E. coli-utløst diaresykdom: Antibiotika øker risiko for komplikasjoner hos barn

I Sverige har man ca. 100 tilfeller i året, i Finland ca. 80 og i Danmark ca. 20. Det har vært uklart hvilken plass antibiotika har i behandlingen av EHEC-pasienter. Antibiotika har ikke effekt på varigheten av diaré eller på risiko for utvikling av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) og trombocyttopeni (1, 2). En mulig virkningsmekanisme for økt risiko etter antibiotikabruk er frisetting av toksiner fra skadde bakterier i tarmen, økt absorpsjon av toksin og dermed økte systemiske effekter. Fra USA oppgis at cirka 15% av barn med EHEC får HUS innen 14 dager etter start av diaré. Det er meldt om tre tilfeller av HUS hos barn i Norge, ingen dødsfall.

En studie fra USA på 71 barn under ti år med gastroenteritt forårsaket av Escherichia coli O157:H7 viser at antibiotikabehandling øker risikoen for utvikling av HUS (3). Totalt fikk ni barn slik behandling, fem av disse utviklet HUS. Blant de 62 barna som ikke fikk antibiotika var det også fem som utviklet HUS. I multivariatanalysen fremstod antibiotikabehandling som en selvstendig risikofaktor for utvikling av HUS med en relativ risiko på 17.3 (2.2 – 137).

I terapianbefalingen “Behandling av infeksiøse diarésykdommer” utgitt av SLK i juni 1999 anbefales det at man ikke bør behandle pasienter med EHEC med antibiotika (4, 5). Denne anbefalingen er nå styrket med hensyn til pasienter under ti år.

William Bredal, seniorrådgiver, seksjon for medisinsk utredning
Steinar Madsen, overlege, seksjon for medisinsk etterkontroll