Følgende fire influensavaksiner vil bli markedsført i Norge i sesongen 2005/2006:
| Fluarix «GSK»: |
vaksine mot influensa (inaktivert, splittvirus) |
| Influvac «Solvay»: |
vaksine mot influensa (inaktivert, overflateantigen) |
| Vaxigrip «Sanofi Pasteur MSD»: |
vaksine mot influensa (inaktivert, splittvirus) |
| Vaxigrip Junior «Sanofi Pasteur MSD»: |
vaksine mot influensa (inaktivert, splittvirus) |
Legemiddelverket er avhengig av å få tilsendt sertifikat utferdiget av det europeiske myndighets-laboratoriet som har kontrollert vaksinen før produksjonspartifrigivelse kan utstedes. Ifølge regelverket har Legemiddelverket syv dager på seg til dette arbeidet, men i praksis er det vanligvis utført i løpet av én arbeidsdag.
På bakgrunn av oppmerksomheten rundt kvikksølvholdige vaksiner til barn kan nevnes at ingen av influensavaksinene på markedet i Norge i sesongen 2005/2006 inneholder tiomersal som konserveringsmiddel, men Fluarix kan inneholde meget små rester av tiomersal fra fremstillingsprosessen (inntil 1,25 mikrogram organisk bundet kvikksølv per dose).
Influensa
Influensa er en virussykdom som sprer seg raskt og gir opphav til omfattende sesongmessige epidemier. I vinterhalvåret rammes mellom 225 000-900 000 nordmenn av influensa, med høyest insidens hos barn og ungdom. Komplikasjoner, først og fremst bakterielle pneumonier, er imidlertid mest vanlig hos pasienter med kroniske hjerte-/karsykdommer og/eller luftveissykdommer, samt hos eldre (> 65 år).
Vaksinasjon viktigst
Det viktigste tiltaket for å begrense de medisinske konsekvensene av influensa er årlig profylaktisk vaksinasjon av risikogruppene (faktarute 1). Den beskyttende effekten av vaksinen er påvirket av hvor god overensstemmelse det er mellom vaksinestammene og de sirkulerende stammer og pasientens immunforsvar. Ny vaksinasjon må gjennomføres før hver influensasesong på grunn av den kortvarige, stammespesifikke beskyttelsen. Det tar om lag to uker å utvikle optimal immunitet etter vaksinasjon.
Faktarute 1. Risikogrupper for influensa
- Voksne og barn med:
- alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet - kroniske hjerte-/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt - sykdommer eller medisinering som gir nedsatt infeksjonsresistens - diabetes mellitus
- Beboere på aldershjem, sykehjem og pleiehjem
- Andre personer over 65 år
Det kan være aktuelt å vaksinere helsepersonell som tar hånd om pasienter i risikogruppene og helsepersonell som skal ta hånd om syke under en eventuell influensaepidemi. |
Hva er influensavirus?
Influensavirus er et RNA-virus tilhørende familien Orthomyxoviridae og forekommer i tre typer. Det er type A og B som forårsaker epidemiene, mens type C bare gir milde symptomer fra øvre luftveier. Influensavirus har to overflateantigener: hemagglutinin, som bidrar til virusets binding til reseptorer på celleoverflater, og neuraminidase, som bidrar i forbindelse med frisetting av nydannede viruspartikler fra infiserte celler. Begge antigenene kan endres fortløpende, og denne antigene driften er årsaken til influensavirusets evne til å forårsake epidemier.
Virusstammer i influensavaksinen for sesongen 2005/2006
For at influensavaksinen skal ha størst effekt, må den inneholde de mest aktuelle variantene av de tre influensavirus som stadig sirkulerer: to influensa A-virus -A(H3N2) og A(H1N1) - og influensa B-virus. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler årlig sammensetningen av kommende sesongs influensavaksine på bakgrunn av data om den antigene driften innsamlet av influensalaboratoriene som deltar i WHOs verdensomspennende influensa-overvåkingsnettverk. På bakgrunn av WHOs internasjonale overvåking samt oppdatert epidemiologi i EU, har Committee for Human Medicinal Products (CHMP), etter råd fra Biotechnology Working Party’s Ad hoc Influenza Working Party, sluttet seg til WHOs anbefaling for sammensetningen av influensavaksinen for 2005/2006-sesongen for den nordlige halvkule. Anbefalte influensavirusstammer er angitt i faktarute 2.
Faktarute 2. Sammensetning av trivalent influensavaksine
- en A/New Caledonia/20/99 (H1N1))-lignende virusstamme (som for sesongen 2004/5)
- en A/California/7/2004 (H3N2)-lignende virusstamme (ny av året)
- en B/Shanghai/361/2002-lignende virusstamme (som for sesongen 2004/5)
På bakgrunn av kryssreaksjoner og dyrkingsforsøk i egg kan følgende virusstammer aksepteres for vaksineproduksjon:
a. Reassortant virus IVR-116, som er fremstilt fra A/New Caledonia/20/99 som en A/New Caledonia/20/99-lignende stamme
b. Reassortant virus NYMC X-157 som er fremstilt fra A/New York/55/2004, som en A/California/7/2004-lignende stamme
c. B/Jiangsu/10/2003, som er en B/Shanghai/361/2002-lignende stamme |
Randi Winsnes,
dr. philos., seksjonssjef
randi.winsnes@noma.no
Andre kontaktpersoner
Unni Haddeland, unni.haddeland@noma.no
Anne Dybwad, anne.dybwad@noma.no