De siste dagene er det blitt hevdet i pressen at forbruket av reseptfrie avføringsmidler i Norge har steget sterkt de siste fem årene. En av årsakene til stigningen skulle være at barn bruker slike midler for å slanke seg.
Det er imidlertid ikke riktig at bruken av avføringsmidler har steget vesentlig de siste årene. Oppslagene i pressen bygger på økning i salget uttrykt i kroner, noe som først og fremst skyldes prisstigning, og ikke økning i virkelig forbruk.
Hvis vi ser nærmere på de forskjellige gruppene av avføringsmidler finner vi følgende:
- Kontaktlaksantia er legemidler som får tarmen til å tømme seg fortere. Det er særlig disse legemidlene som har et misbrukspotensiale hos personer som vil slanke seg eller lider av anoreksi eller bulimi. Fra 1998 til 2002 gikk antallet brukere av disse legemidlene ned fra cirka 52 000 brukere på årsbasis til cirka 50 000. Legemidler som tilhører denne gruppen blir ikke solgt utenom apotek.
- Osmotisk virkende laksantia gjør avføringen bløtere og gjør dermed tarmtømmingen lettere. Disse midlene regnes for å være forholdsvis harmløse, og har så langt Legemiddelverket vurderer det ikke noe vesentlig misbrukspotensiale. Fra 1998 til 2002 gikk antallet brukere opp fra cirka 58 000 til 74 000.
- Volumoppfyllende avføringsmidler som blant annet omfatter linfrø og loppefrø selges på apotek, i helsekostforretninger og dagligvarehandel. Det finnes ingen pålitelig oversikt over salget av disse legemidlene totalt. De regnes for å være uskadelige og uten noe misbrukspotensiale.
- Klystermidler brukes først og fremst for å tømme tarmen hos pasienter med uttalt forstoppelse eller før undersøkelse av tykktarmen, eller kirurgiske inngrep. Slike midler kan misbrukes av pasienter med anoreksi og bulimi. Forbruket har vært helt uendret i perioden 1998–2002.
Samlet har antallet brukere av avføringsmidler øket fra cirka 110 000 i 1998 til cirka 124 000 i 2002, særlig gjennom at bruken av de mest skånsomme og ufarlige midlene har økt.
Det har vært en nedgang i bruken av de midlene som har størst misbrukspotensiale.
Legemiddelverket er klar over at det finnes unge mennesker som misbruker slike midler for å slanke seg. Slike midler misbrukes også av pasienter med anoreksi og bulimi. Men det er ikke et stort antall, og ut fra forbrukstallene er det ikke snakk om noen epidemi av feilbruk.
Ingen ønsker en utvikling i retning av økt forbruk på feilaktig grunnlag av disse midlene. Legemiddelverket mener at forebygging er et viktig tiltak. Helsesøstre i skolen og skoleleger bør være oppmerksomme på problemet og gi informasjon til elevene. Leger i allmennpraksis bør bli flinkere til å spørre om bruk av avføringsmidler hos gutter og jenter som sliter med overvekt eller er undervektige. Dessuten har apotekene anledning til å stanse salg av reseptfrie legemidler dersom apoteket har mistanke om at middelet vil bli misbrukt. Det blir også gjort i noen tilfeller. Se egen sak på hjemmesiden til Legemiddelverket om apotekenes adgang til å stanse salg av reseptfrie legemidler ved mistanke om misbruk.
Kontaktperson