Legemiddelverkets vurdering av legemidlet Glukosamin.
Glukosaminpreparater med markedsføringstillatelse i Norge: Se legemiddelfakta.
Legemiddelverkets sammenfatning og vurdering
Flere legemidler som inneholder glukosamin er det siste året godkjent i Norge for lindring av symptomer ved mild til moderat artrose. I enkelte land har glukosamin vært tilgjengelig som legemiddel i mange år, mens det i andre land har vært markedsført som et kosttilskudd. Godkjenningen bygger på rent bibliografisk dokumentasjon, dvs. basert på gjennomgang av publiserte studier. Flere glukosaminpreparater har markedsføringstillatelse i Norge, se oversikt under legemiddelfakta. Ikke alle disse er per i dag markedsført. De ulike preparatene består av ulike salter i litt ulike styrker, men er vurdert som likeverdige. Alle glukosaminpreparater er reseptpliktige i Norge.
Den medisinske behandlingen ved artrose er symptomlindrende. I tillegg til vektkontroll og opptrening benyttes i dag paracetamol ved behov eller intermitterende bruk av NSAIDs inklusive COX-2 hemmere (1). Glukosamin kan være et alternativ, og ser ut til å gi en langsomt innsettende og moderat symptomlindrende effekt ved mild til moderat artrose. Studiene er hovedsakelig gjort på pasienter med kneartrose. Det er ikke gjort studier av effekt ved alvorlig artrose. Langtidsstudier antyder at glukosamin i tillegg til å lindre symptomene ved artrose også kan redusere nedbrytning av leddbrusken (2,3), men den kliniske nytten av denne effekten er ikke klarlagt. Det er gjort sammenlignende studier med ibuprofen, men ingen direkte sammenlikninger med andre NSAIDs, ASA eller paracetamol. Det er heller ikke gjort tilstrekkelige undersøkelser i forhold til behandling i kombinasjon med andre midler.
Glukosamin er ikke egnet til akutt behandling, da virkningen først kommer etter 2-4 uker. Det bør vurderes å avslutte behandlingen dersom pasienten ikke har fått effekt etter seks uker.
Glukosamin har vært vurdert å ha en gunstig bivirkningsprofil, men bivirkningsprofilen har ikke vært systematisk undersøkt. I Norge er det kun meldt noen få og lite alvorlige bivirkninger etter at glukosamin ble markedsført som et legemiddel. I andre land er det imidlertid kommet enkelte meldinger om økt kolesterol og blodpropper som har oppstått under glukosaminbehandling (4). Det er ikke mistanke om at glukosamin i seg selv kan forårsake blodpropper, men glukosamin ser ut til å kunne påvirke kolesterolnivået hos noen pasienter (5). Det anbefales derfor kontroll av kolesterolnivå før oppstart av og under behandling med glukosamin. Interaksjonsdata og prekliniske studier vedrørende sikkerhet ved graviditet mangler. Ytterligere studier er nødvendig for å bekrefte langtidseffekt og sikkerhet av behandling med glukosamin.
Særlig overvåking
Glukosamin vil bli satt på Legemiddelverkets liste over legemidler under særlig overvåking, spesielt med tanke på risiko for økt blodsukkernivå og hyperkolesterolemi. |
Indikasjon
Lindring av symptomer ved mild til moderat artrose.
Dosering
Glukosaminpreparatene har ulik styrke (400 eller 625 mg glukosamin), og tas som 2 x 625 mg eller 3 x 400 mg daglig, som gir en døgndose på 1200 eller 1250 mg glukosamin daglig.
Eldre: Det kreves ikke dosereduksjon ved behandling av eldre.
Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon: Det er ikke utført kliniske studier på mennesker med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, og derfor kan det ikke gis anbefalinger om dosering.
Barn: Glukosamin bør ikke gis til barn og unge under 18 år.
Klinisk effekt
Virkningsmekanisme
Glukosamin forekommer naturlig i kroppen hos mennesker og dyr. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er ikke klarlagt, men endogent glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken.
Glukosamin utvinnes fra kitin i skalldyr eller fremstilles syntetisk. Virkestoffet i alle preparater på det norske markedet er utvunnet fra skalldyr. I den kliniske dokumentasjonen inngår ulike salter av glukosamin, men de fleste studiene er utført med glukosaminsulfat. De ulike saltene betraktes som likeverdige.
Hovedstudier til grunn for godkjenningen
I en langtidsstudie (3 år) ble 212 pasienter med kneartrose randomisert til 1500 mg glukosaminsulfat daglig eller placebo (2). De som fikk 1500 mg glukosaminsulfat daglig hadde i gjennomsnitt en liten, men signifikant mindre reduksjon i knebrusk enn pasientene i placebogruppen (målt ved knespaltebredde) etter 3 år. Dette antyder at glukosamin mulig kan redusere strukturell leddskade ved kneartrose. Bruskreduksjon ble målt også etter et års behandling, men forskjellen var da ikke signifikant. Det ble også målt signifikant mindre smerter og bedre bevegelighet i glukosamingruppen enn i placebogruppen. Senere har en annen studie over 3 år med 202 pasienter vist tilsvarende resultater (3), men den kliniske nytten av denne effekten på leddbrusken er ikke klarlagt.
3 placebokontrollerte studier (4-24 uker) inkluderte totalt ca 450 pasienter (6,7,8). Statistisk signifikante forskjeller i bevegelighet (målt med Lequesne indeks) og smerte er sett i to av disse. Den tredje studien viste ikke signifikant forskjell mellom glukosamin og placebo ved 8 ukers behandling. (6)
3 studier over 4 til 12 uker, med totalt ca 250 pasienter, sammenlignet glukosaminsulfat 1500 mg mot ibuprofen 1200 mg per dag (9,10,11). Smerte, grad av hevelse og leddfunksjon ble vurdert. Man fant i disse studiene ingen forskjell i effekt mellom glukosaminsulfat 1500 mg og ibuprofen 1200 mg/dag.
Effekten av glukosamin er ikke sammenlignet med paracetamol, ASA eller COX-2 hemmere.
Det er behov for større sammenlignende studier mellom glukosamin og andre preparater. I GAIT-studien (USA) undersøkes effekten av glukosamin alene og i kombinasjon med kondroitin, hos 1500 pasienter med kneartrose, mot placebo og celekoksib. Resultatene forventes
i løpet av 2005.
Metaanalyser
Det er utført to metaanalyser (12,13) der effekten av glukosamin på smerter og bevegelighet hos pasienter med lett til moderat kneartrose er sammenlignet med placebo og ibuprofen. For å sammenligne effekt som er målt med ulike metoder, bruker metaanalysene som primært effektmål ”Standard Mean Difference” (SMD), der 0,8 tilsvarer stor effekt, 0,5 tilsvarer moderat effekt og 0,2 tilsvarer en svak effekt.
Cochrane-analysen (12) omfatter 16 randomiserte kliniske studier fram til 1999. I 12 av 13 placebokontrollerte studier viste glukosamin en signifikant bedre effekt enn placebo. SMD for smerter sammenlignet med placebo var 1,40, som svarer til en definert stor effekt. SMD for funksjon målt med Lequesne indeks (underekstremiteter) var 0,63. I fire studier ble glukosamin sammenlignet med NSAIDs (ibuprofen eller piroksikam). Glukosamin viste her effekt på linje med eller litt bedre enn moderate doser NSAIDs. Cochrane-analysen konkluderer med at glukosamin har en symptomlindrende effekt på smerter og gir bedret bevegelighet ved kneartrose.
Mc Alindon metaanalyse (13) omfatter seks kliniske studier av minst fire ukers varighet, der glukosamin viste en moderat men signifikant større effekt enn placebo mht. smerter og bevegelighet. Det påpekes flere metodeproblemer og dårlig dokumentasjon i studiene, slik at estimater for effekt kan være for høye. Analysen konkluderer likevel med at glukosamin gir en moderat effekt og lite bivirkninger, og har en plass
i behandlingen av artrose.
Sikkerhet og bivirkninger
Vanlige bivirkninger er bl.a. hodepine, tretthet, mavesmerter, dyspepsi, diaré, forstoppelse og kvalme. Mer sjelden sees allergisk utslett, kløe og erytem. Prekliniske data antyder at glukosamin kan ha en blodglukoseøkende effekt. Dette er ikke rapportert i kliniske studier. Diabetikere anbefales likevel kontroll av blodsukkernivået ved behandling med glukosamin.
Gravide og ammende kvinner bør ikke bruke glukosamin, da dokumentasjon mangler. Interaksjonsstudier er ikke utført, det anbefales derfor forsiktighet ved kombinasjon av glukosamin med andre legemidler.
Økt kolesterol og blodpropp har vært rapportert som mulige bivirkninger i svært sjeldne tilfeller (4). Det er ikke grunnlag for å mistenke at glukosamin i seg selv kan forårsake blodpropper, men det ser ut som glukosamin kan påvirke kolesterolnivået hos noen pasienter (5). Det anbefales derfor kontroll av kolesterolnivå før oppstart av og under behandling med glukosamin.
På oppfordring fra europeiske legemiddelmyndigheter har produsenter av glukosamin forpliktet seg til å gjøre flere kliniske studier for å undersøke nærmere effekten på blodlipider og kardiovaskulær sikkerhet.
Kontraindikasjoner
Skalldyrallergi
Farmakokinetikk og farmakodynamikk
Glukosamin er et kroppseget stoff. Tilførsel av glukosamin gir målbare konsentrasjoner i plasma over endogent nivå. Se preparatomtalen for nærmere detaljer (14).
Legemiddelfakta Glukosaminpreparater med norsk markedsføringstillatelse: ATC-kode: M01 AX05
Virkestoff: Glukosamin
|
| Preparater | Firma | Lm.formog styrke | Inneholder |
| Glucosamin Pharma Nord | (Pharma Nord) | Kapsel 400 mg | Glukosaminsulfat |
| Glucosamin Ferrosan | (Ferrosan) | Tablett 400 mg | Glukosaminsulfat |
| Movere | (Antula) | Tablett 625 mg | Glukosaminhydroklorid |
| Glukosamin Chephasaar | (Chephasaar) | Tablett 400 mg | Glukosaminhydroklorid |
| GlukosaminMezina | (Mezina) | Tablett 400 mg | Glukosaminsulfat |
| Gluxine | (Recip) | Tablett 400 mg | Gukosaminsulfat |
| Pris: Ett års behandling med glukosamin koster cirka 2700 kr ved dosering 3 x 400 mg eller 2 x 625 mg daglig. |
Dokumentasjonsgrunnlag
Anmeldelsen er basert på SPC (Summary of Product Characteristics/Preparatomtale) og publiserte studier, se litteratur.
Magnhild Berge
Seniorrådgiver, cand.med
Avdeling for legemiddelbruk
Litteratur
- Terapianbefaling for behandling av artrose (pdf-format)
- J. Y. Reginster et al; "Long-term effects of glucosamine sulphate on osteoarthritis progression: a randomised, placebo-controlled clinical trial"; The Lancet. Vol 357; Jan 27 2001.
- Pavelka, K. et al. Glucosamine sulfate use and delay of progression of knee osteoarthritis. Arch Intern Med 2002;162: 2113–2123.
- Insitutut for rationel farmakoterapi. Glukosamin og forhøjet kolesterol. (22. mars 2005)
- Lislevand, Harald. Glukosamin og økt kolesterolnivå. (2004-12-17)
- Houpt, J. B., et al., Effects of glucosamine hydrochloride in the treatment of pain of osteoarthritis of the knee. J. Rheumatol., 1999. 26:p.2423–2430.
- Noack, W., et al., Glucosaminesulphate in osteoarthritis of the knee. Osteoarthritis an Cartilage, 1994. 2: p.51–9.
- Hughes, R. And A. Carr, A randomized, double-blind, placebo-controlled trial of glucosamine sulphate as an analgesic in osteoartritis of the knee. Rheumatology, 2002. 41: p. 279–284.
- Qui, G.X., et al., Efficacy and safety of glucosamine sulfate versus ibuprofen in patients with knee osteoarthrits. Arzneim. Forschung, 1998. 48 (1)(5): p. 469–474.
- Muller-Fassbender, H, et al., Glucosamine sulfate compared to ibuprofen in osteoarthritis of the knee. Osteoarthrits and Cartilage, 1994. 2:p.61–9.
- Thie, N.M.R., H.G. Prasad, and P.W Major, Evaluatione of glucosamine sulfate compared to ibuprofen for the treatment of temporomandibular joint osteoarthritis: a randomized double-blind controlled 3 month clinical trial. J.Rheumatol, 2001.28: p.1347–1355.
- Cochrane Review: Towheed, T. E., et al., Glucosamine therapy for treating osteoarthritis; Cochrane Library, Issue 3, 2001. Oxford.
- Mc Alindon, T. E., et al., Glucosamine and chondroitin for treatment of osteoarthritis. A systematic quality assessment and meta-analysis. JAMA, 2000. 283 (11): p. 1469-1475.
- SPC/preparatomtaler for de ulike preparatene