen eller forestå revisjonen. Faglig/pedagogisk utviklingsarbeid Arbeidsbelastningen her vil variere bl.a.ut fra omfang og hyppighet i studie- og fagplanrevisjonene innen de enkelte fagområder.
5.2 Faglig/pedagogisk fornying
Definisjon Med faglig/pedagogisk fornying er ment de timene den enkelte tilsatte kan disponere for å holde seg faglig a jour til enhver tid. Innunder dette regnes også eventuell tidsressurs til arbeid med kvalifisering fra høgskolelærer til høgskolelektor, deltakelse i kursvirksomhet eksternt og internt.
Fordeling i den individuelle arbeidsplanen Høgskolelærere og høgskolelektorer som ikke har FoU-tid får avsatt en minimumsressurs på 10 %, dvs. 170 timer i 100 % stilling, til faglig/pedagogisk fornying.
Høgskolelektorer med tildelt FoU-ressurs på minst 20 %, 1.lektorer, 1. amanuenser, professorer og høgskoledosenter får avsatt en minimumsressurs på 5 %, dvs. 85 timer i 100 % stilling, til faglig/pedagogisk fornying. Det bør normalt ikke tildeles FoU-ressurs på under 20 %. Se punkt 5.3, høgskolelektor.
Ved redusert stilling beregnes ressursen av vedkommendes stillingsprosent.
Etter individuell vurdering kan ressursen økes, f.eks. ved:
Der kompetanseutviklingen er en naturlig del av egne FoU-prosjekter, regnes ressursen som FoU-tid. Det samme gjelder kurs som inngår i systematisk forskeropplæring.
5.3 Formidling
Definisjon
Dette gjelder oppgaver knyttet til virksomhet utenom regulær undervisning, som
Formidlig knyttet direkte til gjennomføring eller avslutning av egne FoU-prosjekter regnes som en del av disse, og registreres under posten FoU-arbeid.
5.4 Forsknings- og utviklingsarbeid - FoUKommentar: De instansene som finansierer FoU-virksomhet stiller økende krav til planlegging, gjennomføring, formidling og dokumentasjon. Både faglig og økonomisk vil tildeling av FoU-tid og dokumentasjon av resultater bety mye for HiO i tiden framover. Det er i den sammenheng viktig at høgskolens begreper og kategorier samsvarer med norske og internasjonale standarder. Arbeidsplanene skal bidra til å realisere HiOs FoU-strategi, som bygger på disse standardene.
Definisjon FoU-begrepet forstås her i samsvar med definisjonen i HiOs FoU-strategi 2001-2005. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn -og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.
Grunnforskning er empirisk eksperimentell og/eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap, primært rettet mot bestemte praktiske mål og anvendelser.
Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring for å utvikle nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.
Pedagogiske utviklingsprosjekter Prosjekter med nærhet til undervisningen og yrkesfeltet, for å utvikle anvendbar og nyttig kunnskap til brukergrupper i ulike yrkesfelt. Slike prosjekter kan ivareta viktige undervisnings- og læringsbehov samtidig som de styrker høgskolens faglige kompetanse og FoU-innsats. Utvikling av nye arbeidsformer i utdanningene og av nye tilbud og samarbeidstiltak for yrkesfeltet er sentralt. For å regnes som FoU, må tiltakene være nyskapende, se definisjon av utviklingsarbeid ovenfor.
En rekke prosjekttyper kan komme innenfor en slik definisjon, som for eksempel
Kunstnerisk utviklingsarbeid har de samme kjennetegn som annen FoU, men baseres både på praktisk og kunstnerisk erfaring.
Kunstnerisk utviklingsarbeid innebærer utøvende virksomhet på høyt nivå innen musikk, bildende kunst o l., som kan ekvivalere FoU-arbeid innen andre profesjonsområder.
Kommentarer: Kunstnerisk utviklingsarbeid har relativt kort tradisjon som del av FoU-virksomhet. HiO ser det som viktig å utvikle ulike strategier for denne typen utviklingsarbeid, der ulike former for dokumentasjon og presentasjon av resultatene utprøves.
FoU-begrepet omfatter altså både forskning og nyskapende utviklingsarbeid. Høgskolen i Oslo vil legge vekt på at gode utviklingsprosjekter skal betraktes som fullverdige FoU-tiltak. For å regnes som FoU-tiltak, må imidlertid virksomheten være systematisk, og det stilles krav om faglig kvalitet og relevans. Det må foreligge en beskrivelse av prosjektet, med opplysninger om målsetting, metodikk, framdrift og dokumentasjon. Resultatene må gjøres tilgjengelige.
Kompetanseutvikling som er en naturlig del av- eller forutsetning for- egne FoU-prosjekter, regnes som FoU-tid. Det samme gjelder deltakelse på kurs som inngår i doktorgradsprogrammer, førstelektorprogrammer og andre former for systematisk forskeropplæring.
Fordeling av arbeidstidDen plikt til FoU som lov om universiteter og høgskoler pålegger høgskolen er en institusjonell plikt. Det er altså høgskolen og dens avdelinger som har en plikt til å drive FoU-arbeid, det er ikke en individuell rettighet.
HiOs prinsipper for fordeling av totalressurser til FoUVed HiO avsettes 25 % av årsverket til de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen som helhet til FoU.
Som det fremgår tidligere i dokumentet vil gjennomsnittlig ressursbruk til FoU kunne variere mellom avdelinger, utdanninger og faglig tilsatte, bl a på grunnlag av tilsettingsforhold og kompetanse, ulike arbeidsformer i undervisningen og ressursbruk til administrative og andre oppgaver. Ressursen knyttet til FoU for den enkelte avdeling, utdanning og tilsatte kan følgelig variere sterkt over tid.
Vikarer og andre midlertidige tilsatte
StillingskategorierHøgskolelærer er en undervisningsstilling og tillegges ikke forskningsressurs. Etter individuell vurdering kan det avsettes tidsressurs til utviklings- og/eller kvalifiseringsarbeid. HiO ønsker at det skal legges til rette for at høgskolelærere som ønsker det skal få avsatt tid til slikt arbeid. En høgskolelærer kan delta i forskningsprosjekter ledet av forskningskompetent personale og få uttelling for det i arbeidsplanen.
Høgskolelektor kan etter individuell vurdering hvert studieår tildeles FoU-ressurs. I de tilfeller hvor slik tildeling skjer vil veiledende norm være 20 %. Det kan med fordel tildeles større ressurs der dette er tjenlig for relevante prosjekter. Det bør normalt ikke tildeles FoU-ressurs på under 20 %. Avdelingens totale rammer for FoU kan også medføre at tilsattes ønsker om tid til FoU for relevante prosjekter ikke alltid kan oppfylles.
Førstelektorer og førsteamanuenser Veiledende norm for FoU-ressurs i disse stillingskategorier er satt til 30 %.
Professorer (tilsatte og ved opprykk) og høgskoledosenter HiOs veiledende norm for FoU-ressurs i disse stillingskategorier er satt til 45 %.
For alle kategorier gjelder at individuell FoU-ressurs fastsettes i arbeidsplanene for hvert studieår. Der det over lengre tid mangler resultater av FoU-arbeidet, kan arbeidstakeren pålegges andre oppgaver.
Fordeling i den individuelle arbeidsplanenDen enkelte tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger foreslår tema/område for sitt FoU-arbeid i tråd med HiOs føringer i strategier og planer, innen de faglige rammer avdelingen/utdanningen definerer og i dialog med kolleger og faglig ledelse, og framlegger en kort prosjektbeskrivelse og plan for arbeidet. Det vil også kunne foreligge prosjekter og oppgaver som initieres fra HiOs ledelse og styrende organer. Slike forslag må foreligge i god tid før oppsett av arbeidsplan. Frister fastsettes i den enkelte avdeling.
5.5 Administrasjon og verv
Definisjon Dette gjelder oppgaver knyttet til lederskap, verv og/eller spesielle oppgaver av administrativ karakter på høgskole-, avdelings- eller utdanningsnivå. Dette kan også gjelde eksterne verv som ikke er lønnet, men som skjøttes på vegne av høgskolen. Fordeling i den individuelle arbeidsplanen Den enkelte tilsatte får normalt avsatt en ressurs på 7 %, dvs. 120 timer i 50 % stilling eller mer. For tilsatte i stillingsprosent under 50 reduseres ressursen tilsvarende. Den enkelte avdeling setter opp en nærmere oversikt over hva som inngår i denne ressursen på avdelingsnivå, og drøfter dette med lokale tillitsvalgte.
Eksempler på oppgaver som kan skjøttes innenfor normalfordelingen:
De som har store eller mange av de nevnte oppgavene, som utgjør mer enn dette, kan tildeles større ressurs etter individuell vurdering.
I tillegg er det oppgaver på avdelingsnivå som kan gi ekstra uttelling:
Eksempler på oppgaver på sentralt nivå som kan gi uttelling i arbeidsplanen:
Studieleder må påse at arbeidsoppgavene i arbeidsplanen totalt holder seg innenfor 1687.5/1650 timer (eller reduseres tilsvarende ved stillingsprosent under 100).
Fordeling av administrativ ressurs til stipendiater Det gis en grunnressurs på 30 timer til administrasjon for stipendiater innenfor de 25 % som skal gå til "pliktarbeid". Det forutsettes at administrative plikter begrenses i størst mulig grad, jf. punkt 5 i Retningslinjer for tilsetting som stipendiat ved universiteter og høgskoler. Der det er ønskelig for avdelingene å trekke stipendiatene inn i administrativt arbeid som overskrider de 30 timene, må det gis en individuell ressurs innenfor de 25 % som er tilpasset de aktuelle oppgavene. For øvrig vises det til de samme retningslinjenes punkt 5 som sier at pliktarbeid utenom forskningsarbeidet så vidt mulig bør ha relevans for doktorgradsutdanningen; videre at arbeidsgiver må påse at arbeidsoppgavene ikke går ut over den fastsatte rammen på 25 %.
5.6 Udisponert tid / andre oppgaverDet kan i mange tilfeller være hensiktsmessig å holde av noe tid på arbeidsplanen som udisponert.
Studieleder kan i løpet av studieåret pålegge tilsatte med slik ressurs enkelte ad hoc oppgaver, for eksempel
Den enkelte tilsatte som har slik ressurs i sin arbeidsplan må eventuelt få noe tids varsel for å kunne planlegge bruk av denne i forhold til sine andre oppgaver. Udisponert tid innenfor slik ressurs kan evt. disponeres til faglig/pedagogisk fornying, og må "nedskrives" for hver måned.
Fordeling i den individuelle arbeidsplanen Fordelingen settes opp etter individuell vurdering. |
|
|