Gamle damer bremser ikke
– Jeg ble syk i fjor og lå på Diakonhjemmet da jeg hadde bursdag. Det var utrolig hyggelig. De kom inn med frokosten på et brett, med champagneglass og greier. Det var bare Mozell, da, men festlig for det.
Ellen Marie Preston (89) smiler så det glitrer bak brilleglassene. Sammen med Sofie Løken (83), Astrid Andreassen (72) og Gunn Aasheim (77) nyter hun rykende varm formiddagskaffe og nystekte vafler ved ett av kafebordene inne på Homansbyen eldresenter i Oslo. Alle fire bor hjemme hos seg selv, men denne dagen har de vært på en forelesning om tysk kunst på senteret. Sosial hygge etterpå er en selvfølge, og praten går livlig.
Astrid Bergland (t.v) ved kafebordet sammen med Ellen Marie Preston og Sofie Løken.
Viktig å møte andre mennesker
Sammen med dem sitter førsteamanuensis Astrid Bergland fra Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Hun er blant annet utdannet spesialpedagog og har forsket mye på eldre. Blant annet har hun tatt for seg ivskvalitetsbegrepet og gjennomført en stor studie med nesten 300 eldre kvinner. I lange brev har de fortalt om livene sine. Hva de opplever som viktig, hva som er vanskelig og hva som gjør hverdagen tung eller lett.
– Svarene viste at relasjoner til andre er det eldre setter aller høyest og som gir dem en følelse av god livskvalitet. På en god andreplass kommer helse til å gjøre det man ønsker, forteller Bergland. Gunn, Astrid, Sofie og Ellen Marie er enige. Alle nevner det å kunne være sammen med andre, som viktigst for å kunne leve et godt liv.
– Man kan ha god livskvalitet selv om man har dårlig helse. Da er det viktig at man har nok til greie seg. At man har det godt. Det materielle er kanskje det minst sentrale. Venner er mye viktigere, sier Gunn.
– Venner er viktig. Familien har ikke tid. Den kan man ikke satse på, sier Astrid, og forteller om en slekt som er spredt for alle vinder, fra Sverige til Amerika.
Situasjonen er en annen for Sofie, som har en stor familie hun har mye kontakt med.
– Å ja, for meg er familien en viktig del av det sosiale livet. Og det å holde seg i form, sier hun.
Aktive liv
Alle fire lever aktive liv og fyller dagene med det de har lyst til å gjøre. Det å bli eldre er ikke bare en naturlig del av livets gang. I motsetning til hva reklamen ofte prøver å innbille oss, synes de faktisk også at det er helt greit.
– Jeg vil gjerne bli gammel, jeg, men jeg vil være klar i hodet, sier Astrid.
– Det må funke der oppe, ja, bifaller Ellen Marie.
– Men en av de viktigste tingene for å unngå at aldringen blir for plagsom er å unngå manglende bruk av seg selv, påpeker forskeren.
– Det er noen som har sagt at det ikke er om å gjøre å dø pent brukt, og det kan jeg slutte meg til. Det er det ingen grunn til. Man skal bruke seg selv, legger hun til.
– Men det er ingen vits i å bli for gammel. Det er jo mye medisiner man må ta. Jeg tar medisiner selv, og hadde nok ikke levd om jeg ikke hadde tatt dem. Men jeg har nå valgt å leve da, sier den eldste rundt bordet.
 Astrid Andreassen (72). |
 Ellen Marie Preston (89). |
 Gunn Aasheim (77). |
 Sofie Løken (83). |
Hjemme i flergenerasjonsboligen ligger det en uferdig Øst-Telemarkbunad som venter på flere nennsomme og intrikate sting. Til høsten skal den kle opp en stolt konfirmant, så det er mye å gjøre, forklarer Ellen Marie. Når hun ikke gjør håndarbeid eller er på vift, koser hun seg med bøker, gjerne ny, norsk skjønnlitteratur. Hun ble født i Kristiania, vokste opp i Oslo, og mener at hovedstaden er en god by å bli gammel i.
– Men jeg er nesten blitt ranet! De kastet milkshake på kåpen min etter at jeg hadde vært i banken, mens jeg hadde vesken med pengene under. De ville hjelpe meg, men jeg sa at jeg bodde i nærheten og stakk av. Nå har jeg sluttet å ta ut penger i banken, går heller på Vinmonopolet, kjøper meg en flaske vin, og tar ut kontanter der. Du skulle sett kontoutskriften min, der står det bare Vinmonopolet hele veien. Heldigvis er jeg glad i rødvin, humrer hun.
– Jeg må si at jeg ikke liker å gå i byen når det er blitt mørkt, innrømmer Sofie, men ikke alle er enige i det.
– Det gjør jeg, svarer Astrid kjapt. Hun forteller om hyppige turer på teater, opera, konserter, restauranter og barer.
Går og går
Gunn liker å gå. Hun går så mye at hun har vært med å danne gå-team på Stovner, der over 80 ivrige eldre går i skogen en gang i uka. De går langs elvene i Oslo, de går til historiske steder, de går og går og går. Et sterkt fellesskaper skapt på disse turene.
– Vi var 70 stykker på julebordet i fjor, smiler den opprinnelige hardingen, som flyttet til Oslo rett etter krigen. Litt helseproblemer til tross, livskvaliteten mener hun er god fordi hun likevel kommer seg ut. Hun velger å fokusere på det hun faktisk får til, og hun er levende opptatt av alle teknologiske nyvinninger.
– Jeg bruker både PC og Internett, og synes mobiltelefon er veldig kjekt.
– Jeg greier meg med vanlig telefon, jeg, sier Ellen Marie.
– Å, nei, jeg glemte mobilen! Det er Sofie som bryter inn. Hun og Gunn hadde avtalt sms-kurs. Det får bli neste gang.
Unikt materiale
Det er vanskelig å definere livskvalitet. Astrid Bergland liker å bruke "subjektivt velbefinnende", og mener at det er svært viktig å ikke automatisk kople livskvalitet til enkeltbegreper som for eksempel helse.
Astrid Bergland er førsteamanuensis og FoU-leder ved Avdeling helsefag.
– Hvis god helse automatisk defineres som god livskvalitet, da får man ingen mulighet til å sammenligne variasjonen mellom livskvalitet og helse, påpeker hun.
– Hvem er det dessuten som skal avgjøre når livskvalitet er god? I en måling vil det være både objektive og subjektive indikatorer som kan gi svar på dette. Tidligere har man gjerne fokusert på ting som utdanning, besøksfrekvens, økonomi og så videre, mens nå er det større vilje til å fokusere på personenes egen oppfatning, forteller Bergland.
– Jeg ble syk i fjor og lå på Diakonhjemmet da jeg hadde bursdag. Det var utrolig hyggelig. De kom inn med frokosten på et brett, med champagneglass og greier. Det var bare Mozell, da, men festlig for det.
En annen viktig presisering er at livskvalitet og lykke ikke kan sidestilles.
– Lykke er ikke det samme som livskvalitet. Lykke er en del av livskvalitetbegrepet. En del av livet er å både ha negative og positive erfaringer og opplevelser. Ingen kommer til fjells på flat mark, minner Bergland om.
Og en av de viktigste tingene for livskvaliteten er ikke alltid hvordan du har det, men hvordan du tar det, mener forskeren.
Damene i Homansbyen ser ut til å ta det aldeles strålende. Til og med sykehusopphold snakkes om med entusiasme.
– Vi har et fantastisk helsevesen, slår Astrid fast. Ellen Marie er hjertens enig.
– Jeg ble syk i fjor og lå på Diakonhjemmet da jeg hadde bursdag. Det var utrolig hyggelig. De kom inn med frokosten på et brett, med champagneglass og greier. Det var bare Mozell, da, men festlig for det. De andre ler.
Så bryter damene opp og rusler hver til sitt. Til konserter, bøker, bunader, rødvin, familie, venner og turer.
Til det gode livet. Med kvalitet.
[ Hege Fagerheim ]