Kriterier for tryggere behandling med NSAIDs og Cox-2-hemmere

Når en lege skal behandle en pasient som har leddgikt eller slitasjegikt er det viktig at nytte og risiko vurderes for den enkelte pasient før behandlingen starter. Legemiddelverket håper leger og pasienter opplever regelverket som ryddig og greit å forholde seg til. Legemiddelverket ønsker at pasienter skal få den tryggest mulige behandling, samtidig som de får hjelp for sine plager.

Fra 1. mai 2005 kan Cox-2-hemmere ikke lenger forskrives direkte på blå resept. Pasienter kan fremdeles få preparatene etter individuell søknad. Resepter som er skrevet ut før 1. mai er gyldig for én gangs ekspedering. Etter dette må pasienten kontakte sin lege for en nærmere vurdering om behandlingen skal fortsette. Grunnlaget for endring av regelverket er blant annet at Cox-2-hemmere har vist seg å gi en økt risiko for bivirkninger fra hjerte- og karsystemet. Preparatene skal derfor ikke gis til pasienter som kan behandles med andre typer medikamenter.

Alle NSAIDs kan gi ulike former for fordøyelsesplager, og det vanligste er smerter i magen. Dersom disse plagene blir av en slik grad eller varighet at pasient og lege blir enige om at det er nødvendig å prøve et annet medikament, anbefales det i første omgang at en prøver ut et annet NSAIDs. De ulike NSAIDs har ulike bivirkninger og mange pasienter kan reagere mot ett eller to preparater, men tåle andre. Pasienter som får vedvarende plager til tross for bytte av NSAID, bør henvises til undersøkelse av magesekk og tolvfingertarm (rtg. Ø+V+D eller gastroskopi). På denne måten vil disse pasientene få en sikker diagnose.

Dersom det påvises magesår og pasienten ikke har infeksjon med helicobacter pylori, bør pasienten slutte med NSAIDs. Pasienten bør da få protonpumpehemmer inntil såret er grodd. Deretter kan pasienten få behandling med NSAID kombinert med protonpumpehemmer eller misoprostol, eller forsøke Cox-2-hemmer. Pasienter som har etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom, bør ikke få Cox-2-hemmer. Dersom pasienten får påvist infeksjon med helicobacter pylori skal dette behandles med antibiotika på vanlig måte. I slike tilfeller trenger ikke såret ha noen sammenheng med NSAID-behandlingen.

Dersom pasienter som er under behandling med NSAIDs eller Cox-2-hemmer får blod i avføringen, med eller uten samtidige magesmerter, skal behandlingen straks avsluttes. Pasienten bør henvises til snarlig endoskopisks undersøkelse. Slike pasienter har ikke lang ventetid for undersøkelse, og det er viktig at de undersøkes videre for å få korrekt diagnose og behandling.

Det finnes en del pasienter som nå står på Cox-2-hemmere, og som tidligere har fått ubehag ved bruk av NSAIDs uten at det har vært gjort noen nærmere undersøkelser. De som bare har forsøkt ett NSAIDs tidligere kan prøve andre NSAIDs for å se om han/hun tåler dette.

Noen pasienter har tidligere hatt mageblødning eller fått påvist blod i avføringen under behandling med NSAIDs. Dersom disse pasientene ikke ble undersøkt grundig på dette tidspunktet, eller først ble undersøkt etter avsluttet behandling, vil
disse komme inn under refusjonskriteriet

For disse pasientene har legen valget mellom å gi protonpumpehemmer eller misoprostol kombinert med NSAIDs, eller å gi Cox-2-hemmer. Denne pasientgruppen skal ikke settes rett tilbake på NSAIDs. Her må legen i samarbeid med pasienten vurdere den totale risiko for mage- og tarm, samt hjerte- og karbivirkninger.

 

Kontaktpersoner:
Bjørg Nitteberg Sørensen, seniorrådgiver
Bjorg-nitteberg.sorensen@legemiddelverket.no

Lars Granum, seniorrådgiver
lars.granum@legemiddelverket.no