Kan livskvalitet måles?
Nyte et deilig måltid med gode venner. Suse ned en fjellside på ski. Lese et dikt. La tankene fly. Være frisk. Ikke ha vondt. God livskvalitet. Kan man måle slikt?
Levekårsundersøkelser viser at svært mange nordmenn har kroniske plager. (Foto: Ellen Lorenzen)
"Nei", sier du kanskje, lykke kan ikke måles. "Jo", sier førsteamanuensis Astrid Klopstad Wahl ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleierutdanning. Livskvalitet er ikke det samme som lykke. Og det kan måles. Men det er mange måter å gjøre det på, og det fins flere perspektiver på livskvalitet.
Nå har hun skrevet bok, sammen med Berit Rokne Hansen ved Universitetet i Bergen, om hvordan helsevesenet ikke bare kan måle om folk er friske eller syke, men også hvordan de egentlig har det - og tar det. Det er Fagbokforlaget som gir ut boken.
Tre typer livskvalitet
– Vi snakker om tre typer livskvalitet. Den første typen er knyttet til filosofi og psykologi og passer til å beskrive den generelle tilfredsheten. Vi kaller det for den globale livskvaliteten. Når den skal måles, er personens egne vurderinger viktige. – Så har vi en type vi kaller helserelatert livskvalitet. Der er pasientens oppfatning av generelle helseforhold i fokus. Blant annet gjennom en vurdering av fysiske, mentale og sosiale aspekter. – Til sist har vi den sykdomsspesifikke livskvaliteten som omfatter personens forhold knyttet til spesifikke plager eller sykdommer.
– Hvorfor har livskvalitetsbegrepet blitt så viktig og omfattende?
– Vi lever lenger enn før, flere blir eldre. I tillegg har vi et fokus på kroniske sykdommer. Det er et krav fra samfunnet at man skal hjelpe også de som ikke kan bli friske. Og utviklingen innenfor medisinsk teknologi har ført til flere behandlingsformer for samme lidelse. Det gjør at pasienten selv kan vurdere hva som fungerer best, sier Klopstad Wahl.
Paradoks
Hun nevner et typisk paradoks i forbindelse med livskvalitetsforskning. – Livskvalitet handler om mål vi setter oss og forventninger til livet som vi ønsker skal gå i oppfyllelse. Sykdom kan gjøre at vi må endre våre mål, men gjør vi det kan vi likevel oppleve at livskvaliteten er god. Derfor kan vi oppleve at mennesker som er rammet av lungesykdommen cystisk fibrose eller kreft kan oppgi å ha god livskvalitet. Et kanskje enda større paradoks er at noen pasienter som er kronisk, livstruende syke redefinerer sine verdier i livet i så stor grad at de vurderer sin situasjon som mer positiv enn friske personer.
Klopstad Wahl mener de som tyr til optimistiske og konfronterende strategier er de som greier seg best. Mennesker som er fatalistiske og unnvikende i forhold til sin egen livssituasjon har en langt lavere livskvalitet. – Man må lære pasientene å skaffe seg forventninger og mål. Ved å bruke slike evner og forventninger kan man jobbe seg gjennom ting, og her ligger nøkkelen til å bedre livskvaliteten. Men det viktigste er at pasienten må ville lære å mestre sin egen situasjon, påpeker hun.
Mange kronisk syke
Tallene i boken viser at det er mange som må leve med kroniske sykdommer i Norge i dag. 60 prosent av befolkningen har til enhver tid en eller annen lidelse, skade eller funksjonshemming. 12 prosent har en lidelse de mener påvirker hverdagen i høy grad. Samtidig vurderer hele 80 prosent av befolkningen sin helse som god eller meget god. Det moderne livskvalitetsbegrepet ble etablert på 50-tallet, og har blitt stadig viktigere for helsevesenet. Derfor boken.
– Vi prøver å lage et begrepsmessig apparat rundt livskvalitet, og har opplevd skrivingen som en forskningsprosess i seg selv, sier Klopstad Wahl.
[ Hege Fagerheim ]