2. Hva bygger kommunikasjonsstrategien på?
2.1. HiOs kommunikasjonspolitikk bygd på statlig informasjonspolitikk
HiOs kommunikasjonsarbeid bygger på statlig informasjonspolitikk, som trekker opp fem hovedprinsipper for statlig informasjon. Dette er helhetsprinsippet, kommunikasjonsprinsippet, prinsippet om aktiv informasjon, linjeprinsippet og prinsippet om informasjon som lederansvar.
For HiO betyr helhetsprinsippet at høgskolen skal samordne kommunikasjonen, samtidig som HiOs egne medarbeidere skal kjenne til ulike deler av høgskolens arbeidsfelt. Brukerne skal gjennom veven kunne få tilgang til informasjon om det som foregår ved høgskolen.
Kommunikasjonsprinsippet betyr for HiO at høgskolen skal bygge relasjoner til og ha kunnskap om grupper som angår høgskolens drift. Dialog skal vektlegges.
Prinsippet om aktiv informasjon betyr at HiO skal ta initiativ til kommunikasjonstiltak internt og eksternt, slik at brukerne får den informasjonen de trenger for å treffe sine valg, og at det er mulig for dialog og samspill med dem som gir informasjonen.
Linjeprinsipp betyr at kommunikasjonsansvaret følger linjen i organisasjonen. Det er avdelingen/seksjonen som har ansvaret for å vurdere om og hvordan det skal kommuniseres i samarbeid med Informasjonstjenesten, der dette er naturlig.
Prinsippet om informasjon som lederansvar betyr for HiO at kommunikasjon er et strategisk styringsredskap som høgskolens øverste ledelse (styre, rektorat og direktør) har ansvaret for. HiOs øvrige ledere har ansvaret for å realisere HiOs kommunikasjonsstrategi i sin avdeling, seksjon eller senter.
2.2. HiOs mål og strategier
Strategiplan for Høgskolen i Oslo inneholder HiOs verdigrunnlag og utfordringer. Høgskolen skal ha en aktiv fag- og forskningsformidling. Ledelse og forvaltning skal preges av profesjonalitet og serviceinnstilling, og toleranse og respekt skal prege høgskolens studie- og arbeidsmiljø. Høgskolen skal fremstå som et attraktivt, flerkulturelt lærested for alle grupper studiesøkere.
2.2.1. Samfunnsmessige utfordringer
Endringer i etterspørselen etter utdanning og arbeidskraft og et kunnskapsgrunnlag i stadig utvikling, gjør at høgskolen må ha stor evne til omstilling. Det kreves relevante etter- og videreutdanningstilbud, mer internasjonalt samarbeid og økt bruk av IKT. En spesiell utfordring er det at befolkningen i økende grad har bakgrunn fra ulike kulturer. Samtidig stilles det krav om økt innsats og god kvalitet innen FoU- og oppdragsvirksomhet og internasjonalisering.
2.2.2. HiO som studiested
Godt kvalifiserte kandidater skal utdannes gjennom godt tilrettelagte studieløp, gjerne med mulighet til å kombinere utdanninger på nye måter. Kvalitetsreformen stiller nye krav til læringsmiljø og til organisering av undervisningen. Studiemiljøet må tilrettelegges bedre for studenter med særskilte behov, f.eks funksjonshemmede studenter og yrkesaktive som tar utdanning parallelt med å være i arbeid.
2.2.3. HiO som arbeidssted
Det stilles store krav til fag- og arbeidsmiljøet for å sikre at HiO kan rekruttere, stimulere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2000 dokumenterer behovet for ulike arbeidsmiljøtiltak, bl.a. for å sikre bedre kommunikasjon og oppfølging mellom ulike nivåer. Innsatsen for å utvikle nye studier og tilbud også på tvers av utdanningene må økes.