Godt verktøy for livskvalitetsmålinger
For fremtidens helsearbeidere vil livskvalitetsbegrepet vært helt sentralt når pasienter skal ha behandling og oppfølging.
Avdeling for helsefag ønsker å få et mer holistisk syn på hvordan behandlingsapparatets inngripen påvirker pasientens subjektive velbefinnende. (Foto: Ellen Lorenzen)
Ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo utdannes de som skal fylle funksjonene som fremtidens helsearbeidere. For dem er allerede livskvalitet er et sentralt tema og det gjenspeiles i forskningsprosjektene avdelingen står bak.
Livskvalitet knyttes til både forebyggende og kurativt arbeid i kommunene og institusjonshelsetjenesten. En ser på ulike aldersgrupper, ulike lidelser, evaluering av livskvalitetsinstrumenter og bruk av ulike metoder (kvalitative og kvantitative) for å måle livskvalitet.
- Det er et mål å kunne vurdere faglig hvilke forhold som har størst betydning for ulike gruppers livskvalitet. For eksempel funksjonsnivå, helse, aktivitet og sosial deltakelse, forteller førsteamanuensis og FoU-leder Astrid Bergland.
Hun er en av forskerne som har publisert en rekke artikler om livskvalitet i anerkjente utenlandske tidsskrift. Bergland har sett spesielt på ulike sider av fysisk, psykisk og sosial aldring.
Alternativ til biomedisinske modeller
Livskvalitetsmålinger kan være et alternativ til biomedisinske modeller for å vurdere helse. Astrid Bergland og avdelingen hun er forskningsleder for, ønsker å få et mer holistisk syn på hvordan behandlingsapparatets inngripen påvirker klientens subjektive velbefinnende.
- Eksempler på sykdomsgrupper og lidelser forskningen kan knyttes til, er personer med hjerneslag, svimmelhet, lårhalsbrudd, mentale lidelser og osteoporose. forteller Bergland.
Godt verktøy
Bergland har forsket mye på eldres helse- og aktivitetsnivå og hun har sammenlignet ulike metoder for måle livskvalitet hos eldre. Forskningen viser at to spørreskjemaer, ett med fem, et annet med 20 spørsmål, gir en signifikant positiv sammenheng mellom resultatene.
Funnene hennes viser at søvnproblemer, stort medisinforbruk, ensomhet, gangproblemer, sykdommer og problemer med deltakelse i sosiale organisasjoner er faktorer som bidrar til å forklare redusert livskvalitet hos kvinnene som har deltatt i studiene.
Hennes resultater viser at følgende fem kategorier har betydning for det gode liv: 1) relasjoner, 2) aktivitet og deltakelse, 3) helse, 4) materielle goder 5) mestring og verdier.
[ Hege Fagerheim ]