Livskvalitet, håp og smerte
Livskvalitet har de senere år vokst frem som et viktig målbegrep innenfor alle deler av helsetjenesten. Livskvalitet er en subjektiv opplevelse som er multidimensjonal, det vil si den handler om fysiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle sider ved livet. Livskvalitet handler om verdier og mening for den enkelte. Helserelatert livskvalitet er et begrep som har fremkommet for å avgrense og skille mellom generell livskvalitet og de sider ved livskvaliteten som er spesielt relevante for helse og helsetjenesten. Tradisjonelt har livskvalitetsforskningen vært kvantitativ, men de siste årene er det blitt vanligere også å anvende kvalitative metoder. Avdeling SU har bidratt sterkt i kunnskapsutviklingen innenfor området med forskning og publisering både nasjonalt og internasjonalt. Livskvalitetsforskningen i SU har hatt fokus på ulike pasientgrupper, ulike aldersgrupper, friske og utsatte grupper av befolkningen, og har benyttet ulike metodiske tilnærminger i forskningen. Viktige samarbeidspartnere er sykehusene i helse Øst, kommunehelsetjenesten i Østlandsområdet, Universitetet i Bergen, Robert Koch Institute i Berlin, samt den europeiske Kidscreengruppen som består av representanter fra 14 europeiske land og som ledes fra Tyskland.
Satsningsområdene for forskningen vil væreå bringelivskvalitetsforskningen videre gjennom prosjekter med ulike typer design som er klinisk relevante. Det blir da spesielt viktig med intervensjonsstudier der en ser på effekten av ulike tiltak på individers opplevelse av livskvalitet. Avdeling SU ønsker fremover også å bidra til å styrke livskvalitetsforskningen i forhold til grupper av befolkningen som hittil har blitt lite prioritert i forskningen, spesielt barn og unge.
Håp er fremtidsrettet. For mange pasienter er håpet knyttet til uventede, alvorlige eller plagsomme symptomer som verken kan behandles eller helbredes. Imidlertid kan håpet stimulere krefter i pasienter til å kjempe, som igjen kan øke sannsynligheten for bedring eller overlevelse, gjennom utvikling av mestrings-strategier og mestrings-erfaringer. Sykepleiere og helsearbeidere har fokus på pasienters sykdomshistorier, på pasientopplevelser og pasientsymptomer her og nå, samt på pasienters evner og vilje til å takle sine symptomer. Slik er sykepleie og helsearbeid også fremtidsrettede aktiviteter. Forskning på håp har blitt utført ved hjelp av deskriptive kartleggingsinstrumenter, gjennom intervensjonsstudier og ved bruk av kvalitative prospektive intervjuer. Forskning har hatt fokus på ulike pasientgrupper, som pasienter med kreft og akutt ryggmargsskadde. Samarbeidspartnere er Sunnås Sykehus og Landsforeningen for trafikkskadde, Kreftforeningen og Rikshospitalet–Radiumhospitalet HF.
Satsningsområdene for forskningen vil væreå utvikle intervensjoner som kan ivareta og/eller styrke håpet hos alvorlig og akutt syke mennesker, samt å gjøre prospektive studier på ulike pasientgrupper i ulike kliniske kontekster.
Smerte er en subjektiv opplevelse og berører menneskers dagligliv og atferd. Smerter kan oppleves som generelle eller som lokale, de kan være akutte, kroniske, eller residiverende. Smerte er et omfattende tverrvitenskaplig og internasjonalt forskningsfelt. Smerteforskningen ved SU er økende i omfang og bredde og er unik på landsbasis innenfor høgskolesystemet. Forskningen spenner over et vidt felt som inkluderer både akutte smertetilstander og ulike former for kronisk og vedvarende smerte. Forskningsfokuset er innrettet både mot beskrivelser, kartlegging og intervensjoner for å lindre smerte. Viktige samarbeidspartnere innen dette området er University of San Francisco (UCSF), Radiumhospitalet–Rikshospitalet HF, Aker universitetssykehus og St. Olavs Hospital, Trondheim.
Satsningsområdene for forskningen vil være knyttet til utfordringer ved i større grad å kombinere forskningstilnærminger, samt utvikle samarbeid med ulike forskningsmiljøer for å få økt kunnskap om smertens forekomst og karakteristika innenfor nye områder. Med bakgrunn i økt kunnskap om smertemekanismer og det å leve med smerte i ulike livsløpsfaser og sosiokulturelle kontekster, skal det utvikles nye og bedre intervensjoner for å lindre smerte. Måler er at avdelingen befinner seg i forskningsfronten nasjonalt og i økende grad også internasjonalt.