Palliativ medisin er fagfeltet som tar seg av behandling, forskning og fagutvikling hos pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn 9–12 måneder.
Tradisjonelt har fagfeltet i hovedsak omfattet pasienter med kreftsykdom. Behandlingsprinsippene er også relevante for andre sykdomsgrupper, for eksempel progressive nevrologiske sykdommer.
Målet for all palliativ behandling er å gi pasienten og hans/hennes familie best mulig livskvalitet. Diagnostikk og målrettet behandling vil være avhengig av hvor pasienten er i sykdomsforløpet. Spesielt i livets avslutningsfase vil det være en utfordring for legen, sammen med pasienten, å veie den forventede behandlingseffekten mot en eventuell forringelse av livskvalitet på grunn av intensiv diagnostikk og legemiddelbivirkninger. Klinisk symptomdiagnostikk bør alltid ligge til grunn for symptomatisk behandling. Det er også avgjørende med en god monitorering og dokumentering både av symptomenes omfang og grad, før og etter start av behandling, og av eventuelle bivirkninger.
Pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid har mange plager. Utfordringene er sammensatte, og det er derfor nødvendig med et multiprofesjonelt behandlingsteam for å hjelpe pasienten og familien best. Ofte vil det kreve samarbeid mellom flere medisinske spesialiteter. Det er viktig at familien (om den ønsker) er involvert i pleien av pasienten. Samlet krever dette at legen har store og gode kommunikasjonsevner.
Dokumentasjonen med hensyn til palliativ behandling er begrenset. Anbefalingene bygger derfor på noen få randomiserte studier, åpne kliniske studier og klinisk erfaring fra denne og andre pasientgrupper.
Terapianbefaling