2004-10-13 Meldingen er utgått
Bakgrunn
I forbindelse med Norges deltakelse i en utvidet EØS-avtale på legemiddelområdet, vil EUs lovgivning på legemiddelovervåking bli implementert i norsk lovverk. I den forbindelse ønsker Statens legemiddelkontroll (SLK) å klargjøre en del momenter om hvilke endringer dette vil medføre i forhold til dagens praksis. Meldingen erstatter melding nr. 5/97 (Krav til innehavere av markedsføringstillatelse (MT) om rapportering av bivirkninger ved alminnelig bruk av legemidler (ikke klinisk utprøvning)).
Rammelovgivning i EU
Rådsforordning 2309/93
Kommisjonsforordning 540/95
Rådsdirektiv 75/319/EØF
Rådsdirektiv 93/39/EØF
Rådsdirektiv 94/40/EØF
Bivirkningsrapportering - Krav til markedsføringsinnehaver (MT-innehaver)
Til grunn for krav om bivirkningsrapportering vil SLK følge EUs retningslinjer på området:
- Note for Guidance on Procedure for Competent Authorities on the Undertaking of Pharmacovigilance Activities (CPMP/PhVWP/175/95 Rev.1)
- Notice to Marketing Authorisation Holders Pharmacovigilance Guidelines (CPMP/PhVWP/108/99)
- Conduct of Pharmacovigilance for Medicinal Products Authorised through the Mutual Recognition Procedure
- Conduct of Pharmacovigilance for Centrally Authorised Products (CPMP/183/97)
Retningslinjene har hjemmel i EUs rammelovgivning på legemiddelovervåking.
Hva skal meldes til SLK ?
For bivirkningsrapportering skilles det mellom preparater godkjent etter EUs sentrale prosedyre (Central Procedure, CP-preparater) og preparater godkjent etter den gjensidige anerkjennelsesprosedyren (Mutual Recognition Procedure, MRP-preparater), herunder nasjonalt godkjente preparater.
Felles for CP-preparater og MRP-preparater (inkludert nasjonale preparater):
Alle mistenkte og alvorlige bivirkninger oppstått i Norge som MT-innehaver blir meddelt av forskrivende helsepersonell skal registreres og umiddelbart, og senest 15 dager etter mottak av opplysningene, rapporteres til SLK.
Alle mistenkte, alvorlige og uventede bivirkninger oppstått utenfor EØS-området som MT-innehaver blir meddelt av forskrivende helsepersonell skal registreres og umiddelbart, og senest 15 dager etter mottak av opplysningene, rapporteres til SLK.
Alle mistenkte, alvorlige eller ikke-alvorlige bivirkninger (uavhengig av opphavsland) skal registreres og på oppfordring eller i form av samlerapporter (som periodevise sikkerhetsrapporter, Periodic Safety Update Report) oversendes SLK. Krav til oversendelse av periodevise sikkerhetsrapporter er nærmere beskrevet i de ovennevnte retningslinjer. Det må i tillegg bemerkes at periodevise sikkerhetsrapporter skal oversendes SLK senest 60 dager etter sluttpunkt for innsamlingsperioden (data lock-point).
For bivirkningsinformasjon fra andre kilder og sikkerhetsstudier henvises det til EUs retningslinjer eller nærmere retningslinjer fra SLK.
Særskilte tilleggskrav for CP-preparater:
Alle mistenkte, alvorlige og uventede bivirkninger oppstått utenfor EØS-området som MT-innehaver blir meddelt av forskrivende helsepersonell skal registreres og umiddelbart, og senest 15 dager etter mottak av opplysningene, rapporteres til EMEA.
Alle mistenkte, alvorlige eller ikke-alvorlige bivirkninger (uavhengig av opphavsland) skal registreres og på oppfordring eller i form av samlerapporter (som periodevise sikkerhetsrapporter, Periodic Safety Update Report) oversendes EMEA. Krav til oversendelse av periodevise sikkerhetsrapporter er nærmere beskrevet i de ovennevnte retningslinjer. Det må i tillegg bemerkes at periodevise sikkerhetsrapporter skal oversendes EMEA senest 60 dager etter sluttpunkt for innsamlingsperioden (data lock-point).
Hvordan behandler SLK mottatte meldinger?
EUs retningslinjer stiller krav til gjensidig utveksling av bivirkningsinformasjon. Dette innebærer at SLK har forpliktelser til å videreformidle bivirkningsinformasjon som mottas fra forskrivende helsepersonell eller MT-innehavere. Også her skilles det mellom bivirkninger rapportert for preparater godkjent etter EUs sentrale prosedyre og preparater godkjent etter den gjensidige anerkjennelsesprosedyren, herunder nasjonalt godkjente preparater.
Felles for CP-preparater og MRP-preparater (inkludert nasjonale preparater):
Alle mistenkte og alvorlige bivirkninger oppstått i Norge som SLK blir meddelt av forskrivende helsepersonell (eller MT-innehavere) skal registreres og umiddelbart, og senest 15 dager etter mottak av opplysningene, rapporteres til MT-innehaveren. Bivirkningsmeldingene SLK videresender skal være så komplette som mulig, men det er ikke krav til å ha foretatt en formell evaluering før utsendelse.
Alle mistenkte, alvorlige eller ikke-alvorlige bivirkninger som SLK blir meddelt av forskrivende helsepersonell (eller MT-innehavere) skal registreres og bli gjort tilgjengelig for videresending (som enkeltrapporter eller "bivirkningsdataliste") til MT-innehavere, EMEA og medlemslandene. Kun meldinger som er evaluert av SLK er aktuelle for videresending.
SLK vil også videresende meldinger til Verdens helseorganisasjon (WHO) i henhold til retningslinjen "Principles of Providing the World Health Organisation with Pharmacovigilance Information (CPMP/PhVWP/053/98)".
Særskilte tilleggskrav for CP-preparater:
Alle mistenkte og alvorlige bivirkninger oppstått i Norge som SLK blir meddelt av forskrivende helsepersonell (eller MT-innehavere) skal registreres og umiddelbart, og senest 15 dager etter mottak av opplysningene, rapporteres til EMEA. Bivirkningsmeldingene SLK videresender skal være så komplette som mulig, men det er ikke krav til å ha foretatt en formell evaluering før utsendelse.
Hvordan skal bivirkningsrapporter oversendes SLK ?
EU utarbeider i samarbeid med legemiddelindustrien og andre legemiddelkontroller standardiserte (ICH) formater for bivirkningsrapportering. På sikt skal rapporteringen foregå elektronisk.
Rapportskjemaer som er akseptable for SLK og EMEA (for CP-preparater) skal brukes. MT-innehavere oppfordres til å bruke internasjonalt aksepterte formater. Inntil videre ønsker SLK at rapporter innsendes i papirformat.
For mer utfyllende detaljer og annen informasjon henvises det til retningslinjene.
Preparatstatus - overgangsordninger for tilkobling til EU-prosedyrer
I forbindelse med Norges deltakelse i den utvidete EØS-avtalen vil det bli overgangsordninger for preparatenes status:
- EU-markedsføringstillatelse i sentral prosedyre utstedt før Norges deltakelse blir gjeldende i Norge ved første femårsfornyelse i EU.
- EU-markedsføringstillatelse i sentral prosedyre utstedt etter Norges deltakelse blir også gjeldende i Norge. Den overstyrer dermed en eventuell nasjonal norsk markedsføringstillatelse.
- Overgangsordninger for MRP-/nasjonale preparater vil ikke ha betydning for bivirkningsrapporteringen da det ikke skilles mellom disse preparatene.
Det vil med andre ord være ulik status for enkelte preparater (CP-preparater i EU) mellom Norge og EU-landene også etter Norges deltakelse. Diskrepansen vil gjelde inntil EU-fornyelsen (maksimalt 5 år) foreligger. I denne perioden vil preparatene regnes som nasjonalt godkjente og kravene til bivirkningsrapportering vil være som for andre nasjonalt godkjente preparater.
Definisjoner (i henhold til EUs retningslinjer):
Mistenkt bivirkning: Skadelige og/eller utilsiktete reaksjoner av legemidler anvendt ved doser som normalt brukes til mennesker med sikte på forebyggende behandling, diagnose, behandling av sykdom eller endring av fysiologiske funksjoner. Bivirkningen antas å ha en kausal sammenheng med legemiddelet.
Alvorlig bivirkning: Bivirkning som har medført død, livstruende sykdom, vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne eller funksjonskapasitet, sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold.
Ikke alvorlig bivirkning: Bivirkning som ikke klassifiseres som alvorlig i henhold til definisjonen for alvorlige bivirkninger.
Uventet bivirkning: Bivirkning som ikke er nevnt i preparatomtalen. Inkludert er bivirkninger hvis natur, alvorlighetsgrad eller forløp/sluttresultat er i uoverensstemmelse med informasjonen i preparatomtalen. Definisjonen inkluderer også klasseeffekter som er nevnt i preparatomtalen, men som ikke er spesielt beskrevet for det aktuelle preparatet.
Helsepersonell: Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter og sykepleiere. For rapportering av bivirkninger ved humanpreparater skal rapportøren ha forskrivningsrett.
Medlemslandene: EØS-landene
EMEA: The European Agency for the Evaluation of Medicinal Products. Det europeiske kontor for legemiddelvurdering.
STATENS LEGEMIDDELKONTROLL
Gro Ramsten Wesenberg
Harald Lislevand
Rådgiver
Vedlegg
Sendt til:
Legemiddelfabrikanter og representanter
Norges Apotekerforening
Legemiddelindustriforeningen
Legemiddelgrossistforeningen (LGF)
Nasjonalbibliotekavd. i Rana
NMD avd. Trondheim
Holtung AS
Europharma AS
Felleskatalogens redaksjon
Statens helsetilsyn, avd. for apotek og legemidler
Norges Farmaceutiske Forening
Legemiddelparallellimportørforeningen
Statens institutt for folkehelse
Norsk Medisinaldepot AS
Tamro Distribution AS
VESO AS
Institutt for farmakoterapi