2.0 mb | Nr_11-Japansk_rdalge_i_spredning_Graciliaria_vermiculophylla.pdf
22 November 2004 13:01
De viktigste mekanismene bak
introduksjoner av marine arter er
menneskelig aktivitet, som skipsfart
og akvakultur. Enkelte av de
introduserte artene har tilsynelatende
bedre vekstvilkår i sine nye
omgivelser, og mange formerer og
sprer seg raskt. Nå er en ny rødalge
fra Stillehavet i rask spredning
langs vestkysten av Europa. Det er
sannsynlig at arten vil etablere seg i
norsk farvann i nær fremtid. |
|
464.9 kb | Nr.9_Hvordan_har_oppdrettsfisken_det.pdf
18 November 2004 14:26
“Har denne fisken hatt et godt liv?”
Oppdrettsnæringens kunder stiller stadig
oftere dette spørsmålet til selgerne. Hvis ikke
fiskens velferd kan dokumenteres, blir det
ingen handel. |
|
430.7 kb | No_9_What_is_Life_Like_for_a_Farmed_Fish.pdf
18 November 2004 14:26
“Has this fish had a good life?” is the
question that aquaculture customers are
asking more frequently than before. In the
future, the well-being of the fish during
production may need documentation or there
will be no sale. |
|
508.1 kb | Nr.8_Ishavssel_Fra_ungeproduksjon_til_kvoter.pdf
18 November 2004 14:26
Mars er kastetid for grønlandssel. Da
samles dyrene i store mengder på drivis,
relativt konsentrert i både tid og rom, for
å kaste unger, dvs. føde. Dette er en viktig
tid for de som skal beregne størrelsen på
grønlandsselbestanden. Den er nemlig
basert på hvor stor ungeproduksjonen er.
Så mens hunnene kaster og hannene
slåss, surrer det rundt dem av båter,
helikoptre og fly fylt med vitebegjærlige
forskere. |
|
532.4 kb | Nr.7_Forste_fiskefarty_bygd_som_forskingsplattform.pdf
18 November 2004 14:26
For Noreg, med ei stor økonomisk sone
og store ressursar både innan olje og fisk,
er overvaking av marine ressursar og
miljø ei viktig oppgåve. Krava om
berekraftig hausting og tilstrekkeleg
overvaking vert stendig strammare,
medan tilgang på ressursar for å
gjennomføre oppgåvene ikkje alltid
følgjer med slike skjerpa krav. |
|
530.5 kb | No_7_Fishing_Vessel_as_a_Research_Platform.pdf
18 November 2004 14:26
Monitoring the marine resources and the
environment is vital for Norway, with
such huge resources spread throughout
an extensive economic zone. Demands for
sustainable harvesting and adequate
monitoring are becoming ever more
stringent, while the availability of the
resources needed to carry out these tasks
does not always match the sharpened
requirements. |
|
350.8 kb | Nr.6_Rekepopulasjoner_i_Nordost-Atlanteren.pdf
18 November 2004 14:26
Norge er den eneste rekenasjonen i
Nordøst-Atlanteren som ikke fastsetter
kvoter for sine rekebestander. Mangelen
på en aktiv norsk forvaltning av de
viktige rekebestandene i Barentshavet,
Svalbardsonen og ved Jan Mayen har
delvis skyldtes begrenset informasjon om
rekebestandene i disse områdene. |
|
259.9 kb | Nr.5_Kan_plankton_brukes_til_fiskefor.pdf
18 November 2004 14:26
Produksjonsvolumet i fiskeoppdrett har økt
betraktelig i løpet av de senere år. Dersom
denne veksten fortsetter, vil det snart bli
mangel på de tradisjonelle fiskeråstoffene
som brukes i oppdrettsfôrene. |
|
251.9 kb | No_5_Could_We_Use_Plankton_for_Fish_Feed.pdf
18 November 2004 14:26
The volume of carnivorous aquaculture
production has increased significantly over
the past few decades. If the tendency
continues, we will soon be faced with
shortages of the raw materials traditionally
used in aquaculture feedstuffs, fishmeal
and oil. |
|
454.9 kb | Nr.4_Gaar_vi_mot_en_ny_istid.pdf
18 November 2004 14:26
Er Golfstrømmen i ferd med å reduseres,
slik at Nord-Europa går mot en ny istid?
Slike spekulasjoner har versert i flere år.
Men det er langt mer som tyder på en
motsatt utvikling. |
|
744.9 kb | Nr.3_Hver_fjord_sin_torskebestand.pdf
18 November 2004 14:26
For å få en fornuftig forvaltningsplan for
en fiskeart må vi kjenne til om arten er
oppdelt i lokale grupper, og i hvilken grad
disse representerer uavhengige, sjølrekrutterende
bestander eller populasjoner. |
|
|
329.6 kb | Nr.1_Hva_spiser_torsken_til_middag.pdf
18 November 2004 14:26
Mesteparten av torsken vi kjøper i
butikken i Norge, har tilbrakt store
deler av livet i Barentshavet, der
den er en viktig del av økosystemet.
Organismene i et økosystem
påvirker hverandre mest ved å spise
hverandre. Derfor gir svaret på
spørsmålet ”Hvem spiser hvem, og
hvor mye?” viktig informasjon om
hvordan økosystemet fungerer. |
|
383.3 kb | No_1_What_Do_Cod_Have_For_Dinner.pdf
18 November 2004 14:26
Most of the cod we buy in the shops in
Norway have spent much of their lives in
the Barents Sea, where they are an
important part of the ecosystem. The
different organisms in any ecosystem
affect each other mostly by eating each
other. So the answer to the question
“Who eats whom, and how much?” can
provide us with important information
about how an ecosystem operates. |
|
|
