218.3 kb | Nr.17.05_Mareano_startet_Tromsoflaket.pdf
31 January 2006 09:49
I slutten av oktober startet MAREANOprogrammet
kartleggingen av havbunnen
i nord. Rundt 1000 km2
på Tromsøfl aket ble kartlagt med
høy kvalitet. Tidligere i år bevilget
Regjeringen fem millioner kroner
til oppstarten av det tverrfaglige
programmet, og i statsbudsjettet for
2006 er det lagt inn 23,6 millioner
kroner.
sensitive områder med planlagt aktivitet, som Snøhvit
og Goliat.
Behovet for kunnskap om biologiske forhold i
området Lofoten–Barentshavet er dokumentert i et
vedlegg til miljø- og ressursbeskrivelsen utarbeidet
av Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt i
forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet.
En kombinasjon av kartlegging, overvåking og
forskning er nødvendig for å oppnå en god forståelse
av prosessene i området og for å oppnå bedre |
|
519.0 kb | Nr.16_Nodavirus_-_et_forvaltningsproblem.pdf
08 August 2005 14:16
Nodavirus kan gi sykdom (VER) hos laks, kveite, torsk og piggvar, og vi trenger et føre-var-prinsipp for å unngå at sykdommen sprer seg. Vi trenger også sikker kunnskap om hvor utbredt nodavirus er både i ville og oppdrettede populasjoner. For fl ere fi skearter fi ns det symptomfrie bærere av viruset, og sykdomsutbrudd alene gir ikke tilstrekkelig informasjon om virusets utbredelse. Det er grunn til å spørre om dagens forvaltning av denne sykdommen er egnet til å hindre at VER blir et stort problem. |
|
5.6 mb | Nr.15_Vannrammedirektivet.pdf
08 August 2005 14:14
EUs rammedirektiv for vann skal gi retningslinjer for en helhetlig vannforvaltning innenfor EU og i de enkelte land. Direktivet skal fungere som et minimumskrav, dvs. at hvert enkelt land kan lage strengere krav enn det som er skissert i rammedirektivet. |
|
5.7 mb | No.15_The_EU_Water_Framework_Directive.pdf
08 August 2005 14:15
The EU Water Framework Directive is intended to provide a set of guidelines for integrated management of water resources in the European Union and its individual member states. The Directive will function as a set of minimum requirements, i.e. each individual country may draw up more stringent requirement than those set out in the Framework Directive. |
|
711.3 kb | Nr.14_Sporing_av_romt_oppdrettslaks.pdf
08 August 2005 14:13
Ifølgje fiskeriforvaltinga er det knytt stor uvisse til kor mykje laks som faktisk rømer frå norske oppdrettsanlegg. Kor kjem dei frå, rømlingane, og kva er den relative fordelinga av rapportert og urapportert røming? Innleiande arbeid ved Havforskingsinstituttet har vist at DNA-markørar og nyutvikla statistiske testar i mange tilfelle gir høve til identifisering av laks med god presisjon. |
|
381.2 kb | Nr.13_Bedre_bedovelse_av_fisk.pdf
08 August 2005 14:12
All håndtering av fi sk omfatter rutiner
som kan påføre fi sken stress. Den
fysiologiske stressresponsen hos fi sk
likner responsen til høyere virveldyr,
som for eksempel pattedyr, både når
det gjelder akutt og kronisk stress. Hos
høyere virveldyr vet vi at smerte, eller
frykten for smerte, er en meget sterk
stressfaktor. Om også fi sk er i stand til
å føle smerte og frykt er det imidlertid
motstridende oppfatninger om. |
|
510.0 kb | Nr.12_Produksjon_av_torskeyngel_i_poll.pdf
08 August 2005 14:12
Havforskningsinstituttets feltstasjon
Parisvatnet i Øygarden har vært
den viktigste pådriveren for oppdrett
av torsk i Norge. Feltstasjonen var
lenge landets eneste produsent av
torskeyngel og er fortsatt blant de
ledende torskeyngelprodusentene i
Norge. Ved poll-metoden lever yngelen
fritt i vannmassene uten noen form for
innhenging til de på et senere tidspunkt
fanges inn og overføres til merd. |
|
1.5 mb | Nr.11_Marine_verneomraader.pdf
08 August 2005 14:10
Et rådgivende utvalg har foreslått at
36 områder tas med i første fase av en
nasjonal marin verneplan. Områdene
spenner i størrelse fra 5 til 3450
km2, og de fl este ligger i kystsonen.
Representativitet og særegenhet har
vært hovedkriterier ved utvelgelsen av
områdene. De skal bl.a. kunne tjene
som referanseområder for forskning og
overvåking. |
|
1.6 mb | No.11_Marine_protected_areas_in_Norway.pdf
08 August 2005 14:11
An advisory committee has proposed the inclusion of 36 areas in the fi rst phase of a Norwegian national marine conservation plan. The areas concerned range in size from fi ve to 3450 square kilometres, and most of them lie within the coastal zone. Representativeness and distinctive qualities have been the most important criteria involved in the selection of these areas, which are intended also to serve as reference areas for research and monitoring. |
|
363.9 kb | Nr.10_Merking_av_oppdrettslaks_-_kva_no.pdf
08 August 2005 14:05
Rømd oppdrettslaks omfattar både rapporterte rømingar der rømingskjelda er kjent, og røming som ikkje er meldt inn til Fiskeridirektoratet. Ein har relativt god oversikt over den rømde laksen som blir rapportert inn til fiskeristyresmaktene med omsyn til omfang, årsak og rømingskjeldene si geografiske fordeling. Merking av oppdrettslaks kan vera eit verkemiddel for å gje betre innblikk i kor omfattande den urapporterte røminga er, og kor denne fisken kjem frå. |
|
346.6 kb | Nr.9_Havbeite_-_forskning_for_utvikling_av_en_miljovennlig_naering.pdf
08 August 2005 14:03
Hva vil det si for vårt kystmiljø å drive havbeite med kamskjell og hummer? Den nye havbeiteloven gir muligheter til å utvikle en fremtidig næring uten uønskede virkninger på miljøet. Havforskningsinstituttet har defi nert potensielle virkninger, og har startet arbeidet med å fremskaffe nødvendig kunnskap for på best mulig måte kunne gi råd til forvaltningen. |
|
349.0 kb | No.9_Sea_ranching.pdf
08 August 2005 14:04
What would sea ranching of scallops and lobsters mean for our coastal environment? The new Sea Ranching Act offers the prospect of developing a future industry free of undesirable impacts on the environment. The Institute of Marine Research has defi ned potential impacts, and has started work on acquiring the knowledge that will be needed to provide the best possible advice to the authorities. |
|
|
428.0 kb | No.8_Sea_lice_-_can_we_breed_resistant_salmon.pdf
08 August 2005 14:02
Together with Aqua Gen AS, scientists at the Institute of Marine Research (IMR) in Bergen are investigating the possibility of reducing the vulnerability of farmed salmon to lice through selective breeding. |
|
279.3 kb | Nr.7_Torsken_er_et_skolelys.pdf
08 August 2005 13:58
Det er en populær myte at fisk bare kan huske noen få sekunder. Dette skulle tilsi at fisken hadde en dårlig evne til læring. Våre forsøk har vist at torsk ikke har problemer med å huske sammenhenger de har lært tre måneder tidligere. |
|
283.5 kb | Nr.7_Cod_are_smarter_than_you_thought.pdf
08 August 2005 14:00
There is a popular myth that fish can only remember anything for a few seconds, which suggests that they are poor learners. Our experiments have shown that cod have no problems in remembering associations that they had learned three months previously. |
|
532.2 kb | Nr.6_Lakselus_spres_med_strommen.pdf
20 June 2005 14:07
Havforskningsinstituttet har kombinert forskning på biologi og fysisk oseanografi for å finne ut hvor lakselusa drar etter at den er klekket ut i havet. Havstrømmene tar den med seg, men lakselusa er ikke en helt passiv passasjer. Ikke kan den reise i ubegrenset tid heller. Den er på jakt etter en vert, og finner den ikke det, er den dødsdømt. |
|
|
287.8 kb | Nr.4-2005_Modellering_og_observasjoner.pdf
06 April 2005 10:09
Numeriske modeller er et nyttig verktøy når det gjelder å forstå prosesser i havet, og de gir informasjon om den oseanografiske situasjonen til enhver tid uavhengig av observasjoner. Havforskningsinstituttet har slike modeller for alle norske havområder, og sammen med nye observasjoner gir disse ny og verdifull informasjon om tilstanden i havet. Her presenteres noen resultater fra Barentshavet. |
|
372.3 kb | Nr.3_Vaar_i_sjen.pdf
17 March 2005 10:42
Hvert år er det en våroppblomstring av planteplankton langs kysten vår dominert av en algegruppe som kalles kiselalger. De er uten fl ageller (svømmetråder), og kan derfor ikke svømme. Kiselalgenes våroppblomstring er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for det nye dyrelivet i havet hvert år. Vi vet at den kommer, men ikke nøyaktig når eller hvilke arter som vil dominere. I Sør-Norge topper våroppblomstringen seg gjerne i mars, i Nord-Norge i april. Den kommer gjerne litt tidligere innover i fjordene enn ute ved kysten. Tidspunkt, størrelse og varighet av kiselalgenes våroppblomstring er mye styrt av værforhold, og kan derfor variere betydelig fra år til år. |
|
556.7 kb | Nr.2_Genetikk-ekspressen.pdf
07 March 2005 10:01
Hvordan skille kysttorsk fra skrei – hurtig og effektivt? Havforskningsinstituttet har utviklet en hurtigmetode for gentesting! Ved hjelp av én spesiell DNA analyse, såkalt PanI-analyser, kan vi i løpet av 24 timer få svar på hvilken type torsk man har fått i fangsten. Metoden prøves ut under årets skreitokt i Lofoten. |
|
1054.7 kb | Nr.1_Vil_avdekke_torskens_hemmeligheter.pdf
19 January 2005 10:22
Norges forskningsråd lyser nå ut midler til et nasjonalt forskningsprogram for å kartlegge torskens arvemasse (genomet). Havforskningsinstituttet har vært en av initiativtakerne til programmet, som vil bli viktig både for å få til lønnsomt torskeoppdrett og for å ta vare på de ville torskebestandene. |
|
|
