Samfunnmessige behov og krav

Aktuelle utfordringer innen helsevesenet er knyttet til endringer i folkehelsen, bl a til økende antall eldre, endringer i sykdomsbildet der flere lever lenger med kroniske sykdommer, at flere som får psykiske problemer, ulike livsstilssykdommer, ulikhet i helse og konsekvensene av økt globalisering (Visjon Helse 2015).  De medisinsk-teknologiske nyvinninger gir mer effektive og mer kostbare behandlinger, en stadig mer kompleks og spesialisert helsetjeneste og nye informasjonskanaler for pasienter.

Det vil bli behov for mer omsorg og hjelp til egenmestring, et bedre psykisk helsevern, bedre rusbehandling og forbedret tilbud til kronisk syke og eldre. Sykepleiere og helsearbeidere vil ha en sentral funksjon i dette arbeidet.

I Nasjonal helseplan (2007-2010) fremkommer mål om å øke forskningsaktiviteten i helsetjenesten, hvor forskning fra flere fagområder og fagdisipliner ønskes. Godt samarbeid mellom helsetjenesten, og universitets- og høgskolesektoren vektlegges. Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til omsorgstjenestene og eldreomsorgen er et prioritert område, bl a innenfor temaene opplevd lidelse, livskvalitet og mestring ved kroniske lidelser, psykisk helse, i rusmiddelomsorgen, og i forebygging og rehabilitering.

Det er behov for å bedre samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For å styrke pasienter som er avhengig av tjenester fra begge instanser, bør informasjon og veiledning til pasienter med langvarig eller kronisk somatisk sykdom, funksjonshemming og psykisk lidelse bedres. Det er også behov for mer forskning på områder som er samhandlingskrevende, som rus, psykisk helsevern, særlig knyttet til å utvikle bedre metoder for samhandling (”Fra stykkevis til helt, NOU 2005”).

Eldreomsorg er en stor utfordring i dag og vil bli en av fremtidens store omsorgsutfordringer når antallet eldre over 80 år vil fordobles i løpet av de neste 35 årene (Omsorgsmeldingen 2006). Den sterkeste tilveksten vil skje fra 2020. For å møte disse utfordringene må deler av forsknings- og utviklingsarbeidet i SU være rettet mot omsorgstjenestene og eldres helse og levekår. Eldre lever lenger enn før, med flere og mer sammensatte helseproblemer og større omsorgsbehov. Det er derfor nødvendig med en styrking av kunnskapsgrunnlaget for god eldreomsorg i bachelorutdanningen, med et særlig fokus rettet mot de mest hjelpetrengende eldre i sykehjem og i hjemmebaserte omsorgstjenester. Samtidig er flere pasienter som er innlagt i sykehus også eldre enn tidligere. Dette innebærer i seg selv et økt behov for kunnskaper om aldringsprosessers innvirkning på sykdomsprosesser, samt på nye helsefremmende strategier i helsetjenesten.