175.6 kb | Nr.1_Vern_av_biologiske_verdier_i_sjoen.pdf
18 november 2004 14:26
På land har det de siste 30 årene foregått en utstrakt kartlegging og verdifastsetting av naturområder. Tilsvarende systematisk kunnskap om hvor de verdifulle marine områdene er lokalisert langs kysten mangler vi. Havforskningsinstituttet ønsker å bidra til å kartlegge og kartfeste viktige biologiske verdier i sjøen, dvs. kystnære fiskeressurser, slik som gyteplasser og oppvekstområder for marine larver og yngel, vegetasjonsforhold og marine naturtyper. Det skal i første omgang gjøres gjennom Tvedestrandsprosjektet, som ferdigstilles i januar 2003.
|
|
129.1 kb | Nr.2_Verdens_storste_dypvannskorallrev_oppdaget_ved_Rost.pdf
18 november 2004 14:26
Havforskningsinstituttet har funnet og kartlagt det som viser seg å være det største dypvannskorallrevet noensinne av Lophelia -typen. Det ligger på en bratt og ulendt del av eggakanten utenfor Røst i Lofoten, nord for Trænadypet. Det er 35 km langt og flere km bredt. Det ligger på mellom 300 og 400 meters dyp.
|
|
196.8 kb | Nr.3_Kysttorsk_Genetiske_analyser_paaviser_lokale_bestander.pdf
18 november 2004 14:26
En ny genetisk studie av torsken langs Skagerrakkysten, fra Østfold til Vest-Agder, er gjennomført. Resultatene viser store genetiske forskjeller mellom individuelle torsker, men også at torsker fra samme lokalitet er mer lik hverandre genetisk. Dette tyder på at kysttorsken er delt inn i separate, lokale bestander som bare i begrenset omfang blander seg med hverandre.
|
|
127.1 kb | Nr.4_Ny_sensor_for_noyaktig_maaling_av_botnkontakt_og_traaletid.pdf
18 november 2004 14:26
Måling av nøyaktig tauetid eller tauedistanse er viktig for utrekning av sveipt areal eller avsilt volum i tokta for mengdemåling av torsk og hyse med botntrål. Særleg har dette blitt meir aktuelt når dei statistiske analysane av historiske data viser at ein oppnår ein klar gevinst i presisjon ved å nytta enda kortare tauetid enn dei 30 minutta vi nyttar i dag på kvar stasjon.
|
|
153.5 kb | Nr.5_Norsk-arktisk_torsk_Eggmengdae_og_aarsklassestyrke.pdf
18 november 2004 14:26
Rekrutteringa av norsk-arktisk torsk er svært variabel. Mange faktorar verkar inn på kor stor overlevinga blir frå gyting til tre år gamal torsk. No vil Havforskingsinstituttet samle all kunnskapen til ein ny prognosemodell som skal brukast i bestandsberekningane av norsk-arktisk torsk.
|
|
200.5 kb | Nr.6_Kolossale_folgjer_av_ein_ekstra_varmegrad.pdf
18 november 2004 14:26
Høg sjøtemperatur i Barentshavet og Norskehavet gir god rekruttering og høg vekst hos dei fleste fiskebestandar. Dette skuldast eit innfløkt samspel mellom fleire fysiske og biologiske tilhøve. Ein fattig varmegrad ekstra kan auke torsken sitt loddekonsum med heile ein million tonn lodde. Slikt blir det torskevekst av.
|
|
157.9 kb | Nr.7_Kan_vi_dyrke_fjordane_vaare.pdf
18 november 2004 14:26
Kan vi auke produksjonen i fjordane våre ved å skape ei kunstig oppstrøyming av næringssalt frå djupare vasslag? Inst i Lysefjorden i Rogaland skal dette no testast ut. Her vil det bli etablert eit ferskvassdrive blandingssystem for å få det næringssaltrike vatnet opp, for dermed å få ein mykje større og meir stabil algeproduksjon i dei øvre vasslaga. Lukkast vi med dette forsøket, kan det skape grunnlag for m.a. dyrking av skjel i elles næringsfattige norske fjordar.
|
|
|
188.0 kb | Nr.9_Godt_og_rikt_kystmiljo_Ren_mat.pdf
18 november 2004 14:26
Havforskningsinstituttet skal være en kunnskapsleverandør for ansvarlig bruk av mulighetene i kystsonen og har opprettet et eget Senter for kystsone for bedre å kunne ivareta denne oppgaven.
|
|
|
150.7 kb | Nr.11_Slutt_paa_bifangst_av_sei_og_torsk_i_sildetraal.pdf
18 november 2004 14:26
Fangstseksjonen ved Havforskingsinstituttet fekk god nytte av si lange røynsle med bruk av skiljerist i trål då dei i løpet av to fiskesesongar greidde utvikla ei rist som i praksis sorterer ut all bifangst av stor sei. Det viser seg også at tapet av sild er lik null.
|
|
179.0 kb | Nr.12_Notfanga_torsk_best_til_oppdrett.pdf
18 november 2004 14:26
Ved å bruka not i staden for snurrevad, oppnår ein høg overleving av torsk og symjeblæra vert ikkje punktert. Dermed kan ein unngå mellomlagring av torsk i flatbotna merdar. Torsken kan dermed lagrast på eller nær fangstfeltet i vanlege seilagringsposar. Ved å fora slik torsk over sommaren, kan ein forsyna marknaden med fersk torsk ut over hausten og vinteren.
|
|
145.3 kb | Nr.13_Perspektiver_for_havbeite_i_Norge.pdf
18 november 2004 14:26
Hummerfisket i Norge er i dag på et minimum i forhold til for ca. 60 år siden. Da utgjorde fangstene 30–40 % av det totale uttaket i Europa. Fisket har derfor liten kommersiell betydning, men i kystområdene er det stor interesse for å bygge opp bestandene igjen.
|
|
|
