"Kvalifisert person" - Helsetilsynets fortolkninger.

Administrativ praksis

For kvalifisert person etter tilvirkningsforskriften vil Statens helsetilsyn ha følgende administrative praksis:

Kvalifisert person må ha utdanning som krevet i forskrift om tilvirkning av legemidler, § 8, og relevant praksis av tilstrekkelig varighet, jf forskriften, fra

• foretak med tillatelse til tilvirkning av legemidler, innenfor den del av virksomheten som omfatter kvalitetskontroll eller kvalitetssikring av legemidlene

og/eller

• laboratorier eller andre kontrollinstanser som er godkjent av Statens helsetilsyn for - og innenfor den del av virksomheten som omfatter - kvalitativ analyse av legemidler, kvantitativ analyse av virksomme stoffer eller kvalitetskontroll eller kvalitetssikring av legemidler

og/eller

• offentlige kontrollinstanser med forvaltningsansvar for norsk legemiddellovgivning, innenfor den del av virksomheten som omfatter kvalitativ analyse av legemidler, kvantitativ analyse av virksomme stoffer eller kvalitetskontroll eller kvalitetssikring av legemidler.

 

Kvalifisert person må utover ovennevnte basiskrav kunne dokumentere tilstrekkelig innsikt innenfor virksomhetens spesialområder, herunder erfaring fra kvalitetssikring av disse funksjoner. Erfaringen bør ikke være for gammel.

For bedrifter som kun driver ompakking/ometikettering vil en person med utdanning som krevet i forskriften, men som ikke fyller forskriftens krav til praksis, etter særskilt vurdering av vedkommendes dokumenterte kompetanse, kunne godkjennes av Statens helsetilsyn som kvalifisert person.

For bedrifter som driver svært spesialiserte tilvirkningsoperasjoner vil personer som ikke fyller forskriftens krav fullt ut, etter særskilt vurdering av vedkommendes dokumenterte kompetanse innen farmasøytisk kvalitetssikring, kombinert med kompetanse innen firmaets spesialområde, kunne godkjennes av Statens helsetilsyn som kvalifisert person.

For tilvirkere av andre legemidler enn farmasøytiske spesialpreparater og andre bruksferdige legemidler, eksempelvis tilvirkere av aktive farmasøytiske substanser (råvarer), vil personer med formelt (etter tilvirkningsforskriften) utilstrekkelig utdanningsbakgrunn, men med annen relevant utdanning og praksis, kunne godkjennes som kvalifiserte personer, forutsatt dokumentasjon av vedkommendes kompetanse innen farmasøytisk kvalitetssikring og firmaets spesialområder.

En godkjenning av kvalifisert person i samsvar med ovenstående tre avsnitt vil bare gjelde så lenge vedkommende innehar den aktuelle stillingen og gir ingen føringer for vurderingen av vedkommendes eventuelle egnethet som kvalifisert person i annen farmasøytisk virksomhet.

For personer som søkes godkjent etter direktivenes overgangsordninger (75/319/EØF artikkel 24; 81/851/EØF artikkel 32) vil det bli gjort individuelle vurderinger i samsvar med direktivenes tekst og ovennevnte krav til praksis og kunnskap.

For kvalifisert person etter grossistforskriften vil Statens helsetilsyn ha følgende administrative praksis:

For bedrifter som utøver samtlige eller de fleste oppgaver som dekkes av grossistforskriften, kreves cand pharm- eller tilsvarende utdanning.

/

Med begrepet "tilsvarende" utdanning forstås her utenlandsk farmasiutdanning som kan likestilles med cand pharm-utdanningen.

For bedrifter som ikke har eget lager av salgsvarer, men som oppbevarer mindre mengder legemidler i bedriftens egne lokaler (vareprøver, legemidler til klinisk utprøvning, returvarer e l) og for bedrifter som overhodet ikke håndterer legemidler, men står som eier av legemidler lagret hos godkjent grossist, stilles ikke spesifikke krav til utdanning. Det forutsettes imidlertid at behandlingen av alle saker som berører legemidlers kvalitet og sikkerhet fremgår av et instruksverk og at ansvaret for slike saker er tillagt en bestemt person (bestemte personer) i firmaet. Instruksverket bør være etablert i samråd med en kvalifisert person og skal være godkjent av kvalifisert person hos de tilvirkere eller grossister/importører bedriften representerer eller som har levert legemidlene bedriften omsetter.

Rene salgs- eller informasjonsbedrifter, som ikke formelt eier noe legemiddellager eller på noen måte fysisk håndterer legemidler, faller utenfor grossistforskriftens område og trenger derfor ikke søke godkjenning fra Statens helsetilsyn. Dette fritar imidlertid ikke for ansvaret for å etablere pålitelige rutiner for formidling av informasjon vedrørende legemidlers kvalitet og sikkerhet (salgsstopp/tilbaketrekking), med mindre man har inngått avtale med grossisten(e) om at slik informasjon formidles via andre kanaler. Slike rutiner og eventuelle avtaler med tredjepart om overtakelse av ansvar bør etableres i samråd med en kvalifisert person og skal være godkjent av kvalifisert person hos de tilvirkere eller grossister/importører bedriften representerer eller som har levert legemidlene bedriften omsetter.

For bedrifter som etter ovennevnte bestemmelser skal ha farmasøyt som kvalifisert person, men som har for liten aktivitet til å kunne ha en heltidsansatt farmasøyt, er det adgang til å ansette kvalifisert person i deltidsstilling. Poststørrelsen skal stå i forhold til den aktivitet firmaet driver innen de relevante deler av legemiddelområdet, slik at den kvalifiserte personen har tilstrekkelig innsikt i og innflytelse over forhold som berører legemidlenes kvalitet. Tilknytning av kvalifisert person på konsulentbasis, tilkalling ved behov e l vil neppe bli akseptert annet enn som midlertidige ordninger.

Kvalifisert person må utover ovennevnte basiskrav kunne dokumentere tilstrekkelig iikt innenfor virksomhetens spesialområder, herunder kompetanse i kvalitetssikring av disse funksjoner. Erfaringen bør ikke være for gammel.

Utfyllende kommentarer

Begrepene "fullmektig" vs "kvalifisert person"

DL>Et generelt prinsipp innen EØS-området er at det ikke kan kreves fullmektiger i de ulike land hvor bedriften måtte ha etablert filialer. Helsetilsynet vil i utgangspunktet være skeptisk til en tilsvarende forståelse av QP-ordningen. Frigivning av legemidler for salg/bruk er en ansvarsfull oppgave og det må vanligvis stilles krav om at vedkommende som forestår frigivningen, har god innsikt i produksjonen av de aktuelle legemidler. Helsetilsynet vil ikke anbefale at det etableres en sterkt sentralisert QP-ordning i større foretak, idet vi vil frykte at avstanden til den praktiske virkelighet i produksjon og kontroll vil kunne bli for stor til at den kvalifiserte person vil kunne ta et reelt faglig ansvar for frigivningen. I samsvar med alminnelige GMP-prinsipper (1.) 1. Jf tilvirkningsforskriften § 8, siste ledd og grossistforskriften, § 6, siste ledd. vil det for øvrig være opp til den enkelte bedrift å påse at man har et tilstrekkelig stort og kompetent personale i forhold til de oppgaver som utføres og at oppgavene utføres på faglig forsvarlig vis.

Erfaring fra "den del av virksomheten som omfatter kvalitetskontroll eller kvalitetssikring av legemidlene"

Etter Helsetilsynets oppfatning trenger ikke erfaring fra "den del av virksomheten som omfatter kvalitetskontroll eller kvalitetssikring av legemidlene" nødvendigvis være ensbetydende med "praksis fra kvalitetskontroll- eller kvalitetssikringsavdelingen".

Avgjørende for Helsetilsynets vurdering vil være det reelle innhold i stillingen, som beskrevet i stillingsinstruks e l, ikke stillingens organisatoriske plassering.

Spesiell fagkompetanse

Hverken grossistforskriften eller tilvirkningsforskriften stiller krav om at QP skal ha spesiell kompetanse i forhold til de produkter bedriften tilvirker. Det følger imidlertid av alminnelige GMP- eller GDP-prinsipper at hver enkelt ansatt skal ha tilstrekkelig kompetanse til å fylle sin stilling og at dette skal kunne dokumenteres. Forskriftenes formalkrav til QP vil derfor representere et minimumskrav, som eventuelt må utfylles med tilleggsopplæring i den enkelte bedrift.

Praksis fra legemiddeltilvirkning

Tilvirkningsforskriften - og norsk legemiddellovgivning for øvrig - skiller ikke mellom legemidler til human- og veterinærmedisinsk bruk, slik direktivene 75/319/EØF og 81/851/EØF gjør. (Norsk legemiddellovgivning skiller heller ikke mellom produksjon av "tradisjonelle" legemidler og biologiske produkter, slik tilfellet er i en del land.)

Etter Helsetilsynets oppfatning vil det ikke være nevneverdig forskjell på QPs oppgaver når det gjelder produksjon av legemidler til human-, respektive veterinærmedisinsk bruk. Det er da vanskelig å finne en faglig begrunnelse for å kreve praksis fra tilvirkning av legemidler spesielt til humanmedisinsk bruk for å oppnå godkjenning som QP for tilvirkning av legemidler til slik bruk, og tilsvarende for legemidler til veterinærmedisinsk bruk. I tråd med vår regulatoriske tradisjon vil vi derfor heller ikke stille krav til praksis spesielt fra tilvirkning av human-respektive veterinærlegemidler for å kunne frigi legemidler til human-, respektive veterinærmedisinsk bruk. Isteden kreves praksis fra relevant virksomhet innen legemiddelområdet kombinert med en vurdering av vedkommende QPs reelle kunnskaper innen sitt ansvarsområde.

For QP etter grossistforskriften er det ikke stilt krav til praksis.

Den kvalifiserte persons tilknytning til bedriften, stillingsstørrelse

For tilvirkere er det etter tilvirkningsforskriften stilt krav om å ha minst en QP til sin rådighet. Grossistforskriften krever at QP skal være ansatt i grossistbedriften. Forskriften gir ingen øvrige føringer m h t tilknytningsform eller stillingsstørrelse.

I begge tilfeller vil det for bedrifter som har en viss, men liten aktivitet innen det farmasøytiske området, være mulig å ha QP i deltidsstilling. Det sentrale element må være at QP har tilstrekkelig kontakt med virksomheten og innehar de nødvendige fullmakter til å kunne ha en reell innflytelse over de oppgaver QP skal ha ansvaret for. Som nevnt ovenfor vil en ordning med en QP som kontaktes "ved behov", neppe bli godtatt.

Begrepet "svært spesialiserte operasjoner", tilvirkning av ikke bruksferdige legemidler

Som eksempel på bedrifter som i en legemiddelfaglig sammenheng kan ses på som "svært spesialiserte", nevnes tilvirkere og distributører av medisinske gasser. Dokumentasjon av et tilfredstillende kvalitetssystem for gassproduksjonen generelt, kombinert med en god forståelse av de spesielle krav som må stilles til legemiddelproduksjon og -distribusjon, synes her å kunne kompensere for formalkravene til kvalifisert person. For å sikre at også de legemiddelfaglige elementer er ivaretatt i kvalitetssystemet, vil det kunne være aktuelt å stille krav om at dette skal etableres i samråd med en person som fullt ut fyller regelverkets krav til kvalifisert person.

Tilsvarende vurderinger m h t formalkravene til kvalifisert person må gjelde også for virksomheter som omfattes av tilvirkningsforskriften, men som ikke tilvirker farmasøytiske spesialpreparater eller andre bruksferdige legemidler. Dette innebærer i hovedsak videreføring av gjeldende praksis, f eks for råvaretilvirkerne.

Det gjøres oppmerksom på at tilvirkere av legemiddelpremiks beregnet for tilsetning til dyrefôr som er regulert av forskrift om fôrvarer og forskrift om fôrvarer til fisk (fôrvareforskriften), ikke er omfattet av gjeldende forskrift om forskrivning, tilvirkning og distribusjon m v av medisinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske organismer (medisinfôrforskriften). Dette fremgår av medisinfôrforskriftens definisjon av "legemiddelpremiks" og "medisinfôr" (§ 1-1) sammenholdt med bestemmelsene om forskriftens virkeområde (§ 1-2, tredje ledd). Legemiddelpremiksen som sådan er imidlertid omfattet av legemiddellovgivningen og det må stilles krav etter tilvirkningsforskriften for produksjon av slik premiks. Helsetilsynet vil imidlertid kunne vurdere å godkjenne kvalifisert person etter tilsvarende vurderinger som beskrevet i avsnittet medisinske gasser ovenfor. For tilvirkning av medisinfôr som omfattes av medisinfôrforskriften, gjelder kravet til cand pharm eller tilsvarende fullt ut (§ 4.2).

Helsetilsynet vil for øvrig vurdere forståelsen av begrepet "svært spesialiserte tilvirkningsoperasjoner" og behovet for cand pharm eller tilsvarende fra sak til sak.

Tiltredelse som QP, oppstart av ny virksomhet osv

Helsetilsynet opplever ikke sjelden å måtte ta stilling til en problematikk som følger med det å starte opp noe nytt: Siden man ikke kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap, får man ikke godkjenning, og siden man mangler godkjenning, kan man heller ikke få skaffet seg relevant kunnskap og erfaring.

Slike problemer løses vanligvis ved at bedriften fremlegger en plan for kompetanseutvikling, opptrapping av produksjon e l i startfasen. I denne perioden vil det være naturlig at bedriftens manglende egenkompetanse kompenseres ved at det etableres mer omhyggelige kontrollprosedyrer, at man støtter seg på innleid hjelp osv.

Det anbefales at bedrifter som kommer i slike situasjoner utvikler en plan for hvordan problemet kan løses på en forsvarlig måte og diskuterer denne med Helsetilsynet.

Apotek som engasjerer seg i oppgaver som vanligvis utføres av legemiddelindustrien

Apotek har vide fullmakter til å drive tilvirkning av legemidler. Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek med tilhørende retningslinjer for god tilvirkningspraksis (GMP) i apotek og for preparativt resepturarbeid regulerer denne virksomheten innenfor de rammer apotekene tradisjonelt har drevet sine produksjonsaktiviteter.

Statens helsetilsyn har brakt i erfaring at enkelte apotek på oppdragsbasis utfører arbeid som vanligvis utføres av farmasøytisk industri, f eks ometikettering, tilvirkning av legemidler til klinisk utprøvning mm. Muligheten vil dessuten kunne være til stede for at en apoteker skulle ønske å bruke apotekets produksjonsfasiliteter til å fremstille legemidler som søkes godkjent som farmasøytiske spesialpreparater.

I slike tilfeller, da apotek engasjerer seg i tilvirkning som vanligvis skjer i legemiddelindustrien, vil Statens helsetilsyn stille tilsvarende faglige krav til apoteket som vi ville ha stilt til en industribedrift med den samme type produksjon. I praksis vil altså forskrift om tilvirkning av legemidler og "industri-GMP" bli lagt til grunn, foruten at apoteket skal ha tillatelse for salg til andre kommersielle aktører, analogt med bestemmelsene om salg av apotekfremstilte legemidler til andre apotek (produksjonsapotekordningen), jf lov om drift av apotek m v av 21. juni 1963, § 5.

Virksomhet under kontrakt

Statens helsetilsyn har i de senere årene mottatt henvendelser fra en rekke personer som har ønsket å starte virksomhet innen legemiddelområdet. Enkelte av disse har hatt noe mangelfull innsikt i gjeldende regelverk og vi har da ofte anbefalt dem å søke samarbeid med mer kompetente foretak. Dette har i flere tilfeller resultert i en arbeidsdeling mellom foretakene, der salgs- og markedsaktivitene ivaretas av det nyetablerte selskap, mens f eks virksomhet som krever en kvalifisert person skjer på kontrakt hos det mer kompetente foretak.

Helsetilsynet er innstilt på at foretak som selv ikke besitter nødvendig kompetanse etter gjeldende regelverk, kan kjøpe tjenester fra kompetente leverandører. Ansvarsforholdet partene imellom skal da være avklart gjennom en skriftlig avtale.

Ikke sjelden viser det seg at disse avtalene er utilstrekkelige når det gjelder den kvalifiserte persons ansvar, i den forstand at tjenestekjøperen øyensynlig tror han har kjøpt alle de tjenester regelverket krever, mens leverandøren mener å ha påtatt seg et mer begrenset oppdrag.

I samarbeid med sentrale aktører, både på tjenestekjøper og -leverandørsiden, vil vi søke å utrede problemstillingen og meddele resultatene i et rundskriv. I mellomtiden oppfordres aktørene til å være nøye med å definere ansvarsforhold, særlig hva gjelder samsvar mellom oppdragsspesifikasjon og forutsetningene for et legemiddels markedsføringstillatelse, samt dokumentasjon og sporbarhet av produkter og tilvirkningsoperasjoner.

Forkortelser

GDP: Good Distribution Practice, god distribusjonspraksis
GMP: Good Manufacturing practice, god tilvirkningspraksis
QP: Qualified person, kvalifisert person

Ragnar Salmén
legemiddelinspektør

Kopi:
Legemiddelgrossistforeningen
Legemiddelindustriforeningen
Legemiddelparallellimportørforeningen
Norges Apotekerforening
Norges Farmaceutiske Forening
Sosial- og helsedepartementet
Statens legemiddelkontroll
Fylkeslegene